Kjære meg, hilsen jeg

Voksne Ingeborg vet noe barnet Ingeborg skulle visst.

Hei, meg. Dette er deg, et kvart århundre fra du smilte forsiktig på dette bildet.

Jeg har noe jeg vil si til deg, noe jeg skulle ønske du visste da.

Og jeg vil si det høyt. Jeg gjør det av og til, bruker stemmen, står opp. Akkurat som du ville gjort – for alle andre.

Men du sluttet nesten å si fra for deg selv, for du skammet deg over det du visste. Du sluttet nesten å bråke, for du skjønte at det ikke var sånn jenter skulle være. Du sluttet nesten å snakke sant, for løgnen beskyttet noen.

Du sluttet nesten å være deg. Men her er jeg.

Hei, meg (5)

Du har allerede opplevd å miste, å bli redd, å bli fratatt kontroll. Du har ikke språk for det, vil ikke fortelle, skjønner at du kan skjule.

Den avgjørelsen vil nesten bli fatal, men ikke klandre deg selv for det. Du var så liten.