A-magasinet

Norges 10 på topp i USA

Se dette bildet fra 1965! Det fanger det gylne øyeblikk da to av de tre mektigste i USA var norsk-amerikanere.

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Kommentator

A-magasinet har fått forfatteren Sverre Mørk­hagen til å gjøre noe dristig. Noe som ypper til uenighet og diskusjon. Etter å ha skrevet tre tykke bind om utvandrings— og innvand­ringshistorie, hvorav det siste bindet foreligger nå i høst, stiller han her opp en liste over tidenes ti mest kjente norsk-amerikanere i USA.

Menneskehetens historie dreier seg først og fremst om lange prosesser og utviklingslinjer. Økonomiske og sosiale slike veier tyngre enn års­tall og navn. Joda, vi har hørt den lek­sen der fra historielærere og andre.

På den annen side er det morsommere med navn, og da selvsagt særlig når navnene har med Norge å gjøre. «Norgesvenn» er et kjært begrep for norske lesere, det har alltid vært stas å lese om for eksempel kriminalinspektøren Horst "Derrick" Tapperts og sangeren Bonnie Tylers spesielle bånd til Norge.

Mondale ikke med

Våre nesten-landsmenn i Nord-Amerika er tallrike, og har kanskje ikke gjort noe mer ut av seg enn det var grunn til å vente, antyder Mørkhagen. Mange satset på bygdelagskultur fra landet de forlot, istedenfor å gjøre karrière i det nye landet. Men hvilke ti av dem er blitt mest berømte?

Ute av listen som vi her skal bringe, men dog på en slags 11. plass, kommer Walter Mondale (1928-), visepresident fra 1977 til 1981, generalkonsul for Norge i Minneapolis. På 12. plass kommer sjømannen og fagfor­eningskjempen Andrew Furuseth (1854- 1938). 13.-plassen deles av veldig mange, blant dem skilegendene «Snowshoe» Thompson (1827-1876) og Carl Howelsen (1877-1955), kunstløperen, OL-vinneren og filmskuespilleren Sonja Henie (1912-1969), samt metodistpresten Abraham Vereide (1886-1969). Vereide fikk innført bønnefrokost i flere ledende samfunnsmiljøer, ikke minst i Det hvite hus.

Klart gull og sølv

Berømthetskåringer med upresise kriterier er blant verdens minst eksakte vitenskaper. De kan bestrides.

Men hvem som må bli nummer én og to, er Sverre Mørkhagen ikke i tvil om. Det er de to som står i midten og til høyre på bildet fra presidentinnsettelsen i Washington DC i 1965. Det skjer drøyt halvannet år etter at president John F. Kennedy var blitt myrdet i Dallas, og bare uker etter at den tidligere visepresidenten Lyndon B. Johnson hadde vunnet presidentvalget i november 1964.

På bildet tas Johnson i ed. Den som leder ritualet, og høytidelig sier «say after me», er høyesterettsjustitiarius Earl Warren, sønn av Methias Varren, som hadde utvand­ret som toåring med foreldrene sine fra Stavanger. Moren hans var til overmål svensk. Og midt mellom denne norsk-svenske justitiarien og Johnson står den nye visepresidenten Hubert Humphrey, sønn av Ragnild Kristine Sannes fra Tveit ved Kristiansand. De to norskættede lederne sto helt sentralt i kampen for ny borgerrettslovgivning, som skulle få slutt på etnisk diskriminering i amerikansk samfunnsliv. Men de samarbeidet ikke, de kom fra hvert sitt parti og hadde helt ulike utgangspunkter.

1. Hubert Humphrey (1911-1978)

Visepresident

Begrunnelse: Drivkraft for like borgerrettigheter

Apotekersønnen med sørlandsmor vokste opp i en småby i Sør-Dakota. Han var professor i statsvitenskap, borgermester i Minneapolis og senator fra Minnesota før han ble visepresident for Lyndon B. Johnson.

Humphrey fikk sitt nasjonale gjennombrudd på partikongressen i 1948: «Tiden er nå her i Amerika inne for at Det demokratiske partiet kommer seg ut av skyggelandet omkring dette med delstatenes rettigheter og går med hevet hode inn i det sterke solskinnet omkring menneskenes rettigheter», erklærte han.

16 år senere var Humphrey en hovedarkitekt bak loven som Kongressen vedtok om like rettigheter for landets borgere. I 1968 stilte han som presidentkandidat, men tapte knepent for Richard Nixon.

2. Earl Warren (1891-1974)

Høyesterettsjustitiarius

Begrunnelse: Drivkraft for like borgerrettigheter

Utvandreren Methias/Matt Warren fra Stavanger jobbet i et jernbaneselskap i California. Han var opptatt av at barna måtte få seg utdannelse. Sønnen Earl drev med jus og politikk, og gikk helt til topps. I ti år var Earl Warren Californias guvernør. Han vurderte å stille som president-kandidat for republikanerne i 1952, men trakk seg da generalen og krigshelten Dwight D. Eisenhower meldte seg i nominasjonskampen. Som president kvitterte Eisenhower med å utpeke Warren som ny leder av høyesterett.

Warren ledet kommisjonen som etterforsket mordet på president Kennedy i 1963. Han huskes som en aktivistisk, liberal og kontroversiell justitiarius. Alt ett års tid etter tiltredelsen begynte høyesterett under Warrens ledelse å vedta uttalelser der etnisk diskriminering på skoler, busser og ved valg ble erklært ulovlig.

3. Knute Rockne (1888-1931)

Fotballtrener

Begrunnelse: Folkehelt som vant og vant

Fotballspilleren og treneren Knute Rockne ble født på Voss, men kom til Chicago som femåring og nådde enorm popularitet. Knapt noen har gjort større sportslig suksess enn sjeftreneren for The Fighting Irish ved Notre Dame-universitetet i Indiana. I 1974 kåret bladet Life ham til den tredje mest betydningsfulle innvandreren i USA. På de to plassene foran ham sto Albert Einstein og Andrew Carnegie.

Rockne - e’en i fornavnet og c’en i etternavnet ble lagt til etter utvandringen - døde i en flystyrt, på vei til California for å medvirke i en film om seg selv og sitt lag. President Herbert Hoover karakteriserte dødsfallet som et nasjonalt tap. Begravelsen ble direkteoverført på radio til hele USA.

afp000789461-PPACxeuDwe.jpg

4. The Andrews Sisters

LaVerne (1911-1967), Maxene (1916-1995) og Patty (1918-2013)

Begrunnelse: Sangstjerner de luxe

De tre døtrene til utvandreren Olga Sollie fra Selbu i Trøndelag sang seg inn blant Amerikas virkelige superstjerner på 1940— og 1950-tallet. Jentenes far var en gresk innvand­rer som ikke kunne lese eller skrive. I seks år opptrådte de på barer, kneiper, nattklubber og annenrangs teatre. Så løsnet det en kveld i 1938 på Metropolitan Theatre i Boston. Repertoaret var begrenset, men publikum forlangte mer og mer. Løsningen ble å synge samme sviske, «Bei mir bist du schön», hele ti ganger! Det store gjennombruddet fikk søstrene under krigen, da det var viktig å holde motet og humøret oppe blant folk. Bare i 1942 utga de 17 nye plater, og toppet suverent alle jukebox-statistikker.

5. Thorstein B. Veblen (1857-1929)

Samfunnsviter

Begrunnelse: Hadde stor innflytelse i USAs akademiske kretser

afp000789458-ULJA5mTnuJ.jpg

Fra enkle kår i Vang i Valdres kom foreldrene til en stor sosiolog, økonom og samfunnskritiker. Småbrukersønnen Thorstein B. Veblen fra Minnesota blir av mange nevnt i samme åndedrag som Karl Marx, skriver Sverre Mørkhagen. I sin mest kjente bok, The Theory of the Leisure Class fra 1899, analyserte Veblen hva han kalte «det iøynefallende forbruk», penger og tid brukt på kortspill, seiling, golf, sosial veldedighet og kvasivitenskapelige engasjementer. Han ville ikke moralisere, men bare drøfte hvorfor bemidlede mennesker oppførte seg latterlig for å få vist frem sin egen velstand.Hans samfunnsrefsende linje og bohemaktige privatliv gjorde at han aldri nådde toppstillinger ved noen av de mange universitetene han tjente ved.

6. Arthur Andersen (1885-1947)

Revisor

Begrunnelse: Gründer og leder av et gigantselskap

Et av verdens fem største revisjons— og rådgivningsselskaper, Arthur Andersen & Co, gikk dukken etter Enron-skandalen i 2002. Men det er likevel ingen tvil om at konsernets gründer, Arthur Andersen, sønn av de norske utvand­rerne John William og Mary Aabye Andersen, var en ualminnelig fremgangsrik revisor og forretningsmann.

Som 16-åring ble han foreldreløs. Som 23-åring var han offentlig godkjent regnskapsfører i Chicago, den yngste i byen noensinne. Sammen med en kollega kjøpte han i 1913 et firma, som fem år senere ble hetende Arthur Andersen & Co. Parallelt med forretningsvirksomheten var han også professor og foreleser ved universitetet. Hans eget og firmaets motto var «think straight, talk straight».

afp000789462-iLo6aBWZ2F.jpg

7. Ole Evinrude (1877-1934)

Oppfinner og gründer

Begrunnelse: Mann for sin påhengsmotor

Ole Evinrude het egentlig Ole Evenrudstuen, og navnet hadde han fra en husmannsplass på Bøverbru på Vestre Toten. Han var bare fem år, men likevel eldst av fire søsken, da familien emigrerte til Wisconsin i 1882.

En sommerdag rodde han over en innsjø for å kjøpe iskrem til kjæresten Bess. Isen hadde smeltet da han kom tilbake. Bess begynte å le. Ole begynte å gruble.

I 1907 hadde han laget sin første påhengsmotor. Seks år etter hadde han en fabrikk med 300 ansatte. Mange oppfinnere før ham hadde strevd med å få til den rette kraftoverføringen til propellen, men Evinrude fant metoden som slike motorer lages etter den dag i dag.

8. Knute Nelson (1842-1923)

Senator

Begrunnelse: Av dem som nådde lengst i politikk

I 1842 dro alenemoren Ingebjørg Haldorsdatter og den seks år gamle gutten hennes, Knut, av sted fra gården Kvilekvål i den vesle bygda Evanger i Voss. I dag kneiser en stor statue av Knut foran delstatsforsamlingens bygg i St. Paul i Minnesota.

Knute Nelson vokste opp i Wisconsin, meldte seg frivillig til tjeneste i den amerikanske borgerkrigen i 1861, ble såret og satt en periode som krigsfange i Louisiana. Etter krigen giftet han seg med innvandreren Nicholina Jacobsen fra Toten, flyttet til Minnesota og ble en fremtredende politiker: Han var medlem av Representantenes hus i Kongressen fra 1883 til 1889, deretter guvernør i Minnesota i to år, før han vendte tilbake til Washington DC som medlem av Senatet, der han ble sittende fra 1895 til sin død. Han nøt ry som en av USA mest respekterte og løsningsorienterte politikere, blant annet tok han til orde for en verdig behandling av indianerne.

9. Conrad Hilton (1887-1979)

Hotellkonge

Begrunnelse: Eide Waldorf Astoria og et par hundre krypinn til

På Kløfta på Romerike, på bruket Hilton søndre, vokste August Halvorsen Hilton opp, som yngst i en søskenflokk på ti. Han utvandret som guttunge, kanskje bare som tiåring, til Socorro i New Mexico med eldre søsken. Sønnen Conrad hadde lyst til å bli bankmann, men endte i stedet med å eie 188 hoteller i USA, med Waldorf Astoria i New York som det mest kjente. I tillegg kom 54 Hilton-hoteller i andre land.

Conrad Hilton var gift tre ganger, en av gangene med skuespillerinnen Zsa Zsa Gabor. Han har et oldebarn som det skrives om og vises frem bilder av både her og der. Hun heter Paris Hilton, tilhører underholdningsbransjen og A-kjendissjiktet i California.

10. Ole Edvart Rølvaag [1876-1931]

Forfatter

Begrunnelse: Få har betydd mer for norsk kultur i Amerika

afp000789460.jpg

Nordmenn måtte ta vare på kulturarven sin. Bare slik kunne de bli gode bidragsytere til den amerikanske felleskulturen. Slik tenkte Ole Edvart Rølvaag, innvandrer fra Dønna på Helgelandskysten og professor ved St. Olaf College. Rølvaag skrev sine bøker på norsk. Romanene I de dage fra 1924 og Riket grundlægges fra 1925 handlet om de norske bosetterne på prærien i Midtvesten, med fiskerbonden Per Hansa fra nordlandskysten som den sentrale romanskikkelsen. Oversettelsen til engelsk, under tittelen Giants in the Earth (1927), ble en formidabel suksess. Boken ble trykket i 40 opplag og nådde ut til lesere over hele kontinentet.

Tre bøker om norsk-amerikanerne

Sverre Mørkhagens tre bøker om norsk-amerikanerne er gitt ut på Gyldendal forlag: "Farvel Norge" (2009), "Drømmen om Amerika" (2012) og "Det norske Amerika" (2014).

Flere artikler fra A-magasinet

Les også

  1. Med kamera skjult under niqaben har Raghad (24) filmet IS-terroren i hjembyen hennes

  2. Intervju med forfatter Gert Nygårdshaug

  3. Derfor flyttet den norske kommunisten Tor Olsen til DDR

  4. VINSKOLEN: Gode viner laget av ukonvensjonelle folk

  5. MAT & DRIKKE: Slik lager du berlinerboller

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!