Joachim Trier: – Alt jeg gjør, er ekstremt personlig
Joachim Trier vrenger sjelen i hver film. Kanskje er det derfor det gjør så vondt om noen ikke liker det de ser.
Oslo, en av de siste dagene i august. Sol i ryggen, sting i luften, den bittersøte fornemmelsen av en sommer som straks er forbi. Dette er Joachim Triers hjemmebane. Kafeen over krysset fra Lorry og Litteraturhuset er, betegnende nok for byutviklingen, blitt en del av en svensk kaffekjede siden sist Trier portretterte Oslo på film. Men lyset er det samme, og lyden av trikkene som skrangler forbi.
Oslo, 31. august skildret det siste døgnet i livet til en ung mann fanget i sine egne, brutte forventninger til livet. Seks år senere sitter filmen fortsatt i magen.
Les hele saken med abonnement
