Arif: – Man kommer til et punkt hvor man må ta seg sammen

– Nei, nei, nei, sier Arif Salum (36). Han lar høyrearmen henge og har ingen intensjoner om å håndhilse.

Det er nesten mørkt i øvingsrommet bak døren med en A4-stor lapp på: Må ikke åpnes. De få lysglimtene her kommer fra scenen, dataskjermer og Arifs mobiltelefon.

Artisten har på seg boblejakke med hette, under hetten er det en tykk lue, og i litt bedre lys ser man at øynene er blanke, og at nesen tilhører en mann som har snytt seg mye. Stemmen er ikke den samme som på bangers som «Alene», «Flexnes» og «(Åh), Tåmy, Tåmy».

– Jeg er syk, forklarer Arif, og det forklarer mye.

På Zoom med dårlige cocktails

I forfatteren Gay Taleses sagnomsuste Sinatra-portrett «Frank Sinatra Has a Cold» er verdensstjernen forkjølet, bekymret for stemmen og overhodet ikke snakkesalig. Vår mann fra Bogerud og Skullerud øst i Oslo er på ingen måte der, selv om formen kunne ha vært bedre.