Barn kan glemme, barn kan lyve. To enkle ord kan få dem til å snakke sant.

  • Hedvig Montgomery
    Psykolog og familieterapeut
  • Alva Skog (Illustrasjon)

Paret som er til veiledning hos meg, har en nydelig gutt som ser ut til å trives med livet. Men skolehverdagen er ikke alltid så lett for en gutt i andre klasse. Det får mor til å kjenne på vonde minner fra egen barndom, minner om mobbing og utestengning. Er det dette sønnen Fredrik (7) skal oppleve nå? Det er vanskelig å møte hans problemer med ro og veiledning, når hun blir så redd selv. Til andre time kommer hun uten kjæresten, hun følte at hun trengte timen selv.

Mor: Sist fredag fikk vi en mail fra Fredriks lærer. De hadde hatt en samtale mellom guttene i klassen. Fredrik hadde kastet en stein etter noen, eller noe sånt. Så hadde de snakket sammen, og det hadde vært en fin prat. Senere spurte jeg ham: «Har du hatt en prat med guttene i klassen?» Han sa han ikke kunne huske. Jeg fortsatte: «Mamma vil få vite det, så det er bedre å høre det fra deg først. Og så vet du at mamma og pappa er på din side.» Da fikk jeg vite at noen hadde løpt bort til ham og laget lyder mens han hadde vært på et klatrestativ alene. Da hadde han løpt etter og sagt at han skulle kaste stein: «Jeg gjorde det bare tre ganger, mamma.» Jeg fikk hans historie. Da tenkte jeg at det er greit.

Les hele saken med abonnement