A-magasinet

Kan han med riktig eksponering av litteratur og kasjmirgensere bli en bedre utgave av seg selv?

De bor sammen som venner. Men hvis han er villig til å endre seg noe, tror hun de kan bli kjærester. Få psykolog Frode Thuens råd.

Åge Peterson

  • Frode Thuen
    Professor, Høgskulen på Vestlandet

Tidlig i vennskapet la vi for dagen at vi syntes at den andre er tiltrekkende, men ulikhetene mellom oss ble for avgjørende til at vi tok det noe videre. Nå som vi har bodd sammen en periode, tenker jeg stadig vekk på ham som en mulig fremtidig partner. Han har et tiltrekkende utseende og fine personlige egenskaper. Men noe av det han ikke har, står i veien for å gjøre ham komplett, eller til det han kunne ha vært. Og derfor skriver jeg til deg

Er det lov – og i det hele tatt realistisk – å fikse på en potensiell partner? Eller er det tilsynelatende mangelfulle ved ham et tegn på at vi er en dårlig match?

Lite reflekterende og irriterende sparsom

For det første leser han ikke skjønnlitteratur. Noe som i sin tur kan forklare hvorfor han er så ordknapp og irriterende deskriptiv i alle sine uttalelser. Jeg har aldri hørt ham komme med et lengre resonnement, der han reflekterer rundt noe dypsindig hos seg selv eller andre.

En gang jeg konfronterte ham med det, fikk jeg til svar at «menn ikke snakker så mye om følelser og sånn». En uttalelse jeg valgte å tolke mer klassespesifikt enn kjønnsspesifikt.

For det andre er han irriterende sparsom med penger. Møblementet hans består av et tilfeldig sortiment fra Fretex og ulike studentkollektiver. Det er heller ikke meningen at det skal være en bestemt stil. Møblene har, ifølge ham, kun en funksjon.

Denne estetiske tilnærmingen, eller mangel på sådan, speiler seg også i klesveien. Han har ikke kastet klær siden ungdomsskolen, selv om han er godt voksen. I garderoben henger det fortsatt ribbestrikkede bomullsgensere fra 90-tallet og diverse polyesterbukser fra samme periode.

Spørsmålet mitt lyder som følger: Kan han med riktig eksponering for litteratur og kasjmirgensere bli en bedre utgave av seg selv? Er det mulig å kultivere en mann langt oppi 30-årene, eller er det slik at man ikke kan lære en gammel hund nye kunster?

Les hele saken med abonnement