A-magasinet

Misforstått søtsak

Sukat er ikke bare sukker.

  • Henrik J. Henriksen
    Henrik J. Henriksen
    Kokk og skribent

Jeg har alltid hatet sukat. Søte små klumper som ikke tilfører annet enn en sødme og en litt ubehagelig konsistens. Jeg har følt at det er et helt meningsløst produkt som ikke bidrar med annet enn nettopp meningsløshet.

Men én dag fant jeg noe gøy hos en grønnsakhandler i Oslos travleste gate. Det var en vakker sitrusfrukt så stor som en avlang sitron, og solen funklet igjennom det semitransparente, tykke skallet. En nydelig, ekte sitrus var det, bearbeidet med sukker til en liten, gjennomskinnelig skulptur. Dette var ekte sukat, og smaken var helt annerledes enn det jeg tidligere hadde vært borti. Kjempearomatisk, men ikke veldig dominerende, og konsistensen var fast og behagelig.

Cedrat, søtsitron eller sukatsitron er noen navn som brukes på frukten, som var et av de første, kjente myggmidlene. Først på 200-tallet ble den brukt til mat. I den jødiske kulturen kalles den etrog og spiller en viktig rolle i høytiden sukkot. Det er mulig at ordet sukat har sinn opprinnelse herfra.

Her hos oss har sukaten alltid dukket opp i den rituelle julekaken, men hos meg har den måttet vike for andre tørkede frukter. Men nå, etter å ha funnet ekte sukat, har jeg kanskje gått en smule langt: Jeg har laget en julekake spekket med sukat, revet skall fra andre sitrusfrukter og et syrlig sting med surmelk. Det skarpe øyet vil kanskje se at oppskriften minner litt om brioche, og det er ikke feil. Den ligger nok et sted midt imellom en søt hvetedeig og brioche.

Til slutt har jeg lagt ved et forslag til en julekake.

  • Les Henrik J. Henriksens oppskrifter lenger nede i saken.

Les hele saken med abonnement

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!