KI-forsker Inga Strümke: – Jeg tror ikke vi innser hvor stor påvirkning kunstig intelligens vil få
Norges mest solgte forfatter pleide å lure på om hun var smart nok. Nå spør alle henne om maskinene kan bli for smarte.
En dag i desember var Inga Strümke på kontoret sitt ved NTNU i Trondheim, da hun fikk øye på en mann som oppførte seg rart.
Han virret rundt i gangen på universitets IT-bygg, der Strümke underviser i kunstig intelligens (KI), mens han kikket på dørskilt og virket fortapt.
Trengte han hjelp? Studenten svarte at han måtte snakke med en forsker innen kunstig intelligens.
I det siste hadde han kommunisert med ChatGPT, chatboten som slo ned som en bombe i fjor høst. Den hadde ødelagt julen hans. Han var blitt så imponert over samtalene med maskinen at både jobb og oppdragelse av egne barn føltes meningsløs. Hva var poenget når en maskin kunne gjøre alt han kunne?
Strümke prøvde å berolige:
Dette er et dataprogram som regner ut sannsynligheten for neste ord i en setning på en så imponerende måte at vi gir den menneskelige egenskaper. Ikke noe mer.
– Når jeg har et mål om å overbevise folk, er det alltid viktigst for meg ikke å lyve, sier 33-åringen.
– Og jeg sa bare ting som var sant, til ham. Men jeg sa ikke hele sannheten.
Hele sannheten
Studenten i gangen er ikke alene om sin forbløffelse og fortvilelse. Den nye generasjonen kunstig intelligens vitser og dikter, manipulerer og analyserer lange tekster, får toppkarakter på eksamener og tvinger frem en rekke spørsmål: Hvilke jobber forsvinner nå? Må skolen endres? Kan den bli for kraftig? Kan dette rett og slett bli farlig?
Få i Norge er bedre rustet til å svare enn Inga Strümke.
Denne uken ble hennes ferske bok, «Maskiner som tenker», Norges mest solgte, uansett sjanger. Til Strümkes store glede og overraskelse:
Les hele saken med abonnement
