Sommeren 1967 døde skoleeleven Bernt (13). Over lengre tid hadde han blitt mobbet og banket til blods av medelever.
Etter dødsfallet fulgte mediestorm og politietterforskning. Så svant saken hen. Hva døde Bernt fra Porsgrunn egentlig av?
Spørsmålet har plaget familie og venner i alle år siden. Først nå – 54 år etter – har de fått svar.
A-magasinet

Gutten som aldri fikk fred

«Jeg har det bra, jeg», sa Bernt. Sommeren etter døde han.

  • Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist

Han tar tak i det svarte jerngelenderet, går ned den korte steintrappen og trykker ned dørhåndtaket. Dump lyd av nektelse. Låst.

67-åringen puster ut, virker halvt skuffet, halvt lettet. Det er en god stund siden Tommy Sørbø sist var i barndommens skolegård i Porsgrunn.

Han får opp enkelte glade minner om spill med duelenker og klinkekuler, paradis, ballspill og hoppetau. Men det vonde tar mest plass. Lusingene. Truslene. Dynkingen. Kongen på haugen som utartet, «mer blod, mer blod». Den slitsomme, strategiske navigeringen for å unngå fare. «Stå i det hjørnet der, ikke se på den gutten på den måten, gå i bue utenom ham.»

Han var engstelig. Han følte seg utsatt, slik mange gjorde. Sørbø likte Beethoven bedre enn The Beatles, vek unna konflikt og lekte alltid i en sektor foran lærerværelsets piperøyktilslørte vinduer.

Historien om Bernt har alltid ligger på Tommy Sørbøs minne. Han identifiserte seg med den forsiktige gutten som ble plaget.

Det er likevel ikke angsten for juling som fortsatt kan hjemsøke ham i mareritt. For det aller verste skjedde ned trappen, bak den låste døren. Rommet med «pule» og «faen» på veggene, avlukkene med defekte låser, det metalliske ekkoet, den kvalme, sursøtlige stanken av urin – og frykten for å havne i pisserennen. Det var her han fikk unngjelde som verst, ifølge ryktene. Ikke Sørbø, han våget seg sjelden hit. Men gutten som gikk et trinn under. Mobbeofferet. Hakkekyllingen. Han som skal ha blitt ledd ut i gymtimen og selv blitt brukt som punchingbag.

Han Bernt.

Budskapet kom i juli 1967, midt i sommerferien. Bernt var død. Da hadde han ikke vært på skolen siden mars samme år. Noen fikk høre at han døde av sykdom. Men flere spekulerte på om skolevold kan ha medvirket.

Saken fikk massiv mediedekning. Lærere og elever ble tatt inn til politiavhør. Så avtok trykket, saken liksom forduftet. For mange ble et ubesvart spørsmål hengende, overlatt til folkesnakk og mareritt og som næring til stikk av dårlig samvittighet: Hva skjedde egentlig med Bernt? Hvorfor døde han? Hva var egentlig årsaken?

– Når jeg møter gamle venner fra skolen, kommer stadig dette temaet opp. Det sitter igjen som et kollektivt minne, et traume: «Husker du det med Bernt?» sier Sørbø, i dag mest kjent som kunsthistoriker, forfatter og samfunnsdebattant.

Ett av hans gjennomgangstemaer: mobbing. Sørbø har aldri klart å slippe minnet om den sårbare gutten som døde, han identifiserte seg med Bernt.

– Det er forblitt en uavklart sak, sier Sørbø.

– Vi er mange som gjerne vil ha svar.

Les hele saken med abonnement

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!