A-magasinet

Torbjørn: – Jeg er 43 år og lurer ennå på hvorfor jeg ble forlatt

Tre barn adopteres fra samme land og vokser opp som søsken i Norge. Én sliter, én jakter fortsatt på svar, og én tenker aldri over sitt opphav. Hvorfor oppleves det så ulikt å være adoptert?

Hildegunn, Uma og Torbjørn ble gitt et nytt liv i Norge som søsken. Hvorfor taklet de det så forskjellig? Tommy Ellingsen

  • Adriane Lilleskare Lunde
    Journalist
  • Tommy Ellingsen (foto)

Ingen vet hvor Umas historie begynner. Hun vet ikke når hun ble født, av hvem eller under hvilke omstendigheter. Fødselsdatoen er estimert ut fra hva som er sannsynlig. I papirene står det kun to bokstaver: «Um.»

Den eneste begynnelsen hun kjenner til, er et gatehjørne i Sør-Koreas hovedstad Seoul i desember 1982. Her blir hun etterlatt av sin mor få dager etter fødselen. Det er uvisst hvor lenge den lille jentebabyen blir liggende alene på asfalten før et par fremmede hender plukker opp bylten og legger den på trappen til et barnehjem.

Les hele saken med abonnement