A-magasinet

Har kvinnen vunnet?

<p>Det foregår en feminisering av samfunnet, sier forskere. Relasjons-kompetanse gjør kvinner til vinnere i det sosiale spillet.</p>

  • Sissel Gran

Den 16.12.05,

under overskriften «Hardt å være mann», fikk vi en litt nådeløs beskrivelse av ham som alltid går hjem uten dame etter fest, som aldri oppnår å være nummer én. Dette er mannen som har «vennepotensial, men ikke kjærestepotensial», skrev «studine». Mannen som er for snill, for lite spennende, som ikke byr på den motstanden en moderne jente vil ha. Han inntar en alfor tilbakeholdt rolle, han dyrker henne for mye, og derfor blir han, i hennes og venninnenes øyne, bare kjedelig. Noen oppfattet mitt svar som en kritikk av «studine», at jeg anklaget henne for å opphøye seg selv. Følgende korte kommentar fra en kvinne er derfor direkte adressert til meg: «Kjære S.G. Jeg tar ikke kritikk for å ha valgt ut den beste mannen.»Problemstillingen engasjerer på tvers av alder og kjønn, og mange har interessante synspunkter. En mann nærmere 60 skriver: «Temaet gir mange fine åpninger til å diskutere den «whats in it for me»— holdningen som moderne jenter møter potensielle partnere med, og som generasjon femti pluss har en tendens til å moralisere over. Dette er subjektivismen på godt og på verre, mitt liv er beregnet på meg, menn er bra i den grad de er bra for meg». En yngre mann berømmer på sin side «studine» for hennes ærlighet og mener at hun gjør mange unge menn en stor tjeneste når hun er så klar og tydelig, fordi: «...disse guttene er jo ikke av dem som tar et hint.»

Blir bekymret.

Mennesker med røtter i en tid (meg selv inkludert) hvor det kollektive hadde større plass enn hva som er tilfellet i dag, vil nok ha en tendens til å reagere med mer bekymring på det de oppfatter som et «kynisk» menneskesyn. De yngre er mer opptatt av individets rett til å tenke: Hva er best for meg? Spørsmålet er allikevel om ikke de fleste, til alle tider, har hatt en «whats in it for me»- holdning i kjærlighet. Forskjellen er bare at i dag sier mange kvinner dette høyt, og det kan provosere. En kvinne mener «studine» har pekt på den helt legitime lengselen etter en jevnbyrdig partner, og at kvinners reserverthet overfor endel menn handler om at disse ikke er villige til å risikere skinnet det grann: «De jeg kommer nærmest (også venner), kommer jeg nær fordi begge parter tør å by på seg selv, fordi vi tør å kle oss mer eller mindre nakne i forhold til hverandre i gitte situasjoner. Det menneskeliggjør oss, og viser også noe av vår essens og muliggjør et møte i hjertet som er annerledes og dypere forankret enn mange av våre mere overfladiske møter. Men da må vi slutte å holde kjeft der vi har hatt for vane å gjøre det, samt å våge å vise følelser vi er vant til å skjule. Gutter og menn som inntar servicerollen og dyrker kvinnen er sannsynligvis flinkere til å verdsette hva som er flott med det andre mennesket, men de velger å skjule seg selv bak denne (politisk korrekte?) servicerollen.»

Snillhet ingen hindring.

En skilt kvinne på 41 skriver: «Det siste året har jeg møtt endel menn gjennom Nettvenn. Mange av disse mennene kan sikkert kategoriseres som «snillle menn». Men det er ikke snillheten deres som gjør at jeg ikke har vært interessert! Mange av mennene har hatt utrolig liten selvinnsikt. Alle har ment at vi har hatt riktig så mye til felles, og at vi har hatt det svært hyggelig sammen. Men jeg orker ikke en mann som jeg må underholde hele tiden. Jeg ønsker meg en likeverdig partner i et greit forhold uten dilldall. Det holder for meg med en alminnelig, hyggelig mann, med selvinnsikt, som er morsom og har noe å si, og som ikke venter på at jeg skal ta initiativet i alle sammenhenger. Noen ganger finner jeg på noe, andre ganger han.»Gode synspunkter dette, men er alle mennesker virkelig i stand til å leve opp til kravet om initiativ, gjensidighet og selvavsløring? Jeg lar en mann svare for meg, for jeg synes han greier å sette spørsmålet på spissen: «Eg må seia at eg er litt glad at eg ikkje skal liggja på obduksjonsbenken framfor den venninnegjengen og bli vurdert i høve til «vennepotensial» eller «kjærestepotensial». Samstundes forstår ein jo også kva «aldri nummer én» manglar, noko som har med sjølvrespekt, aksept av det å vera den ein er. Å vera snill i ei brutal verd er ei form for abnormalitet som krev stor klokskap og tålmodig tru på sitt eige prosjekt om ein skal halda det ut.» En kompleks betraktning som rommer mye både omsorgen for unge menn med lite «kjærestepotensial», forståelsen for unge kvinners ønske om å finne en partner med respekt for seg selv og erkjennelsen av at det koster å være snill i en tøff verden. Skal man bli tatt imot som snill, må man ha en bevissthet om at man er nettopp slik. Motsatt, å leve uten å reflektere over sin måte å være i verden på, gjør at man risikerer å bli valgt bort i møtet med bevisste andre.

Får fordeler.

Mange unge tilbringer mye tid med å utvikle sin relasjonskompetanse. De lykkes i arbeidslivet og blant venner. De snakker med andre om følelser, væren og livet. De «ser» andre og kan enkelt lese sosiale situasjoner. Det skaffer dem fortrinn i en kultur som verdsetter emosjonell og sosial intelligens minst like høyt som tradisjonell IQ. Dette er faktorer som ikke kan utlignes av oppvartning, service, beundring og tradisjonell «flinkhet». Kvinner har alltid ligget litt foran her, nå kommer unge menn etter. Troen på at det i hovedsak er et spørsmål om vilje å kunne «by på seg selv» og ta av seg masken foran andre, er stor i vår tid. Men slik er det jo ikke. Noen mennesker holder riktignok kortene tett til brystet fordi de ikke ønsker å vise hvem de er for andre. Mange har derimot ikke noen velutviklet sosial kompetanse eller evne til å være selvavslørende, de vet ikke hvordan man skal være det, de bare er, på godt og vondt. De som kjenner seg selv dårlig, som er tafatte i retorikken og blinde for emosjonelle og sosiale signaler, vil ofte bli hengende etter, både på kjærlighetsfronten, i utdanningssystemene og i mange arbeidsmiljøer. Men intet er vel helt nytt under solen? Selvinnsikt, dristighet og sjarm har alltid vært en sikker vinner som har tiltrukket seg andres oppmerksomhet fra tidenes morgen.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Mannen min har ingen nære venner. Har han ikke behov for noen å snakke med?

  2. A-MAGASINET

    Frode Thuen: «Gutter som ikke lærer å snakke om følelser, kan bli emosjonelt umodne langt inn i voksenlivet»

  3. KRONIKK

    Hvorfor forlater menn Den norske kirke?

  4. A-MAGASINET

    Frode Thuen: Er det å nekte å ha sex med partneren indirekte det samme som å gjøre det slutt?

  5. DEBATT

    Menn med funksjonshemning kvinneliggjøres

  6. A-MAGASINET

    Frode Thuen: Samboeren innrømmer aldri sine egne feil. Nå begynner hun å tvile på hele forholdet