A-magasinet

– Toppen av fjellet er alle de som ser et fremmed menneske med dødsangst, de som motiverer, trøster og viser vei

Vi var blitt enige om det på forhånd, trønderen og jeg: Det er ingen skam å snu.

Lars Fiske

  • Guro Hoftun
    Forfatter og journalist

Med høydeskrekk i blikket hadde vi lest om dette fjellet på nettet: en fin, familievennlig tur med to luftige partier. Det burde vi klare, tenkte vi da vi parkerte og så småbarnsfamiliene som strømmet mot fjellet. Blant dem var en fyr med en toåring i bæremeis, kona hans bar en baby i bæresele. Det var familier med chinos og mokasiner, med muskelsvinn og svaksynthet. Noen hadde tatt med seg oldemor på tur.

Fantasien og frykten er to sterke farger i min livsvev, og da jeg sto i det første klyvepartiet med fingrene rundt noen tuer og skotuppene på en liten steinklump, gikk vevskittelen med farefargene rødt og oransje i sikksakk. Jeg tittet ned og søkte trøst hos trønderen, men øynene hans var to brønner av angst.

Les hele saken med abonnement