A-magasinet

«Håper du får korona og dør». Slike meldinger fikk Ulrikke Brandstorp etter Eurovision-skuffelsen.

Ulrikke Brandstorp satt hjemme og gråt i flere dager etter Eurovision-skuffelsen. I dag tror hun det var det beste som kunne ha skjedd henne.

  • Miriam Lund Knapstad
    Miriam Lund Knapstad
    Journalist

– Jeg tar et valg om å være positiv, hver dag.

Hun smiler overbevisende.

– Er ikke det en klisjé?

– Det er en kjempeklisjé. Men jeg har virkelig tro på at man kan styre hodet ganske mye. Det fungerer for meg!

Ulrikke Brandstorp ler høyt bak den svarte luggen. Det gjør hun stort sett hele tiden, en breial, hjertelig latter, «høhøhø».

– Da Eurovision ble avlyst, gråt jeg kjempemasse. Men det kler meg ikke å være sur. Jeg var lei av å være lei meg, kjente ikke meg selv igjen. Så en kveld bestemte jeg meg: «Nå skal jeg være glad.»

– Hvordan «bestemmer» man seg for å bli glad?

– Det høres kanskje ut som en klisjé, det også, men jeg visualiserer at positive ting skal skje. Jeg er god til å dagdrømme og se for meg det jeg håper på, og så kjemper jeg for målene mine. Hvis man i tillegg møter andre mennesker med åpenhet og et smil, får man mye igjen.

Hun sitter på en benk i Frognerparken, hun har nettopp skrevet tre autografer med hilsenen «Stor klem fra Ulrikke» med hjerter bak.

– Folk som sier at jeg bare har hatt medvind og flaks, tar feil, fortsetter hun bestemt.

– Flaksen kommer ikke til deg hvis du ikke jager mulighetene. Men folk flest ser meg gjerne bare synge og fjase i noen minutter oppe på en scene, men de skulle bare visst ...

– Hva skulle de visst?

– Hvor utrolig hardt jeg jobber.

Les hele saken med abonnement

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!