A-magasinet

Ville bare dimme - så ble han forsvarssjef

Haakon Bruun-Hanssen prøver å leve etter de ti bud. Selv om det femte er at du ikke skal slå i hjel.

  • Robert Veiåker Johansen
    Robert Veiåker Johansen
    Journalist

Et auditorium i Oslo, torsdag denne uken: For å forstå forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen rett før han skal overlevere fagmilitært råd og be om 180 milliarder ekstra til Forsvaret må du se for deg det verste: Fiendtlige soldater som gir blaffen i Norges grensesuverenitet. Eksplosjoner og skuddvekslinger i bygatene. Nedbrente hjem i boligområdene. En venn som blør tom. Et overfylt bomberom der det lukter panikk.

Haakon Bruun-Hanssen under fremleggelsen av fagmilitært råd torsdag denne uken. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT, SCANPIX/NTB

Bruun-Hanssens jobb er å planlegge «for det ingen vil skal skje». Med en russisk nabo i øst som oppfører seg annerledes enn den gjorde for noen år siden, stiller det helt andre krav til planleggingen enn før.— Jeg vil understreke at vi ikke oppfatter Russland som en militær trussel, sier Bruun-Hanssen fra scenen. Før han legger til, med lavere stemme: - Pr. i dag.

Så begynner han å snakke om alt han må ha for at Forsvaret skal være relevant i de usikre årene som kommer.

Sjefen som nesten snublet

Én måned tidligere, den første onsdagen i september. Det er ennå fire uker igjen til fagmilitært råd som kan resultere i den største forsvarsomveltningen i moderne historie. Haakon Bruun-Hanssen har sagt ja til å ha Aftenposten med på en todagers turné. Reisemålet er ikke tilfeldig: Nord-Norge, landsdelen med grense mot Russland. Det er her de norske bakkestyrkene er. Det er hit overvåkingsflyene og fregattene har kommet oftere og oftere etter at russerne annekterte Krim.

Nå står Bruun-Hanssen kledd i arbeidsuniformen M04 ved et skytefelt i indre Troms. Solen skal snart bryte gjennom det tynne skylaget.

I hånden holder han en plasttallerken finnebiff med potetmos og tyttebærsyltetøy. Forsamlingen rundt ham: En blanding av militære med striper og stjerner, og sivile i allværsjakker. Mange vil snakke med ham. De fleste mener noe om forsvarets fremtid. Fasiten er det han som har, den tynne, mellomhøye mannen med sparsommelig hårvekst og dype smilehull i kinnene. En dramatisk melodi går i loop over digre høyttalerne her i ingenmannsland. Den kunne ha vært puttet rett inn i krigsfilmen Apocalypse nå uten at noen hadde reagert.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har kontor noen meter fra hverandre og jobber svært tett sammen. «Haakon», kaller hun ham. «Statsråden», kaller han henne. Foto: Robert Veiåker Johansen

Så er det showtime.Fra en liten scene sier en generalmajor at dette er den største dagen i hans karriere. Årsaken avdukes etterpå; en oppgradert versjon av stormpanservognen CV90 MKIII som får den gamle varianten til å minne om en olabil (prislapp: 10 milliarder kroner for 144 vogner).

Da CV90-en skal demonstrere hva den kan ute på skytefeltet, tar alle på tribunen hørselvern på. Det smeller fælt, det spruter gress og jord, og det brenner fortsatt enkelte steder i terrenget da Haakon Bruun-Hanssen går frem for å tale. Han bruker aldri manus. Bestemmer seg for tre viktige momenter og tar det derfra.

Admiralen stiller seg nedenfor den lille scenen. Han har et ertelystent uttrykk i ansiktet. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har nettopp sagt at han er sliten etter arbeidet med fagmilitært råd. Alfahann, sliten? Han skal bevise at han ikke er det. Tar sats med samlede ben, hopper – og er én centimeter fra å gå på trynet da han hekter tåa i scenekanten.

Resten av dagen går han rundt med et merke på skotuppen.

Feiringen fortsetter. De tilreisende gjestene fra utenriks— og forsvarskomiteen vil ha et bilde av seg og forsvarssjefen med panservognen som bakgrunn.

— Det er godt å se at noen av pengene vi bevilger blir brukt til noe fornuftig, utbryter stortingspolitikeren Sylvi Graham (H). Senere får Bruun-Hanssen sitte i skytetårnet på den ene vognen som frakter oss til Setermoen leir. Der skal det være grillfest med øl og vin for å markere det nye utstyret som skal bidrar til at potensielle erobrere tenker seg om enda en gang før de krysser grensen til Norge.

Ville bare dimme

Egentlig skulle ikke Bruun-Hanssen ha vært her, i denne panservognen som dundrer gjennom landskapet og ut på en smal grusvei gjennom grønn Troms-skog. For 36 år siden kom han til rekruttskolen på Madla ved Stavanger på krykker. Han hadde ett mål: Å dimittere.

Forsvarssjefen i skytetårnet til den nye CV90. Bruun-Hanssens karriere i Forsvaret skjøt imidlertid fart under vann, i ubåt. Foto: Robert Veiåker Johansen

— På Madla var det et befal fra Bergen som visste hvem jeg var. Han overtalte meg til å se positivt på tjenesten.Siden har Haakon Bruun-Hanssen gått i uniform. Krykkene kastet han. Skaden i hælkappen var ikke så alvorlig likevel. Alt dette vet de, de som intervjuet og testet ham i tre lange runder før han ble forsvarssjef over tre tiår senere, den 19. november i 2013.

To dager før utnevnelsen ringte departementsråden og gratulerte. Bruun-Hanssen var ukependler og satt som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter langt inne i et fjell utenfor Bodø. Han takket, avsluttet samtalen og la på.

Bruun-Hanssen hadde hatt jobben i fire måneder og var på et NATO-møte i Brüssel da han fikk vite at Russland hadde brukt militærmakt i Krim.

Trekket forandret måten man tenker forsvar på. Russernes raske troppeforflytning, etterretningen som ikke fanget opp noe og varslene som aldri kom tvang admiralen og kollegene til selvransakelse: Når en så alvorlig situasjon kan oppstå så fort, hva betyr det for et forsvar som Norges, hvis mål er å holde ut lenge nok til at NATO når frem for å hjelpe? Svakhetene ble åpenbare: Reaksjonsevnen måtte bli betydelig bedre, og reaksjonsevne koster flesk. Hva med robustheten, bemanningen, reservedelene og vedlikeholdet? Ingenting av dette er bra nok for krig anno 2015.

Torsdag formiddag denne uken: I et overfylt auditorium bak to vaktposter i Oslo sentrum overleverte Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Han kom inn i salen med hvilepuls («det er lenge siden sånt gjorde meg nervøs») og snakket i 42 minutter uten antydning til stotring. Han fortalte hva han ønsker å legge ned. Ingen må tro at han ikke samtidig sendte en tanke til familien på det lille, utpekte stedet i nord der både mor og far får lønnen sin av Forsvaret.

Han fortalte hva han ville ruste opp. Han ba også om økte bevilgninger på totalt 180 milliarder kroner for de neste 14 årene, og etterpå omtalte han seg selv som nøktern uten å rødme. Men tenk litt over hvor mye 180.000.000.000 kroner er. Regjeringen har i hvert fall fått noe å tenke på.

Her er noen av artiklene Aftenpostens forsvarsjournalist Sveinung Berg Benzrød har skrevet om omstillingen:

Les også

Her er ni grunner til at det blir bråk om forsvarssjefens anbefaling

Les også

Vernepliktige kan bli kalt inn i Forsvaret på nytt

At han ville være tydelig varslet han allerede en måned tidligere, da han reiste to dager i nord med Aftenposten på slep. Der forklarte han mekanismene en forsvarssjef må forholde seg til:

— Politikerne sier til meg at det meste er greit så lenge jeg holder meg innenfor budsjettrammene. Da svarer jeg: Budsjettene stiger ikke i takt med de økte kostnadene. Det gjør at jeg må velge bort noe. Det jeg velger bort får ofte medieoppmerksomhet. Så spør politikerne: Stemmer dette som står i avisen? Jeg svarer: Ja. Det er det som er å prioritere, sier Bruun-Hanssen og smiler skjevt, som om han har røpet en hemmelighet. Da han ble forsvarssjef var et av hans første løfter til seg selv: Luft aldri private meninger. Ikke gjør noe overilt eller si noe uvørent.

— Hva ville du ha sagt til Putin hvis du møtte ham?- Jeg ville ha stilt spørsmålet: Mener du virkelig at inngrepet på Krim rettferdiggjør den svekkede posisjonen Russland får internasjonalt sett med vestlige øyne?

- Hva tror du russerne tenker når de ser på Norge?

Nå trekker han «gradert informasjon»-kortet for første, men ikke siste gang. Det lengste han går er dette: - Vi har ingen direkte konfrontasjon med Russland, men vi fordømmer maktbruken de har stått for på Krim. Den skaper usikkerhet om hva russerne vil og hva de kan komme til å gjøre andre steder, enten det er mot andre østeuropeiske områder eller i verste fall oss.

Det finnes grenser under vann

Haakon Bruun-Hanssen fikk med seg de siste årene av den kalde krigen. Mye av tiden fra 1987 tilbrakte han under vann. Der overvåket Norge Sovjetunionens aktiviteter på samme måte som de overvåket våre. For å stige i gradene til ubåtsjef måtte han gjennom en syv måneder lang utdanning der resultatet var uvisst: Året etter at Bruun-Hanssen besto, strøk fem av seks som forsøkte. Når han skal forklare jobben sin på en enkel måte, svarer han: Sikkerhet først, men sørg for å vinne samtidig.

Besetningen var på rundt 20 personer. De var spesialister på hvert område. Striper og stjerner og titler betydde ikke det samme som på land. Hvis personen ved periskopet ikke fungerte eller kokken laget nitrist mat var hele gjengen i trøbbel. Skipssjefens jobb var å få alle til å fungere sammen.

- Fantes det noe sted å gjemme seg bort?

— På en ubåt?

Bruun-Hanssen virker overrasket.

- Ja, på en ubåt.

— Bare på toalettet.

- Det var kvinner ombord?

— Ja, ja, ja. En periode hadde jeg tre kvinner i ubåten. De ble vurdert ut fra kompetansen de hadde.

- Det var kanskje ikke stedet for jobbromanser?

— Vi kjørte en «no touch»-linje. Det går ikke an med romanser ombord i en ubåt. Lojaliteten kan aldri gå i andre retninger enn til systemet. Jeg kunne ikke ha kjærester i ubåten, med ta og føle og ditt og datt, sier han.

Likevel: En dag kom en mann og en kvinne og fortalte at de hadde fått følelser for hverandre. Bruun-Hanssen takket for at de var så reale at de sa fra. Så splittet han dem. Da han møtte dem mange år senere var de «fortsatt gift og hadde fått flere unger».

Det var ikke senger til alle, så besetningen «hot bunket»: Når en skulle på vakt rullet vedkommende soveposen sammen og overlot køya til en annen.

Hver person fikk fem liter vann i uka og vaske seg med. De røyket helt til røykeloven kom, sjefen også. Etter Haakon Bruun-Hanssens første tur hentet kona Hege han på kaia. Hun kjente lukten av ham, og veivet ned vinduene i bilen, kjørte hjem med dem åpne. Der jaget hun ham ut på verandaen. Kommanderte ham til å ta av alle klærne. Hun fylte i badekaret og ba han sitte der lenge før hun var villig til å ha noe som helst med ham å gjøre.

Likevel snakker han om de åtte årene på ubåt som om de var de beste i hans liv («pensjonsalderen» var 35 år).

Skarpe skudd, raske løp

Nord-Norge, dag 2: En flokk hærsoldater står i et myggutsatt skogholt ved Skjold og venter. Da et helikopter lander på sletten foran dem, retter de ryggen og forandrer beinstilling; med ett er de mer på tærne.

Troppen av unge menn ved Skjold vil ha forsvarssjefen med ut på øvelse. Det sier han ikke nei takk til. Han må bare ha en tissepause først. Foto: Robert Veiåker Johansen

Det hender at Forsvarets øverste leder slipper ut av kontoret og bort fra papirbunkene. Dette er en slik dag. Da han kommer ut av helikopteret blir han møtt av en ung mann med kamuflasjefarget ansikt.— Vi lurer på om du er klar for en utfordring? spør den unge.

— Jeg er alltid klar for en utfordring, svarer Bruun-Hanssen. Han hater å tape, har innredet eget treningsrom i kjelleren og løper mila på 45 minutter, raskt for en 55-åring. Fysioterapeut-kona har lært han hvordan han løper bort småskadene sine, og han fikk merkbart bedre kondis da han sluttet å røyke for åtte år siden. Men nå vrir han på seg.

— Jeg må ha en tissepause før vi begynner, sier han.

Ti minutter senere: Bruun-Hanssen har fått på hjelm, skuddsikker vest og krever å få bære den tunge sekken sin. De som jobber tett med ham, forteller at han pusser skoene og stryker skjortene sine selv. Som en av dem i staben hans hvisker når ingen hører det: «Forsvarssjefen er jo egentlig et helt vanlig menneske.»

Nå er sjefen bevæpnet. Han skal ut og øve på det han ønsker seg minst av alt.

— Det er vel ikke ofte dere har med en på over 55 på noe sånt som dette? spør han før lyden fra helikopteret gjør det umulig å høre mer.

Så skjer ting i rask rekkefølge. Bell 412-maskinen flyr lavt og taktisk, fra side til side over skogen og helt opp til tregrensen, det er ikke en reise for dem med svake mager. Etter landing tar Bruun-Hanssen og gjengen hans over en tom bygning. Med skarpe skudd nøytraliserer de en «fiende» i fjellet over 500 meter unna før de evakuerer en «såret» kollega. Admiralen merker at de unge er raskere og sprekere enn ham, men han forbanner seg på at han ikke skal gi seg. Selv ikke da han tråkker skjevt i en skråning og mister balanse og fart slutter han å løpe.

Forsvarssjefen (til høyre) foran huset som må erobres før «fiendene» oppe i fjellene kan uskadeliggjøres. Oppdraget ble en suksess, skytterne traff med skuddene sine. Foto: Robert Veiåker Johansen

Etterpå takker han for opplevelsen og kjører en kjapp firhjuling på grusen til neste besøk. «Store barn, større gleder!», sier han mens han tar av hjelmen og tygger nikotintyggis — på åttende året. Så legger han seg skulder til skulder med ferske rekrutter foran en blink. Bruun-Hanssen oppnår svake 17 av 50 mulige poeng på fem skudd og skylder ikke på andre enn seg selv.Han skryter av rekruttene som har skutt bedre. På slutten gir han dem et råd: - Hjelp hverandre. Hvis noen sliter, hjelp til. Det er laget som skal komme i mål, ikke enkeltindividet.

De unge nikker. Da dimmeklare Haakon Bruun-Hanssen møtte til førstegangstjeneste i 1980, måtte de aller fleste gjøre pliktåret sitt. Nå er det kamp om plassene. Forsvaret kan velge mellom menn og kvinner som har lyst.

Skulle ikke bli som far

Én av dem er Haakon Bruun-Hanssens 18 år gamle sønn. Han er i sjøforsvaret, som faren. Bruun-Hanssens egen far var først sjømann, deretter utdannet han seg innen økonomi og shipping, så det er ikke snakk om noen lang blodslinje av krigere.

- Du har sagt om faren din at han fulgte relativt lite opp?

— Når har jeg sagt det?

- I et intervju med Dagens Næringsliv 25. april 2014.

— Javel. Min far var opptatt av sine egne ting, og ikke så mye hva broren min og jeg drev med. Han var oppslukt av travsport. Var med i styret til travbanen i Bergen.

- Savnet du at han var mer med?

— Mange av ungdommene jeg var sammen med hadde foreldre som stadig vekk var med. Moren min var flink, men for en gutt i tenårene er det liksom ikke det samme. Det skal helst være far. Så det savnet jeg definitivt.

- At han så flere fotballkamper?

— Ja, hvis han så noen i det hele tatt. Han så kanskje en eller to.

- Det var ikke mye.

— Nei.

Haakon Bruun-HanssenAlder: 55 år.Yrke: Admiralen er forsvarssjef i Norge. Sivil status: Gift, to voksne barn.Bor: I Son en time utenfor Oslo. Står opp 05.00 hver morgen for å rekke jobben. Bakgrunn: Bergenseren Bruun-Hanssen ble forsvarssjef høsten 2013 etter å ha steget jevnt og trutt i gradene siden han pensjonerte seg fra jobben som ubåt-skipssjef i 1995. I 2015 styrte han et samlet utgiftsbudsjett for forsvarssektoren (departement og alle etater) på 44,13 mrd. kroner etter justeringer i Revidert nasjonalbudsjett. Torsdag denne uken ba han om mye mer i årene som kommer for at Forsvaret skal være rustet for den nye sikkerhetssituasjonen. Foto: Stein Bjørge

Da Bruun-Hanssen fikk egne barn, en jente i 1992 og en sønn fem år senere, bestemte han seg for at han ikke skulle være en slik far. Lenge gikk det bra: Fotballtrener for datteren. Støtte for sønnen på håndballbanen.— Så ble jeg pendler i mange år. Og møtte meg selv i døren, sier han og sukker.

- I dag har menn pappaperm og triller rundt med vogn i flere måneder?

— Jeg hadde ingenting i nærheten av noe sånt. Men det er helt greit at samfunnet er lagt opp slik og at menn benytter seg av disse rettighetene. Fra en arbeidsgivers ståsted kan det av og til være særdeles utfordrende, si for eksempel at det er en med en helt spesiell kompetanse som skal ut. Men så lenge det er en rettighet vi tar oss råd til, skal vi gi folk muligheten.

- Kan det være karrierehemmende?

— Overhodet ikke.

Bruun-Hanssen nevnte broren. Han heter Roald, og i fjor høst var det et åpent spørsmål hvem av dem som hadde den tøffeste jobben. Lillebror var daglig leder for et Brann-lag som ble tuppet ut av eliteserien for første gang siden 1986. Etter fadesen gikk han av.

— De fleste i Bergen vil nok si at det blåste hardere rundt ham enn meg i fjor. Bergen er jo Brann. Men jeg pirket ikke i ham. Situasjonen i klubben var ikke noe å spøke med.

De ti bud

En annen ting Haakon Bruun-Hanssen ikke spøker med, er verdier. Trolig er det favorittordet hans. Respekt, ansvar og mot er tre verdier. Åpenhet og ærlighet er to til. Dessuten prøver han å leve etter de ti bud fra Bibelen, selv om han ikke er personlig kristen.

— De ti bud er gode verdier å vurdere seg selv og andre på.

- Bud fem er at du ikke skal slå i hjel. Det vil noen ganger ikke være til å unngå?

— Det er en utfordring og et dilemma. Vi er et forsvar. Vi tar ikke andres liv med mindre formålet er å beskytte liv. Når det skjer, så er det viktig at det vi vet at personellet vårt er så godt trent og fokusert at det definitivt var den siste utveien. Og det vet jeg at soldatene våre er flinke til.

Han er ivrig nå:

— Vi har påtatt oss ansvaret det er å forsvare Norge på vegne av befolkningen. Det gjør vi hver eneste dag. Vi kan bli utsatt fra press utenfra fordi samfunnet ikke ser verden eller vår virksomhet med de samme øynene som vi gjør. Da jeg var ung, var vi uglesett. Folk lurte på om vi var helt friske. Nå føler jeg at vi er inne i en periode der Forsvaret har betydelig større respekt i samfunnet.

Besøket hos hæren i nord går mot slutten. Overalt på reisen har forsvarssjefen møtt mennesker som har argumentert for at deres funksjon i Forsvaret bør beholdes slik den er. Han har svart dem direkte, klart og tydelig. Nå blir han kjørt i beltevogn ned fra fjellet til ingeniørbataljonen i Skjold. Der står to-tre soldater på hver sin post for å vise gjesten hva de jobber med. Underveis ender han opp på en ny trebro.

Rundt ham: 12-13 menn står og ser på lederen sin som ser på en bro. Scenen har unektelig et «Kim Jong-il ser på ting»-preg over seg.

Adjutanten hans pirker i klokken for å signalisere at det er tid. Et helikopter flyr Haakon Bruun-Hanssen over fjell, åsrygger, fjord-tarmer og forbi den gamle, nedlagte ubåtbasen Olavsvern som Bruun-Hanssen kjenner så godt.

Haakon Bruun-Hanssen i helikopter over nordnorsk skog. Foto: Robert Veiåker Johansen

— Gudene må vite hva som skjer inni der nå, sier piloten tørt over det interne kommunikasjonssystemet. Salget av basen ble gjort på en tid da Russland ikke ble sett på som en potensiell trussel. I mars skrev Newsweek at basen benyttes av russiske forskningsfartøyer, og at man ikke skal se bort fra at de også brukes til militære formål. Haakon Bruun-Hanssen svarer for en gangs skyld ikke, han nyter turen.Da piloten noen minutter senere raskt vender 180 grader i luften og lander på Tromsø lufthavn har forsvarssjefen ansiktet til en 55 år gammel guttunge.

Er du klar for flere portretter av nordmenn med mye innflytelse? Her er et knippe:

Telenor-sjefen Sigve Brekke : - Å rive kontorvegger er avgjørende

Ap-leder Jonas Gahr Støre : - Jeg er en «self made-man»

Utenriksminister Børge Brende : - Det var vel et såkalt lurespørsmål, var det ikke?

Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth : - Jeg fikk utdelt noen positive gener da jeg ble født

Europarådet-generalsekretær Thorbjørn Jagland : - Det er en skam for Norge, hvordan de behandles

Samferdelsminister Ketil Solvik-Olsen : - Ikke fortell noe negativt om meg

Ap-nestleder Hadia Tajik : - Foreldrene mine hadde ingenting, men jobbet ekstremt hardt

Idrettspresident Tom Tvedt : - Barna er mine forbilder

Oljeanalytiker Thina M. Saltvedt : - Hardt arbeid er det eneste som gjelder for å bli god

Les mer om

  1. Portrettet

Portrettet

  1. A-MAGASINET

    Stjernekokk Reneé Fagerhøi (34) er lei av «mansplaining»: – De tror ikke jeg vet en damn shit

  2. A-MAGASINET

    USA-ekspert Sofie Høgestøl vet hvordan det er å føle seg dum

  3. A-MAGASINET

    Komiker Halvor Johansson raljerer med alle, men ikke lenger med veganere og vaksinemotstandere

  4. A-MAGASINET

    Line Vold i FHI trives dårlig alene: – Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å følge reglene

  5. A-MAGASINET

    Norges første Tiktok-psykolog: – Jeg vil være noe nyttig innimellom alle silikonpuppene og Restylane-reklamene

  6. A-MAGASINET

    Regissør Mona Fastvold: - Det kjennes trygt å være tilbake i Norge