A-magasinet

Astrid Nøklebye Heiberg var ikke redd for å dø. Men for å bli glemt.

83-åringen var ikke redd for å dø. Men for å bli glemt. Vi fulgte henne til de siste dagene.

Men også leve lengst mulig. Stig B. Hansen

  • Wenche Fuglehaug
    Journalist

Ettermiddagslyset siver inn igjennom vindusgardinene. Det er mandag 30. mars, og utenfor er våren våknet. Astrid Nøklebye Heiberg er derimot på oppløpssiden av livet. Hun ligger i sin egen seng, omgitt av sine nærmeste. 83-åringen har fått oppfylt sitt ønske om å få dø hjemme.

Drøyt to døgn senere, 2. april, sovner en av de mest markante kvinnene i norsk etterkrigstid stille inn.

Les hele saken med abonnement