30 år? Sorry, har ikke tid.
For gammel til å dø ung, men fremdeles god nok for lunsj.
30 år. Smak litt på den. Oser det runde tallet av glede? Nei. Er det tristesse? Njæi. Ikke akkurat. Det er bare noen usle uker til nå, for min del. Problemet er bare det, at jeg har egentlig ikke så lyst til å bli 30. Det er litt vemodig å komme med denne innrømmelsen, men la meg nå sette det litt på spissen: Jeg har ikke fått gjort alt det som burde vært gjort før fylte 30.
Dette slår meg idet jeg rydder i oldemors gamle boks fylt med ræl og bilder. Ett av dem er fra 1990 og viser oldemor i halvfull vigør den dagen hun ble 80 år. Hvis livet kun er én lang nær-døden-opplevelse, så er jo 80 år virkelig noe å feire. 70 også, for så vidt. Ikke minst 60. 50, dæven, det er jo det nest rundeste året du får tak i! 40 år forblir det ultimate vendepunktet mellom sjeselonggris og skifanatiker. Da får det virkelig briste eller bære
Les hele saken med abonnement
