Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
A-magasinet

Hvor utdatert rekker du å bli på 40 år?

Tre trekk ved arbeidslivet som åpenbart blir helt annerledes når dagens 20-åringene blir pensjonister.

  • Veslemøy Hedvig Østrem
    Veslemøy Hedvig Østrem

De siste ukene har jeg snakket med smarte studenter om fremtidens samfunn. Det er ingen selvfølge at de blir med på våre planer om veien videre.

Det tar 40 år å opparbeide seg en anstendig pensjon i Norge. Det betyr at en 67-åring som i dag kan gå ut døren fra sin arbeidsplass med såkalt «full opptjening», startet å jobbe på midten av 1970-tallet.

Iblant er det meningsfullt å se bakover for å tenke seg hvordan livet vil se ut en gang i fremtiden. Det er ikke helt sikkert at den øvelsen er meningsfull akkurat nå.

1. Working 9 to 5 – what a way to make a livin’

Under den industrielle revolusjon ble også arbeidstiden fastspikret. Det var smartest å samle alle arbeiderne på ett tidspunkt. Stemplingsuret ga en viss frihet – til å komme et par minutter for sent, men sjefen fikk fullstendig kontroll over tilstedeværelsen.

Arbeidsmiljøloven slik vi kjenner den i dag, ble skapt for førti år siden. Den slo fast at den tiden en arbeidstager kunne være tilgjengelig for sin arbeidsgiver, ikke skulle overstige mer enn 40 timer pr. uke.

Dolly Parton gjorde med «9 to 5» arbeidstid til et hit-tema, men det er ikke sikkert åtte timers arbeidsdag lenger er en selvfølge.

De siste årene har vi fått tjenester som Foodora og Uber, som har som utgangspunkt at flere av oss kan tenke seg å jobbe noen timer nå og da, når det passer oss best. Slike tjenester kommer på flere områder, en app er det magiske kontaktpunktet mellom den som tilbyr en tjeneste og den som trenger bistand.

Denne form for delingsøkonomi er blitt møtt med skepsis, særlig fordi arbeidstagervernet kan svekkes når ingen passer på. Men spør du en tyveåring, vil mange oppleve det som en utilbørlig tvangstrøye at det forventes at han skal komme på jobb til samme tid hver dag for å gjøre en jobb som like gjerne kan gjøres mellom 21.30 og 04.25.

  • Her kan du lese mer om Aftenpostens innovasjonskonkurranse for stundenter og gründere.

2. Barely gettin' by, it's all takin' and no givin'

Studentene vil også gjøre noe som gir dem noe. Jobben må ha en verdi for den enkelte utover det å få lønn en gang i måneden.

Vi snakker om «utenforskap» med en alvorlig rynke mellom øynene. Hvis stadig flere ikke deltar i arbeidslivet, blir vårt velferdssamfunn skjørt.

Men gjennom noen enkle spørsmål fra toppstudenter innen innovasjon og teknologi blir hele modellen snudd på hodet:

– Hva hvis vi ikke ønsker å delta i det arbeidslivet som dere har skapt?

– Hva hvis vi ikke opplever at det er meningsfullt å binde seg til en arbeidsgiver på full tid, en som eier ideene dine og som kanskje ikke gir nok tilbake?

Dagens arbeidstager er gjerne på en arbeidsplass i 3–5 år, mens dagens pensjonister kanskje har skiftet jobb maks tre ganger gjennom hele karrièren – åpenbart kan ikke hver arbeidsdag ha vært like meningsfull.

3. It's a rich man's game no matter what they call it, and you spend your life puttin' money in his wallet

Dolly Partons klassiker «9 to 5» karikerer et arbeidersliv der sjefen sitter på toppen og håver inn pengene, mens sliterne sitter igjen med lite moro.

Teknologiutviklingen har fått hierarkier til å slå sprekker. De unge blir toppsjefenes mentor. Nerdene blir toppsjefer i verdens største selskap. Vi som ble født før touch-skjermene og appene dukket opp, har et forsprang i år, men ikke i kompetanse.

Våre neste kolleger kommer inn i arbeidslivet uten noen form for ærbødig forståelse for at noen skal ha mer å si fordi de besitter en viss posisjon.

Vi kan glede oss.

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Notert
  2. Teknologi
  3. Studentliv
  4. Arbeidsliv
  5. Delingsøkonomi