Asgeir Helgestad (50) har frosset mye. I årevis har han ligget musestille på snøskavler og is. Krøpet opp skrenter og gitt avkall på sosialt liv for å fange Svalbards dyr på film. Han er øyenvitnet som ikke trenger forskernes rapporter for å vite hva som kan skje på Svalbard og i resten av Arktis. Han ser det og dokumenterer klimaendringene i nåtid.

Slo BBCs toppfilmer

Forrige helg ble BBCs påkostede naturfilmsatsinger Big Cats og Planet Earth II: Islands med David Attenborough banket av den stillfarende isbjørnfotografen fra Norge.

Asgeir Helgestads Dronning uten land, som handler om Frost og ungene hennes, gikk til topps og vant International Wildlife Film Festival i Rotterdam. Filmen har også vunnet flere andre internasjonale priser.

– Folk elsker å se isbjørn. Men i denne filmen får de også oppleve og lære om de enorme endringene som skjer i bjørnenes økosystem. Jeg tror folk blir grepet av skjønnheten, men også rystet av at dette Arktis er i ferd med å forsvinne, sier han.

Filmen er solgt til mer enn 20 land og skal vises på kino og TV.

Aftenpostens klimakonferanse tirsdag kveld viser Helgestad deler av filmen, og han gir oppdatert rapport om hva som skjer med Frost og de andre dyrene han følger i Arktis.

Asgeir Helgestads siste naturfilm har slått flere av BBCs storproduksjoner på filmfestivaler. Han tror selv filmen slår så godt an fordi han kombinerer den sterkt og nære historien om isbjørnene med konkrete historier om hvordan Arktis rammes av klimaendringer.
Theo Jebb
«Frost» og ungene «Light» og «Lucky» på isen et sted på Svalbard. Asgeir Helgestad tror fremtiden ser mørk ut for øygruppens isbjørner selv om bestanden har økt noe etter at jakt ble forbudt.
Asgeir Helgestad
I «Dronning uten land» viser Asgeir Helgestad også mange eksempler på andre arter i isbjørnenes økosystem. Her en vingesnegl under isen.
Asgeir Helgestad
Hoppekrepsen ishavsåte består av 70 prosent fett. Den lever på isalger under isen, mens den selv er svært viktig føde for fisk som polartorsk og sjøfugl. Uten is, ingen ishavsåte.
Asgeir Helgestad

– Vil forsvinne

Den normalt stillfarende fotografen bruker stadig sterkere ord. Han er ikke optimist:

– Jeg er redd det ikke kommer til å gå bra. Jeg tror at isen og det arktiske økosystemet, slik vi kjenner det, vil forsvinne. Selv om vi slutter å slippe ut klimagasser i morgen. Vi har allerede strukket strikken for langt. Det går ikke å redde isen i Arktis. Om isbjørnene vil overleve i enkelt områder, vet vi ikke.

– Men på sikt ser det svært dårlig ut for bestanden på Svalbard. Øygruppen har vært øyene i isen, men blir mer og mer øyene i havet. Og isbjørn trenger både is og sel. Et varmere klima gjør at isbjørnene i Russland og Nord-Amerika havner på land. Samtidig vil brunbjørnene trekke nordover, og bestandene vil blande seg.

– Men de siste tellingene viser jo at isbjørnbestanden har økt de siste tiårene?

– Ja, det er nok riktig at bestanden har økt på Svalbard, men det er et midlertidig oppsving etter at jakt ble forbudt i 1973, sier Helgestad.

Permafrosten i Arktis har alltid vært stabil. Det er den ikke lenger og stadige jordras gjør at jordras og erosjon er blitt et kjempeproblem på Svalbard.
Asgeir Helgestad
Polarreven er blant dyrene som takler klimaendringene på Svalbard best. Den tilpasser seg lett. revene følger ofte isbjørnene fordi den elsker å spise restene fra selmåltidene.
Asgeir Helgestad

Prisen på isbjørnskinn øker

– Og det er ikke bare klimaendringene som er en trussel. Jaktkvotene på isbjørn økes nå fra dagens 700 dyr etter triksing med statistikker og nye tellinger, under påskudd av at det skal være bærekraftig. Prisen på isbjørnskinn i Kina har passert 900.000 kroner, og den stiger raskt. Norge er forresten verdens nest største importør av skinn. Igjen ser vi den norske dobbeltmoralen.

– Du er kritisk til politikerne?

– Ja, jeg er blitt det. De vet godt hva som skaper klimaproblemene, og de har forpliktet seg til Paris-avtalen. Men hva gjør de? Jo, de åpner stadig nye felt og leter etter stadig mer olje. Det henger ikke sammen. Og at vi samtidig fyller tanken på bilene med palmeolje fra regnskogen for å grønnvaske oss, gjør meg enda tristere.

Isbjørn trekker opp sel fra råk i isen. Isbjørnene er helt avhengig av is for å klare å fange sel.
Asgeir Helgestad
Asgeir Helgestad har filmet på Svalbard i svært mange år – her et nærmøte med en ganske så tan polarrev.
Hilde Fålun Strøm

Peker på dobbeltmoral

Asgeir Helgestad leter litt etter ordene. Han er ikke en miljøverner som er vant til å kjefte på politikere.

– Dobbeltmoralen slår ut på mange flere måter. Alle er bekymret for smeltingen i Arktis, men flere politikere og næringslivsfolk er også litt begeistret for at det åpner seg store muligheter for Norge når isen forsvinner. Nye områder åpnes for oljeboring, for fiskeflåten, og skip kan frakte varer mye raskere til og fra den andre siden av kloden.

– Da avslører de at de ikke har skjønt hvor alvorlig dette er. At et helt økosystem på kloden er i ferd med å forsvinne. Antall arter i Arktis er svært lite sammenlignet med regnskogene. Men dette kalde området spiller en viktig rolle for hele Jorden. Forskerne har allerede vist at oppvarmingen endrer jetstrømmene i atmosfæren, noe som får ringvirkninger for været over store deler av verden.

«Frost» og ungene. Asgeir Helgestad bruker harde ord mot politikere og storsamfunn som har skjønt at klimaendringene er reelle og dramatiske, men som handler altfor sent til å redde Arktis.
Asgeir Helgestad

– Bruker folks redsel

Helgestad tror avstanden til naturen er et viktig problem.

– Arktis er langt borte, og den siste rest av villmark i Norge er langt unna folks søndagsturer. Med kamp mot klimaendringer som unnskyldning bygges det nå ut vindparker i høyt tempo. Det er vel og bra at man produserer grønn energi, men ikke all denne energien er så grønn. Politikerne bruker folks redsel for klimaendringene til å industrialisere de siste villmarkene vi har på fastlandet. De bruker miljøet som alibi. Vindmøllene må bygges til havs.

– Du er ikke veldig optimistisk?

– Det er ikke lett. Når politikerne importerer såkalt «sertifisert biodrivstoff», som i realiteten betyr rasering av regnskogene, for så å eksportere olje den andre veien, da kan man jo vanskelig være optimist eller ha respekt for politikerne. Hvis Arktis forsvinner, og regnskogene og korallrevene blir borte, hva har vi da igjen av juvelene på denne flotte kloden?

– Det er for langt mellom liv og lære. Norge burde bruke av vår oljerikdom til å investere globalt i solanlegg og teknologi. Alle sørvendte hus i Norge burde fått solceller til sterkt subsidiert pris på taket. Alt liv på kloden drives av solkraft, og vi må forstå at vi er en del av naturen og ikke kan heve oss over dens lover, sier Helgestad.

Asgeir Helgestad har tilbrakt utallige netter i Svalbards gamle fangsthytter. I mørke kvelder kommer tankene og sinnet mot en verdens ledere som han mener ikke gjør nok for å redde Arktis.
Francisco Mattos

Jobber ikke alene lenger

– Er det ensomt å lage filme i Arktis?

– Det ville aldri vært mulig å lage en slik film uten enorm lidenskap for arbeidet. I dag jobber jeg ofte sammen med en ekstra kameramann eller en assistent. For 15–20 år siden jobbet jeg gjerne alene på Svalbard i flere uker i slengen langt uti villmarken. I dag vet jeg bedre. Etter scooterhavari og skremmende opplevelser med alt fra bresprekker, snøhull, dårlig is og uforutsigbare møter med isbjørn, jobber jeg nesten alltid sammen med en til.

I gamle dager kunne jeg slå opp teltet alene nede på fjordisen eller i fjæra på Svalbard, men etter å ha lært isbjørnene å kjenne, gjør jeg ikke det lenger.

Asgeir Helgestad på vei ut av en fangsthytte på vestkysten av Svalbard som var base under ekspedisjonene for å filme frost.
FOTO: KJELL ARNE ØIA

«Mest lei meg»

– Er du sint eller mest redd når du vandrer rundt på Svalbard med kamera og ser klimaendringene rundt deg?

– Først og fremst lei meg. Trist fordi jeg ser hva vi holder på å ødelegge, men også trist fordi vi mennesker ikke forstår at vi ødelegger så mye for oss selv. Vi kunne gjort alle nødvendige endringer hvis vi ville, men gjør det ikke. Jeg tror at det vi ser nå, er starten på menneskehetens kollaps, eller i alle fall uendelig mye elendighet. Vi blir så altfor mange, driver rovdrift på ressursene og ødelegger for oss selv. Kanskje kan det sammenlignes med lemenbestanden, som av og til kollapser når de blir for mange.

– Lager du film for å vekke folk, eller dokumenterer du hvordan det var for våre etterkommere?

– Jeg orker ikke tenke på det sånn. Vi må vekkes, så vi kan gjøre nødvendige endringer så snart som mulig. Vi mennesker er jo helt rå til å tro at alt løser seg til slutt, selv om vi intellektuelt vet at det som skjer nå, ikke er særlig smart. Jeg skulle så inderlig gjerne ønske at Norge kunne brukt vår unike mulighet til å gå foran og vise vei på ordentlig.

Svaldbards natur er unik.
Asgeir Helgestad