Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
A-magasinet

Minnestedsekspert: SMS-utstillingen er unik i verden

– En ekstremt innovativ og banebrytende måte å minnes en nasjonal katastrofe på, mener verdens fremste minnestedsekspert.

  • Helle Aarnes
    Helle Aarnes
    Journalist

– SMS-er er blitt et slags nytt språk som brukes ved terrorangrep. En livline, og en veldig ren og direkte menneskelig kommunikasjon. De er helt nede på grunnfjellet. En hverdagsteknologi som i en ekstremsituasjon får frem det helt essensielle, sier Tor Einar Fagerland, leder og førsteamanuensis ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Sammen med arkitekt Atle Aas har han utviklet Hegnhusets innhold.

Han er fascinert over at den digitale teknologien blir så menneskelig.

– Alt er skrelt bort, og det som står igjen, er «jeg elsker deg», sier Fagerland, som de siste årene har jobbet mye internasjonalt med minneforvaltning etter terrorangrep.

– Ekstremt innovativt

Flere av verdens fremste minnestedsspesialister har bistått i arbeidet. James Young, direktør for Institutt for minnestudier ved University of Massachusetts Amherst, har erfaring også fra New Yorks 9/11-minnesmerke og Berlins minnesmerke for de drepte jødene. Han er full av lovord:

– Dette er en fullstendig ny tilnærming til å dokumentere terrorhendelser. Den går svært tett på hendelsene, og er bare én av flere ekstremt innovative og banebrytende måter 22-julisenteret og Utøya minnes en nasjonal katastrofe på, sier Young. Han bekrefter at det nye Hegnhuset er det første minnested i verden hvor SMS-er fra terrorofre blir del av det offentlige historiske minnematerialet.

Hvilke minner som blir løftet frem, og hva som blir glemt eller fortrengt, er en del av et lands minnepolitikk. I totalitære samfunn er slikt ofte toppstyrt. Men i et åpent, demokratisk samfunn som Norge må vi våge å diskutere hva og hvordan vi skal huske

– Hvordan vi forholder oss til de vanskelige historiene, sier mye om et samfunns verdier og selvbilde. Hvilke minner som blir løftet frem, og hva som blir glemt eller fortrengt, er en del av et lands minnepolitikk. I totalitære samfunn er slikt ofte toppstyrt. Men i et åpent, demokratisk samfunn som Norge må vi våge å diskutere hva og hvordan vi skal huske, sier Tor Einar Fagerland.

Han mener utstillingens overbygning er at vi våger å leve med dobbeltheten om det ubegripelig redselsfulle, hvilke verdier som egentlig ble angrepet, samtidig som vi åpner for nytt liv.

– Uten en høyere himmel kunne dette blitt kikkeraktig. SMS-utvekslingene kan leses hver for seg eller som en samlet fortelling om Utøya den dagen. De er veldig private, men av alt som er sagt og skrevet om den dagen, synes jeg ungdommenes egen fortelling fortjener å bli løftet frem. Mange føler det som en oppreisning.

Bruken er godkjent av alle

Alle AUF-ere og familier som har donert sine meldinger til Hegnhuset, har selvsagt godkjent bruken.

SMS-ene går rett til kjernen. Det er sterkt og skjørt på samme tid.

– De har måttet gå tilbake, inn på barnerom og ungdomsrom, for å finne frem gamle mobiler. Det har vært en sterk prosess, men de vil at dette skal brukes til noe viktig. SMS-ene går rett til kjernen. Det er sterkt og skjørt på samme tid. En finstemt avveining. Vi føler et voldsomt ansvar, sier Fagerland.

– Modige og ærlige

Hegnhuset har flere innganger, slik at man kan bestemme selv hva man vil se og ikke se.

– Der et veldig komplekst prosjekt; bevaring, nybygg, minne og læring på én gang. Å gjøre noe med kafébygget, som Hegnhuset er bygget rundt, var nesten det mest umulige prosjektet av alle. Det er et sted med stor betydning for berørte, venner og etterlatte, familie. Sånt må en ikke tukle med. Hilde Firman Fjellså (se hovedsak) fikk oss til å se at det ikke bare var dødens hus, men også overlevelsens hus.

– Kritikerne sa at det ikke gikk an å komme tilbake og spille volleyball på Utøya. Men en kan ikke stenge ned alt som er vondt. Vi må forholde oss til det som skjedde der. AUF er modige og ærlige når de ikke gjemmer det bort.