A-magasinet

«Fremmedkriger» og «å nave» er nyord-vinnere vi husker - men noen har vi allerede glemt

Språkrådet mener begrepet «falske nyheter» sier noe vesentlig om tiden vi lever i.

  • Øyvind Nordli
    Øyvind Nordli
    Journalist
Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen.

I løpet av 2017 er det blitt skrevet 4450 artikler i norske medier om «falske nyheter», mot 661 artikler i fjor, ifølge mediearkivet Retriever. Det er en vesentlig grunn til at begrepet nylig gikk til topps i Språkrådets kåring.

– Hvorfor ble «falske nyheter» valgt til årets nyord av Språkrådet?

– Av de kandidatene vi hadde var «falske nyheter» det mest brukte. I tillegg sier det noe vesentlig om den tiden vi lever i, sier Ole Kristian Våge, seniorrådgiver i Språkrådet.

  • Nye ord kommer, andre forsvinner. Når skrev du sist ut en sjekk? Eller holdt i et aksjebrev?

– Er ikke «falske nyheter» upresist siden president Trump bruker ordet «fake news» om ekte nyheter han ikke liker?

– Ja, det er sant, fordi det blir brukt på to måter: Det ene er at løgn og propaganda blir presentert som nyheter, men det blir også brukt som retorisk virkemiddel for å imøtegå nyheter som kan være sanne. Mange nyord kan være upresise før det får en presis betyding.

Upresist i en uoversiktlig verden

– Noen kritikere mener ordet favner for vidt, og Kristoffer Egeberg i faktisk.no tenker på ord som oppdiktet, desinformasjon, propaganda og oppspinn når han hører årets nyord?

– Ja, da går vi på begrep bak ordet, og det er nok veldig knyttet til propaganda og løgn. Men det speiler et uoversiktlig nyhetsbilde vi blir presentert for gjennom sosiale medier og i hverdagen vår. Så begrepet er upresist fordi verden vår er uoversiktlig.

– Hvorfor nådde ikke ordet plasthval opp, om hvalen som ble funnet på Sotra utenfor Bergen i fjor vinter med magen full av plast?

– Haha. Godt spørsmål. Det har litt med at ordet «plasthval» ikke er blitt brukt så mye som «falske nyheter». Du må huske på at dette er en nyordkåring og ikke en kåring av begivenheter. Plasthval er knyttet til en enkelthendelse, selv om ordet er blitt symbolsk for miljøødeleggelsen, mens ordet eller frasen «falske nyheter» kommer til å bli brukt i mange år fremover.

En norsk variant av #metoo ville gjort det til en kandidat til årets nyord, mener Språkrådet.

– Noen savner en norsk variant av #metoo?

– Ja, det gjør vi også, men det er fordi vi i Norge ikke bruker andre emneknagger på sosiale medier enn metoo. På spansk har de en direkte oversettelse med #YoTambién. Det ville vært en god kandidat om vi hadde en norsk variant.

– Hvordan finner dere frem til årets nyord?

– På to måter. Vi har et dataprogram som er utviklet i Bergen som tråler alle nettavisene og luker ut alle nyord. Så får vi innspill fra publikum.

«Smart-skole» var ikke spesielt smart

– Hvis dere ser tilbake på tidligere «vinnerord», overlever de eller blir de døgnfluer?

– I fjor vant «hverdagsintegrering», året før vant «det grønne skiftet» (2015), «fremmedkriger» (2014), «sakte-TV» (2013) og «å nave» (2012). De har overlevd, men vi har også bommet. «Smart-skole» var vel ikke spesielt smart, og i fjor hadde vi «pokèstop» som aktuell vinnerkandidat. Dette er moteord som forsvinner raskt, men jeg syns vinnerne speiler samfunnsutviklingen godt, og dermed lever de lenge i språket.

– Hvor viktig er denne kåringen - gjør den oss mer språksikre?

– Det er vanskelig å si om vi blir mer språksikre, men det vi er opptatt av, er at man blir bevisst på at språk endrer seg i takt med samfunnsutviklingen og at det blir dannet ord herfra.

Les mer om

  1. Språk
  2. Språkrådet
  3. Falske nyheter