Tatt til en annen verden av Pink Floyd
Da hårene reiste seg på armen, måtte hun spørre moren: «Hva skjer nå?»
Selv om jeg ikke kan huske et spesifikt øyeblikk der jeg aller første gang hadde en sånn gåsehud-reaksjon, er det første jeg tenker på at vi hørte på Pink Floyds «Dark Side Of The Moon». Jeg forsto ikke det jeg hørte, ikke før mamma forklarte at det var voksne som hadde musikkverksted. Jeg gikk selv på Kulturskolen der vi fikk leke oss med forskjellige instrumenter som trommer, xylofoner og sånne plastrør som lagde lyd når man svingte dem rundt. Det var rett og slett samspill, men alltid improvisert, og det var ofte ganske kaotisk, ha-ha. Da skjønte jeg at mamma mente at Pink Floyd også lekte med musikk. Hun brukte «Money» som eksempel på grunn av introen med alle pengelydene.
Men det var særlig én låt jeg elsket på albumet. Vi kalte den bare for «Skrikedama», det var selvsagt «The Great Gig In The Sky». Da hårene reiste seg på armen, måtte jeg spørre mamma: «Hva skjer nå?» Jeg tror det er en av de første opplevelsene jeg hadde hvor jeg ikke skjønte hva som foregikk, men bare ble tatt med til en annen verden. Det er nok mitt første ordentlige minne av gåsehud.
Les hele saken med abonnement
