A-magasinet

Tok fotograf Wilse Norges første selfie?

Han tok 200.000 bilder av norsk natur og folkeliv. Nå hentes kulturskatten frem fra glemselen igjen.

  • Halvor Hegtun

I dybden. En kirkegårdsgraver i Lom, fotografert i 1910. Harriss, Haakon Michael, Anders Beer Wilse

afp000828294.jpg 1996-98 AccuSoft Inc., All rights reserved, Anders Beer Wilse

afp000828299.jpg Harriss, Haakon Michael, Anders Beer Wilse

Den vesle signaturen var å se overalt.

«Foto: Wilse»

På postkort. På plakater. I bøker og aviser. Det fantes knapt det sted i Norge der Anders Beer Wilse ikke hadde vært. Han hadde tatt bilder av fjorder og fjell, av skoger, vidder og breer, av lofotfiskere, industriarbeidere, skigåere og badere. Han hadde tatt bilder av Nansen, Bjørnson, Hamsun, Munch, kongefamilien. Det hang som regel «en Wilse» i venterommet på jernbanestasjonen, bak disken i den lo­slitte hotellresepsjonen, ofte også på stueveggen hjemme hos folk.

Wilse på 500-lappen

Nå kommer han også på frimerker. Og på den nye 500-lappen fra Norges Bank. Seks museer, som alle har mengder av Wilse-bilder på lager, går sammen om å løfte frem norgesfotografen som ble født for 150 år siden. Det begynner med en utstillingsåpning på Teknisk Museum neste helg, og senere går det slag i slag med arrangementer rundt i landet.

Helnorske. Kong Haakon og dronning Maud var ikke født med ski på bena. Men fotograf Wilse fikk gjort noe med det. Anders Beer Wilse

Kongen ut i naturen

Anders Beer Wilse var Amerika-utvandreren og den selverklærte «friluftsfotografen» som vendte hjem i år 1900, akkurat i passe tid før unionsoppløsningen. Gjennom et halvt århundre skulle han bidra tungt til å fange — og selv forme - fortellingen om det nye Norge.Offisiell hoff-fotograf var han ikke, men tidlig fikk han tatt bilde av det nye kongeparet med ski på bena. Haakon og Maud, den tidligere danskeprinsen og hans engelske kone, var ingen drevne skiløpere og friluftsmennesker. Men Wilse-bildene bidro til å bygge dem som et helnorsk par av folket. Kontrasten til tidligere tiders kongepor­t­retter var enorm.

«Ingen annen fotograf har i like stor grad påvirket vår måte å ta bilder på eller betydd så mye for norsk identitet», skriver Norsk Folkemuseums konservator Trond Erik Bjorli, som nylig forsvarte en doktoravhandling om Wilse.

Fotografen utviklet også selv en tidlig forståelse av at han ikke var noen hvemsomhelst. «Mine fotos flyr verden rundt!» hadde han som motto på sine brevark. «Wilse hadde et selvbilde som var for stort til å bli rammet inn», skriver professor Rune Slagstad i en av sine bøker.

Landmåler i USA

Anders B. Wilse ble født i Flekkefjord, men vokste opp i Kragerø, der faren hans var byingeniør. Han tok ettårig teknisk skole i Horten, før han som 19-åring kastet seg på den store utvandringsbølgen til USA i 1884. Han var med på jernbanebyggingen i Midtvesten, mest som landmåler. Han kjøpte sitt første kamera alt i 1886, og utvik­let seg til en habil amatørfotograf. I 1897 åpnet han egen fotografforretning i Seattle på den amerikanske vestkysten.

To bøker skulle Wilse senere skrive om seg selv. En viktig livshendelse nevner han sånn bare i forbifarten:

«Ut på sommeren 1892 ble jeg gift. Jeg var blitt forlovet under besøket i Norge i 1889, og nu kom min forlovede over, og vi ble viet i Seattle.»

Wilse hadde ikke planlagt noen tilbakeflytting til Norge i det hele tatt. Det var Helen, kona hans, som presset på, og senhøstes 1900 var Wilse klar til å ta fatt på formingen av et land og et århundre.

Postkortsyklisten

  1. mai 1901 åpner han atelierforretning i Nedre Slottsgate i Kristiania, en by der det ennå skal gå adskil­lige år før aviser og blader for alvor begynner å trykke bilder. Det er ikke åpenbart hva friluftsfotografen skal tjene sine penger på. Men Wilse er en ytterst foretaksom og markedsorientert mann, aktivt på jakt etter avsetningsmuligheter for alle typer bilder.

Han slår seg opp som postkortfotograf, først i mai og juni 1902 med en båtreise til en serie av kystbyer. «Flekkefjord, Grimstad, Arendal, Risør, Kragerø, Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Skien, Brevik, Porsgrunn, Holmestrand, Horten og Sandefjord blir trålet for severdigheter,» skriver Trond Erik Bjorli i sin Wilse-avhandling. Senere på sommeren går Wilse løs på Drammen, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. «Motivene er overalt de samme, sentrale gater og torg, kirker, fremtredende bygninger, museer, oversiktsbilder, parker og naturstemninger.»

Så sykler han til Vestlandet. Vi ser ham på et bilde nedover bakkene fra Filefjell til Lærdalsøyri. På styret henger den store trekassen som ga plass til Wilses tunge utstyr - et klappkamera med glassplatenegativer og stativ.

Norsktoppen. På sin fotoekspedisjon til Glittertind i juli 1910 fikk Wilse med seg Hanna Bekkevoll, som jobbet på Glitterheim. Hun var den eneste på stedet som hadde med seg bunad. Flagget tilhørte Turist- foreningen.

Trengte reklamebilder til cruisene

Nordover kommer han i samarbeid med Det Nordenfjeldske og Det Bergenske Dampskibsselskap; de trenger reklamebilder til sine cruise. Wilse innreder mørkerom ombord, viser frem bilder og selger direkte til turistene.

Parallelt med postkortene og turismebildene jobber han systematisk med å bygge opp et stort arkiv av hva som kalles sjangerbilder, nøye arrangerte norske hverdagsscener. De får titler som «Lørdagsvask i barneværelset», «Laksefiskeren og hans kone», «En tigger på veien», «Juledagsmorgen hos den syke» og «Blomsterpiken ved grinden». Mange bilder blir håndkolerert; fargebilder blir en tidlig attraksjon fra Wilses atelier.

Både teknisk og innholdsmessig er fotofaget i en rivende utvikling i disse årene. 1800-tallets fotografer hadde i hovedsak nøyd seg med portrettfotografering, samt bilder av bygninger og noen klart definerte landskapsmotiver. Stemninger og følelser var noe malerne fikk ta seg av. Wilse tilhører generasjonen som sprenger disse rammene, han viser vei som en «fortellende fotograf». Fotobøkene kommer. Åpningen av Bergensbanen i 1909, en stor nasjonal begivenhet, blir grundig dokumentert av Wilse.

"Week-end-trips" vanlig — bortsett fra i Norge

Med sine utallige reiser rundt i landet bygger han seg opp som fagmann på friluftsliv og turisme, han deltar aktivt i organisasjoner som skal fremme det. I en egen artikkel tar han også til orde for et fenomen som senere har hatt de beste vekstvilkår i Norge: Helgeturer, eller «week-end-trips», som Wilse kaller det:«Week-end-trips er almindelige over hele verden undtagen netop her i Norge. Vi har Finse, Tonsaasen, Konnerudkollen, Lillehammer og endnu flere præktige steder, hvor de af ugens arbeide slidte bymennesker kunde søge rekreation og fornøielse søndagen over.»

Han holder mange hundre lysbildeforedrag. De går i farger, fargene er lagt på lysbildene for hånd. Han gjør stor suksess med det i København i 1914. Avisen Politiken skriver at også Danmark burde hatt en fotograf som gjorde det til sin livsoppgave å reise rundt og dokumentere hvordan landet faktisk ser ut. Wilse vender hjem med ytterligere personlig berømmelse, og Aftenposten gleder seg til en opptreden som Wilse igjen skal ha i Kristiania:

Snikfotograferte Henrik Ibsen

«Ret naturlig er man efter hans gjenkomst blevet lidt nysgjerrige etter at se det vidunderlige som kan samle et publikum, der er saa passe forvænt med underholdning som det kjøbenhavnske. Og forespørgsler og opfordringer fra forskjellig hold har da bestemt fotograf Wilse til at holde et lysbilledforedrag paa fredag aften kl. 8 i Brødrene Hals’ koncertsal. Han viser en av sine smukkeste og morsomste serier: Deilige Hardanger.»

Så hva skal vi si om Wilse målt mot samtidens paparazzi-fotografer?

Vel, Wilse småfusket i faget som paparazzi også. I hvert fall snikfotograferte han den ald­rende Henrik Ibsen en dag han var på vei til Grand Hotel i hest og slede i 1904.

Veien til Grand. En fysisk svekket Henrik Ibsen passerer statuen av seg selv. Wilse bare var der. Anders Beer Wilse

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Disse utstillingene må du få med deg i 2018

  2. KOMMENTAR

    Ingunn Økland: Overraskende tysk blikk på norsk kultur

  3. OSLOBY

    Oslo før: Det har vært folkets museum i 125 år

  4. A-MAGASINET

    Naziflagget tilbake via svensker

  5. BYLIV

    Øldrikking i kjempebadstu eller kaffefestival på Vulkan? Her er spennende tips for Oslo-helgen

  6. BOLIG

    Hjemmet deres var tidligere lager for tyrkiske supermarkeder. Nå er det hjem og kontor.