A-magasinet

BankID og lange passord har tatt kvelertak på signaturen

Den er makeløs, dypt personlig og har fulgt deg gjennom hele livet. Men snart kan du ha skrevet den for siste gang.

  • Per Magnus Nordrum Riseng
    Journalist

En dag på starten av 1980-tallet prøvde Reidun Wilhelmsen å løse en uvanlig oppgave: å kopiere signaturer. Den nyutdannede lektoren hadde ikke funnet seg en passende skolejobb. Nå satt hun og forsøkte å etterligne navnetrekkene på et ark foran seg. Oppgaven var en del av søknadsprosessen til en ny stilling som skriftekspert i Kripos.

Wilhelmsen ble ansatt. Hun jobbet i Kripos i syv år, ofte i en rettssal for å besvare et viktig spørsmål: «Stemmer det at denne personen har skrevet dette?»

De siste 25 årene har hun drevet sitt eget firma. Oppdragene har inkludert alt fra å vurdere om det var Laila Bertheussens håndskrift på trusselbrevene (ja, forklarte Wilhelmsen i retten) til å hjelpe en høyskole med å finne ut hvem som egentlig hadde besvart en mistenkelig pandemi-hjemmeeksamen (antagelig fem ulike personer).

Andre ganger handler det om en av våre eldste former for identifikasjon: signaturen. Den er blitt sjeldnere, enklere å forfalske og vanskeligere å avsløre, sier Wilhelmsen.

– I hvert fall når man bare skriver en sånn sau med ull, som jeg kaller det.

Reidun Wilhelmsen har studert og vurdert uttalige signaturer og håndskrevne ord, først for Kripos og deretter i eget firma.

Ofte kommer kunder til henne med det de mener er tvilsomme signaturer på gjeldsbrev, testamenter eller ektepakter. Men mange signatur-jobber er allerede forsvunnet: forfalsking av sjekker, trakassering gjennom fiktive postordrebestillinger, kredittkortkvitteringer fra thailandske bordeller.

Og færre skal det bli.

Les hele saken med abonnement

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!