A-magasinet

Norske forbilder

Hvem gjør Norge bedre? Vi ba seniorene velge.

  • Lars Ditlev Hansen

DE GAMLE ER ELDST. De har livserfaring, kan se dagens Norge i et annet perspektiv enn yngre samfunnsaktører. «Hvem i dagens Norge imponerer deg mest og bidrar best til å gjøre landet bedre?» har A-magasinet spurt et utvalg nestorer fra ulike deler av samfunnet. Spørsmålet er helt åpent, uten føringer. Eneste krav er at de skal blinke ut én person, ingen grupper eller institusjoner. To peker ut utenriksministeren. Andres valg går i mange retninger. Personene seniorene imponeres over og setter mest lit til i samfunnet, er ikke alltid de mest åpenbare navn i dagsvinden. Ikke de yngste, hippe heller. De gamle er fortsatt eldst.

JONAS GAHR STØRE

Han bryr seg om alle

I Norge har vi det bra, men Jonas Gahr Støre bidrar til å gjøre noen hver av oss bedre. Han gjør noe med holdningene våre, er veldig kunnskapsrik og inngir tillit. Jeg fornemmer at han bryr seg. Det imponerer hvordan han på alle politiske områder – det være seg utenrikspolitikk, klima, sult og nød, naturkatastrofer og flyktninger – har kunnskap, er klar og presis og hjelper oss andre til å forstå ved å sette alt inn i en stor sammenheng.

Jeg fornemmer at han bryr seg; han bryr seg om alle som er rammet av sult, fattigdom, må flykte eller er rammet av det som er et av tidens største problemer, aids. Han mener det er vår alles plikt å bry oss.

Han har hatt flere betydningsfulle stillinger, ikke minst ved Gro Harlem Brundtlands side i Verdens helseorganisasjon og i Røde Kors, en organisasjon som står mitt hjerte nær. Jeg føler meg trygg på at de avgjørelsene han tar, er riktige. Han kunne vært utenriksminister for hvilken som helst regjering, gjerne vært gjenganger, ikke fordi han er fargeløs, men fordi han fremstår med integritet og soliditet. Som kvinne må jeg også kunne si at det er ganske all right at en meningsdanner og oppdrager og representant for landet tar seg godt ut. Dessuten er han ung nok til å kunne forandre oss også i fremtiden.

Valgt av Karen-Christine «Kim» Friele 73 år. Forfatter, aktivist for homofiles rettigheter. Leder og generalsekretær for Det norske forbundet av 1948 fra 1966 til 1989.

Enormt engasjement

Det må bli Jonas Gahr Støre. Han er den mest aktive utenriksministeren vi har hatt på mange år, og han gjør en uvanlig bra jobb, synes jeg. Han viser et enormt engasjement og favner bredt. Det dreier seg om mer enn nordområdene. Han ser stadig muligheter til å få frem Norges syn internasjonalt. Det er ikke enkelt for en utenriksminister fra et lite land. Men med Støre har Norge greid å markere seg internasjonalt.

Han viser også gode evner i Afghanistan-saken. Det er en vanskelig sak, det finnes ingen egentlig løsning, men Støre er der flink til å få frem de humanitære aspekter.

Noe av det siste som har imponert meg, er arbeidet han har startet i Utenriksdepartementet med prosjektet Reflekser – norske interesser i en globalisert verden. Han forsøker å få bredde i vår politikk i globaliseringen, og griper problemene bredt an. Jeg har selvfølgelig møtt ham, mange ganger. Første gang må ha vært under EU-striden i 1994 da han arbeidet for Gro Harlem Brundtland. Jeg var ikke den gang blitt spesielt oppmerksom på ham, det var heller omvendt. Han kontaktet meg, jeg tror det var fordi han ville jeg skulle engasjere meg mer i den pågående EU-striden enn jeg gjorde.

Valgt av Per Kleppe 85 år. Kleppepakkens far. Sosialøkonom og Arbeiderpartiet-politiker. Tidligere handelsminister, finansminister og planleggingsminister og generalsekretær i EFTA.

GRO HARLEM BRUNDTLAND

Den eneste med virkelig format

Vi har mange forskere og andre personligheter som har gjort seg bemerket internasjonalt, men for å få utrettet noe må man nesten være politiker. Våre politikere er imidlertid litt hjemmestrikkede. Den eneste som har virkelig format, er Gro Harlem Brundtland. Fremdeles har hun en god del å si og stor innflytelse gjennom det hun har gjort og står for.

Med arbeidet for bærekraftig utvikling og kampen mot tobakk har hun gjort en formidabel innsats. Og hun har gjort veldig mye for kvinnesaken internasjonalt ved at hun i 1986 startet det som beskrives som den første kvinneregjering.

Like etter opprettelsen av den regjeringen var jeg på en stor internasjonal kongress i Valencia. Intellektuelle fra hele Europa og Sør-Amerika var samlet der. Jeg oppdaget hvor lite den anglosaksiske verden teller i den spansktalende verden. Utenom Kjartan Fløgstad og meg var det ingen delegater fra Norden. Norge ble sett på som noe eksotisk oppe under Nordpolen. Men Gros inntreden hadde vakt oppmerksomhet. Det førte til at jeg i Valencia stadig ble intervjuet om henne og om hva som var spesielt med Norge. På samme tid leste jeg en tre siders artikkel om henne i Jerusalem Post, hvor det ellers ikke står så mye om Norge. Gro er en av meget få norske politikere som har satt Norge på verdenskartet.

Hun har vært et eksempel for mange, også ved at hun viser følelser og ikke bare tar på seg en maske. Jeg glemmer aldri TV-bildene av henne da hun kom strigråtende nedover flytrappen etter at hun hadde fått vite at Knut Frydenlund var død. Jeg har aldri selv møtt henne, men alltid beundret henne.

Valgt av Ebba Haslund 90 år. Forfatter. Kjent for sitt kvinnepolitiske engasjement. Har vært formann for Den norske Forfatterforening.

KRONPRINSESSE METTE-MARIT

Modell for mange

Mette Marit stiller sterkt. Hun er den enkeltperson som imponerer meg mest, og som bidrar til å gjøre Norge bedre. Hun har bidratt til at ganske mange mennesker har rettet ryggen og sett muligheter. Hun får dem til å gjenvinne en medmenneskelig verdighet. Dermed gir hun håp til mange.

Hun var i en svært utsatt situasjon. Hun var det mange lett oppfatter som en taper. Derfra har hun reist seg på et vis som avtvinger dyp respekt. Nå er hun på mange måter blitt en modell for mange.

Jeg har gjennom årene møtt henne mange ganger ved ulike offentlige anledninger. Det er likevel ikke slike møter med Mette Marit som har gjort spesielt inntrykk på meg, mer er det slik jeg har sett henne fremstå i samfunnet i det hele tatt. Hun fremstår med stor medmenneskelighet og står for forståelse, forsoning og tilgivelse. Det tror jeg er det viktigste man kan gjøre i samfunnet i dag, det er jo dette som er de egentlige verdier.

Valgt av Astrid Nøklebye Heiberg 72 år. Lege og professor i psykiatri. Har vært nestleder i Høyre, stortingsrepresentant, forbruker— og administrasjonsminister, president i Norges Røde Kors og det internasjonale Røde Kors.

DAG SOLSTAD

Han forgyller vår tid

Jeg velger meg Dag Solstad. For meg gjør han Norge bedre, mer enn noen annen enkeltperson jeg kjenner til. Han hever sin tid høyt opp over trivialiteten og forgyller samfunnet med sin penn.

I et moderne land er ingen egentlig uunnværlig. Alle institusjoner er byråkratisert, og alle byråkratier sikrer sin egen rekruttering. Det er slik samfunnet virker. Hvem som er sentralbankdirektør, finansråd, sjef for Statoil, redaktør av Aftenposten eller leder av Arbeiderpartiet, blir slik sett likegyldig.

Men en stor dikter kan ikke rekrutteres. En forfatter som forgyller sin tid kan ikke planlegges. Han bare er, gjennom et talent som skjenker noe til oss alle.

Jeg vet at Dag Solstad ikke leses av alle. Han er ikke den mest folkekjære forfatter, og viser seg ikke så ofte på TV. Men med sin serie betydningsfulle romanverk som strekker seg over snart femti år, er han like fullt den mest betydningsfulle kommentator til et helt tidsavsnitt, en hel historisk epoke i Norge. Hva vi skal kalle dette tidsavsnittet, vet vi ennå ikke. Men at Dag Solstads romaner må med i premissene, er uomtvistelig.

Selv figurerer jeg i hans roman om Arild Asnes, der jeg som formannskandidat fra Venstre spiller piano firehendig med kandidaten fra Høyre under posten kunstnerisk på et valgmøte i 1962. Et uforståelig og avskyelig klassesamarbeid, ifølge Asnes/Solstad. Episoden er siden alltid blitt hengende ved meg.

Ellers leser jeg nesten hver eneste av hans romaner med gjenkjennelse, noen ganger motvillig, og av og til under protest. Men jeg leser! Og hans fabelaktige romantrilogi om krigsårene siterer jeg ofte. Ingen som vil forstå krigen, kan unngå å lære av den.

Valgt av Hans Fredrik Dahl 68 år. Historiker og professor i medier og kommunikasjon ved Univ. i Oslo. Kultur- redaktør i Dagbladet 1978– 1985.

HELGA HAUGLAND BYFUGLIEN

Lov å være annerledes

Kanskje er det litt kontroversielt, kanskje litt originalt, men en person jeg synes veldig mye om, er Helga Haugland Byfuglien, biskopen i Borg. Slik jeg ser det, fører hun videre de samme holdninger som Rosemarie Köhn kjempet for mens hun var biskop. Haugland Byfuglien opplever jeg som et godt menneske, som på samme måte som Køhn har gjort takhøyden i Norge større – med et annet syn enn vi har vært vant til på mennesker som er og tenker annerledes.

Jeg er opptatt av nettopp slike ting, som kvinne. Det å være kvinne er en utfordring i seg selv. Det har jeg selv merket både i arbeid og idrett. Det er også en utfordring å være kvinnelig prest.

Selv har jeg sittet i menighetsrådet i Skogbygda og møtte i den forbindelse Haugland Byfuglien da hun i fjor høst var på bispevisitas hos oss. Det ble et fint møte med et flott menneske. Det var godt å møte et menneske som understreket hvor viktig det er å ta vare på hverandre når det kan være vanskelig å leve. Det kan livet ofte være. Jeg er ikke det som beskrives som personlig kristen selv om jeg satt i menighetsrådet, men jeg er likevel opptatt av kirken og det den gjør, og jeg har reagert på at takhøyden der ofte virker liten for mennesker som er og tenker annerledes. Man må respektere andre for deres måte å leve på. Det gjør Haugland Byfuglien sitt til for at vi skal.

Valgt av Berit Mørdre 68 år. Skidronning fra 1960- og 70-tallet. I stafettlag med Inger Aufles og Babben Enger Damon vant hun Norges første OL-gull i kvinnelangrenn i 1968.

THORBJØRN BERNTSEN

Mot alle trender

Den som imponerer meg mest, er Thorbjørn Berntsen. Det gjør han fordi han mot alle trender i flere tiår har holdt fast ved at forbruksveksten ikke kan fortsette i verdens rikeste land. Han er en av de få som fortsatt står fast ved det. Forbruksveksten presser klimaet og ressursene, og bremser sansen for de enkle gleder. Han har forberedt oss på den tid som må komme, tiden da vekstpolitikken erstattes av fordelingspolitikk, både nasjonalt og internasjonalt.

Selv om han er 72 år, og ikke aktiv politiker på samme måte som før, har han noe å si. Han er en av de nestorene i Arbeiderpartiet som fremdeles blir hørt. Det viktigste er imidlertid at han våger å si det som andre politikere ikke vil si. Og i det er han ganske aktiv. Stadig holder han foredrag om det jeg mener er det viktigste. Ved siden av hans klare meninger, gjør selvfølgelig også hans sjarm og karisma inntrykk.

Jeg ble oppmerksom på Thorbjørn Berntsen i slutten av 1970-årene. Allerede da, og hele tiden siden, har han vært veldig klar på at forbruksveksten ikke kan fortsette. Det gjorde at jeg samarbeidet en del med ham i starten med folkeaksjonen Framtiden i våre hender. Berntsen dannet en diskusjonsgruppe på Stortinget da jeg tok initiativ til forskningsprogrammet Alternativ Framtid. Det bidro til offentlig finansiering og at vi fikk gjennomført programmet.

Valgt av Erik Dammann 77 år. Forfatter og miljøverner. Reklame-utdannet, men hoppet av og startet i 1974 Framtiden i våre hender.

KRISTIN CLEMET

Tenker nye tanker

Jeg skulle ønske jeg hadde funnet en ung forsker som hadde løst miljøgåten. Det har jeg ikke. Ikke har vi noen Wergeland heller, det lekende mennesket vi sårt trenger som forbilde. Da må jeg lete blant andre. Der står Kristin Clemet som ett navn som jeg tror kan gjøre Norge til et bedre land i fremtiden.

Hun har lenge markert seg som politiker, og i ledelsen for tankesmien Civita får hun nå frem en skog av unge, tenkende mennesker. Hun skaper debatt. Hun vil både egenhendig og med et team i Civita rundt seg absolutt kunne gjøre Norge bedre. Hun er voksen, riktignok, men hun skal leve til hun er 90, minst, og hun har energi til å gjøre mye før den tid.

Dessuten hører hun hjemme i den verdiforankringen jeg selv tilhører og ønsker flere mennesker med i. Hun vil fremme den verdikonservative verdiverden slik at det blir mer av den i praktisk politikk. Jeg liker at hun er reflekterende og intellektuell. Det er altfor mange som snakker uten å si noe som helst. Det må komme frem flere som har noe å si og som setter mine tanker i sving. Kristin Clemet er slik. Hun fører arven videre fra Minerva-kretsen, ideologi blandet med realistisk politikk og nytenkning, og hun har et globalt perspektiv. Dessuten er hun særpreget ved ikke bare å utpeke seg på ett spesielt område, men å ha hele viften slått ut. Intet menneskelig er henne fremmed.

Jeg aner imidlertid ikke når jeg første gang ble oppmerksom på henne som politiker. Det må ha vært i Høyres Hus tidlig i 1980-årene, hun sto sikkert på en talerstol og hadde glitrende meninger. Eller så var det i forbindelse med film og kino, som hun er så glad i. Kristin Clemet er på vei opp i min egen kanon over rampekvinneforbilder, mine «utenforpolitikken-favorittpolitikere».

Valgt av Ingeborg Moræus-Hanssen 69 år. Filmsjef og senere direktør for Oslo Kinematografer fra 1980 til 2007. Aktiv Høyre-politiker.

TROND GISKE

Som en landsfader

Han er den som sitter på mest positiv og potensiell makt. Derfor er kulturminister Trond Giske den i dagens Norge som imponerer meg mest og best kan bidra til å gjøre samfunnet bedre. Han har tilgang på informasjonsflyten til befolkningen gjennom mediene og det organisatoriske nettverket – i tillegg til alt som dreier seg om kunst, finkultur og popkultur. Vi har sett fra andre land hvor stor makt og innflytelse kulturministrer kan ha. Kanskje er han heller ikke selv klar over sine muligheter, men de er der.

Det er mye snever definisjon av hans ministerpost. For andre kulturministrer har kultur mye dreid seg om kunst, men kulturområdet er så fryktelig mye større, og det viser Giske. Dessuten liker jeg hans måte å fungere på. Enten det er i kirkelige sammenhenger, rockekonserter eller operaåpning, opplever jeg ham som samme person; han lefler ikke, men er samtidig veldig lydhør og viser stor toleranse. Han virker gjennomtenkt, fullstendig hederlig og kulturelt sett modig. For meg er Giske den i dag som minner meg mest om Gerhardsen slik han var som landsfader og overbygger.

Jeg har spurt meg selv hvorfor jeg ikke har like stor tro på andre statsråder. Det er fordi den ultimate makten over norske ressurser i dag ligger utenfor landet. Det er føringer utenfra som har størst innflytelse over hva politikere som Kristin Halvorsen og Jonas Gahr Støre kan gjøre.

Fordi jeg er svært opptatt av kommunikasjon og retorikk, skulle jeg gjerne en gang ha møtt Giske. For meg med bakgrunn fra reklame, politikk og forskning fremstår Giske med stor gestalt.

Valgt av Berit Ås 80 år. SV-politiker og tidligere professor i sosialpsykologi. Har vært stortingsrepresentant. SVs første leder.

TORE SANDBERG

Kjemper for rettferdighet

Tore Sandberg, privatetterforskeren som fikk gjenopptatt Fritz Moen-saken og pågående og utrettelig gjennom en årrekke har jobbet med flere lignende saker, er den som gjør størst inntrykk på meg.

Hans arbeid gir håp om at vi lever i et demokrati hvor rettferdighet skal gjelde alle mennesker. Fritz Moen-saken var et åpenbart justismord. Sandberg tok den opp. Dessverre fikk ikke Moen selv oppleve at han i 2006 ble frikjent for drapene han var dømt for 30 år tidligere. At Sandberg bruker av egne penger for å ta opp slike saker som Moens og får dem gjenopptatt slik at rettferdighet kan skje, det er veldig prisverdig.

Jeg har faktisk møtt ham, i 2006. Jeg hadde laget en litografi som skulle følge med Regjeringens menneskerettighetspris. Og den første prisen gikk til nettopp Tore Sandberg for hans arbeid for rettssikkerhet. Jeg fikk være med på prisoverrekkelsen. Etterpå var det middag, og vi fikk en prat. Han viste seg å være en hyggelig kar også.

Valgt av Håkon Bleken 79 år. Billedkunstner, av landets fremste samtidskunstnere. Førsteamanuensis ved Institutt for form og farge ved NTH fra 1960 til 1972.

SIV JENSEN

Et skoleeksempel

Hun er et skoleeksempel på hvordan det burde være i politikken, Siv Jensen. I sommer har hun ofret alt for å ordne opp. Bortsett fra Martin Kolberg i Arbeiderpartiet har det jo bare vært det politiske B-laget igjen. Nå har hun råutkastet til et regjeringsopplegg ferdig. Hun er klar til å gå på med en gang, og det er noe helt nytt i norsk politikk, slik har det ikke vært siden 1945.

Jeg mener hun vil bidra til å gjøre Norge bedre fordi hun forbereder en helt ny driv. Hittil har alle partiene kjempet mot hverandre, selv om ting alle er enige om, hele tiden redd for å gi noen andre æren de selv vil ha. I sommer har Siv Jensen vist at hun skal ha alt klart på forhånd før valget, alt slikt som folket er enige om. Hun vil ikke lenger at ting skal stå i stampe.

De siste årene har jeg begynt å gå mye, trenger det. Da treffer jeg folk jeg vanligvis ikke treffer, og kommer i snakk med dem. Svært ofte viser det seg at vi har til felles at vi går og venter på Fremskrittspartiet. Nå går det an å stemme Frp, partiet er blitt stuerent. Dessuten har Siv og partiet en fantastisk propagandasjef i Aps Martin Kolberg. Jeg har møtt henne, men er ingen nær venn. Jeg har imidlertid nettopp meldt meg inn igjen i Frp. Selv om jeg i sin tid var med på å starte daværende Anders Langes Parti, har jeg lenge stått utenfor. Det var ikke alt jeg var enig i. Nå er Siv Jensen leder, og jeg har nettopp meldt meg inn igjen. Jeg ser at flere av de store gutta er enige med henne.

Valgt av Alf R. Bjercke 87 år. Forretningsmann og samfunnsdebattant.. Var i 36 år generalkonsul for Tunisia. Har skrevet reiseguider om Norge.

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!