Vebjørn Sand gikk rundt med en dyp sorg i seg. Nå føler han seg uovervinnelig
Til å være en som mener han er utenfor, ugyldig og ikke akseptert, tar Vebjørn Sand mye plass.
I over en time har motstandsmannen Johan Solberg fortalt hvilket helvete på jord konsentrasjonsleiren Stutthof var. Flere tiår etter annen verdenskrig reiste han tilbake for å se leiren igjen. Da begynte han å gråte så ukontrollert at han nesten ikke klarte å slutte. Nå er stuen i eldreboligen stille. De eneste lydene er suset fra en varmepumpe og krafsingen fra en blyant på tørt papir.
Foran 97 år gamle Solberg sitter Vebjørn Sand. Kunstneren beveger hodet som en bokser som forsøker å unngå slag; frem, tilbake, opp, ned, mens han stirrer på den gamles hår, panne, øyne, ører, kinn, nese, munn, hake. Sand vet: Han kommer ikke til å gi seg med dette portrettet før det er så ekte at han «kan høre mannens stemme komme ut av bildet».
Les hele saken med abonnement
