Løgner, manipulasjon og manglende bevis. Dette er polarhistoriens juksemakere.
Hvor langt er man villig til å gå for å være først og best? I første episode av A-magasinets podkast «Frosne Erobringer» møter du polarheltene som fikk et forklaringsproblem.
– Helt fra vi bodde i grotter og hang i trær, har vi gjort enorme fremskritt. Det er fordi vi hele tiden har vært på jakt etter den neste horisonten, sier polfarer Lars Ebbesen i podkastserien Frosne Erobringer.
Historisk sett har det å komme først til uberørte områder vært det aller gjeveste. Men i jakten på å være raskest, best og mest ekstrem, blir noen fristet til å ta snarveier.
I første episode av A-magasinets podkastserie har journalist Kari Slaatsveen og programleder Anders Bache samlet noen av polarhistoriens mest berømte juksemakere.
Hør første episode av Frosne Erobringer her:
Hvem var først?
Siden Roald Amundsen en sommerdag i 1928 lukket døren til sin blåhvite sveitservilla Uranienborg for siste gang, har huset stått som han forlot det.
I Frosne Erobringer forteller A-magasinet ukjente beretninger fra polarhistorien med utgangspunkt i Amundsens hjem i Svartskog utenfor Oslo.
For Uranienborg bugner ikke bare av minner etter Amundsen, det er også fylt med andres historier og minner.
Som den lille duken som pynter polfarerens piano. Den ble brodert av Frederick Cook og tar oss tilbake til 1909. Året hvor amerikaneren påsto at han ikke bare hadde vært på Nordpolen, men at han var der før landsmann Robert Peary. Peary hevdet det motsatte. Om noen av dem snakket sant, diskuteres ennå.
– Ved å ta utgangspunkt i gjenstandene og historiene tilknyttet Roald Amundsens villa Uranienborg, ønsker vi å komme på innsiden av en av de sentrale personene i polarhistorien, sier A-magasinets redaktør Lillian Vambheim.
– Slik kan vi kanskje også forstå mer av det store bildet - om menneskenes tilstedeværelse i polare strøk.
Kontroversielle helter
Også i nyere tid finnes det historier om polfarere som har trikset med sannheten.
I 2015 hevdet en tysk eventyrer at han hadde gått til Sydpolen på 14 dager, 18 timer og 43 minutter. Det var raskest i historien, med en margin på nesten 10 dager.
Kort tid etter publiserte han et bilde fra turen, en selfie fra Sydpolen der han poserte med et bredt smil og stort skjegg foran et gult skilt med teksten «Welcome to the South Pole».
Men noe skurret. Mannen hadde ingen frostskader, og det var ikke noe is i skjegget hans. Det så rett og slett ikke ut som at han hadde vært på tur i det hele tatt.
Tyskeren måtte til slutt innrømme at bildet var manipulert.
Hva får noen til å trikse med sannheten på den måten? I Frosne Erobringer forsøker ekspertene å gi svar.
- En av våre mest populære lydfortellinger: Aksel Rykkvin (15) var en superstjerne. Så rev stemmeskiftet ned alt han hadde bygd opp.
