Ved første øyekast ser de ut som en normal vennegjeng på sommertur.

De er godt skodd, har sekker og suger inn den storslagne naturen på Varaldsøy i Hardangerfjorden.

Men med ett begynner gruppen på 15–20 personer å oppføre seg veldig rart.

Biolog Gunnar Mikalsen Kvifte (t.v.) på fluejakt.
Stig B. Hansen

Noen huker seg ned mot bakken og begynner å river opp små planteblader. To menn bykser oppover en skrent, utløser et miniskred. De har sett en blomst. En ung fyr stormer ned i grøften, hiver seg inn mot en våt fjellvegg, famler rundt der inne før han jubler. Og ser minst like lykkelig ut som et barn som finner en gullklump.

– Jeg tror den ene er sjelden, kanskje til og med helt ny. Jeg må undersøke genitaliene nærmere, sier biolog Gunnar Mikalsen Kvifte og stapper dagens første fangst, en bitte liten flue, ned i et glass med sprit.

En Prikkevingeflue ble registrert og undersøkt.
Stig B. Hansen

Jakten på de ukjente

Kvifte er bare en av mange naturinteresserte folk som bruker fritiden sin på skattejakt etter ukjente arter i norsk natur:

Nye arter som ikke har fått navn, eller som ikke engang er registrert at de er her. Staten bruker lite penger på kartlegging, og uten amatørene ville det tatt flere hundre år å få full oversikt.

Siden Carl von Linnés tid har svenskene hatt tradisjon for å ville vite alt om sin natur. Først de senere årene er artskartlegging blitt politisk prioritert i Norge, men fortsatt ligger vi langt, langt bak svenskene.

Vi vet mye om ulv og elg, grantrær og sangfugler. Mange av småkrypene i Norge har fått leve uoppdaget.

Hittil er 43.705 plante- og dyrearter funnet i Norge, og bare 28.805 av dem har fått norske navn.

Men forskerne tror det finnes mer enn 16.000 flere plante- og dyrearter i norsk natur enn det som er oppdaget til nå. De fleste er bitte små, men de er unike tannhjul i økosystemene våre. Anslaget er basert på hva som er funnet i andre europeiske land, som har vært mye flinkere til å kartlegge enn oss.

Grov nattfiol (Platanthera chlorantha).
Stig B. Hansen

Flere tusen er truet

Det er lovfestet i Norge at vi skal ta vare på artsmangfoldet, og at ingen arter skal utryddes. Da må vi vite hvilke arter som lever her, og vi må vite hvor de lever og tilstanden til den enkelte art.

Bare halvparten av de kjente norske plante- og dyreartene ble vurdert da Artsdatabanken laget den siste rødlisten i 2015 – oversikten over de utrydningstruede artene. 4438 arter står på den listen. 114 er utryddet i Norge de siste hundre årene.

Resten vet ikke forskerne nok om til å vurdere en gang. Aner ikke hvordan tilstanden er. I tillegg kommer altså de mange tusen artene som lever her på berget, men som ingen har sett.

Det gjøres stadig funn her, som også er nye i europeisk sammenheng, og sogar nye for vitenskapen. Siden 2010 er det funnet 2500 nye arter for Norge. I stor grad takket være amatører og biologer som leter på fritiden.

Det er mye smått å studere i naturen.
Stig B. Hansen

Nye funn hele tiden

– Jeg har funnet flere helt nye dansefluer og sommerfuglmygg for Norge, sier Kvifte med et stort glis. Vet at han høres ut som en mega-nerd. Vet at han er nettopp det, at knapt noen andre er opptatt av det han har valgt å bruke livet sitt på – nesten usynlige småfluer. Den første skulderputemyggen i Norge ble funnet i 2011 av nettopp Kvifte. Da var han 24 år gammel.

Du har neppe hørt om skulderputemyggen før. Og du aner garantert ikke at penisen hans er større enn hodet. Kanskje er den snart utryddet. Spiller det i så fall noen rolle?

To "skulderputemygg", altså sommarfuglmyggen Ulomyia fuliginosa.
Stig B. Hansen

Skulderputemyggen stikker ikke. De er små uanselige fluer, som lever sine korte hektiske liv ved fuktige fjellsider på Vestlandet. Uten å plage andre enn hverandre. De ulike sommerfuglmygg-artene kan nesten bare skilles på form og størrelse på hannenes penis. Slik er det med dansefluene også.

Dansefluehannene er forresten noen luringer, ifølge Kvifte. De vrikker og hopper for å imponere, og de innynder seg hos fruen ved å gi små innpakkede matgaver.

– Noen er så late at de ikke gidder fange gaver en gang, de lager en tom tullepakke som de overleverer hunnen. Når hun oppdager bedraget, er det for sent. Han har gjort sitt mens hun pakket opp, og flyr lykkelig sin vei. En sleiping, sier Gunnar Mikalsen Kvifte.

Kvifte drives av et ønske om å kartlegge de store hullene i norsk natur. 32 nye småkryp for Norge, og én av dem ny for vitenskapen, står på hans CV. Det er derfor han jakter insekter. Totalt har han funnet ti nye arter for vitenskapen.

Gunnar Mikalsen Kvifte undersøker en liten flue.
Stig B. Hansen

Kjempedugnad på gang

Artskartleggerne som denne sommerhelgen har inntatt Varaldsøy, er en sammensatt gjeng: Noen er biologer av yrke, noen er studenter, andre har helt andre yrker. Vaktmann, bonde og blikkenslager.

Felles for dem, er at de bruker fritiden på å kartlegge norsk natur. Hva har Varaldsøy med sitt gamle, kalkrike kulturlandskap med fuktig løvskog å by på?

Stig B. Hansen

– Det pågår en kjempedugnad akkurat nå, sier Christian Steel i Sabima – paraplyorganisasjonen for landets biologiforeninger, som arrangerer artsletingen på øya.

– Vi er midt i den sjette masseutryddelsen av arter. Forrige gang forsvant dinosaurene. Nå er det vi mennesker som står for utryddelsene. Norge og verden har lovet at ødeleggelsen av biologisk mangfold skal stanse innen 2020. For å slutte å ødelegge noe, må vi vite hva som finnes, hva vi ødelegger, sier Steel.

Det koster mye ikke å vite

God kunnskap om artsmangfoldet er lønnsomt for samfunnet. Ellers oppstår det gjerne konflikter sent i plan- og byggeprosesser.

– Det blir ofte fryktelig dyrt, forklarer Christian Steel og viser til et eksempel fra Vadsø.

– Den sjeldne planten finnstjerneblom ble først oppdaget da maskinene sto klare for å grave ut til en ny skole. Kommunen har estimert at det kostet ti millioner kroner ekstra å leie midlertidige skolelokaler, flytte planter og endre planer. Det er mye billigere å kartlegge godt på forhånd og lage byggeplaner der det ikke er konflikt.

Naturmangfoldsloven pålegger utbyggere å kartlegge natur før den ødelegges. Etter at loven kom, har det dukket opp mange små firmaer som kan slikt. Gjennom Artsprosjektet bruker staten nå ca. 16 millioner kroner på å kartlegge dårlig kjente arter. Svenskene bruker 70 millioner.

Mange fagbiologer mener at myndighetene ikke prioriterer kartlegging av arter og naturtyper nok, og at de er feige når de lar mange utbyggere slippe unna uten at det er gjort godt nok. Flere er også kritiske til at så mye av kartleggingen overlates til amatørene, mens høyt utdannede biologer går arbeidsledige.

Torbjørn Kornstad.
Stig B. Hansen

Biologene Anette Gundersen og Torbjørn Kornstad bruker frihelgen på Varaldsøy sammen med amatørene. Gundersen kan mest om lav og mose, Kornstad er spesialist på karplanter – alle landplanter unntatt mose. Begge jobber med å kartlegge naturmangfold og utrede hva naturinngrep kan føre til.

Gundersen mener tetting av kunnskapshullene er avhengig av at man virkelig bruker virkemidlene i Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven, noe som innebærer at kravene til kunnskapsinnhenting ved utbygging som medfører naturinngrep, blir fulgt opp bedre.

Anette Gundersen undersøker en bergsprekk.
Stig B. Hansen

– Men for en stor del blir ikke naturmangfoldet undersøkt i det hele tatt, og kun en liten del av artsmangfoldet blir tatt med i vurderingene. Insekter blir for eksempel ikke prioritert, sier Gundersen. – Det betyr at vår desidert største artsgruppe ikke er med når verdien av norsk natur måles opp mot en utbygging.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er enig i at for lite undersøkes.

– Hensynet til natur må med i alle nivåer i planprosessen. Vi forsøker å svare på dette i stortingsmeldingen om natur. Der varsler vi oppstart av et pilotprosjekt for å prøve ut bruk av kommunedelplaner som verktøy for å ta vare på naturmangfold, sier han.

Stig B. Hansen

Går sakte fremover

I 2008 opprettet Artsdatabanken et registreringssted på nett – Artsobservasjoner, som en del av det store artsprosjektet.

Her kan alle legge inn sine funn. Kjøttmeisen på fuglebrettet, kongeørnen på fjellet og mosen du tråkket på.

På bare åtte år er det lagt inn over 15 millioner observasjoner. Artskart er et viktig verktøy når myndighetene skal beslutte hva som skal bygges ut og hva som skal bevares.

Mer enn to tredjedeler av det vi har stedfestede artsfunn for i Norge, er lagt inn av amatører eller biologer på fritiden. 19 prosent er lagt inn av de naturhistoriske museene, 6 prosent av forskningsinstitusjonene og kun 1 prosent av forvaltningen – altså det offentlige Norge.

Gyalect truncigena, som har kategori VU på rødlisten, det vil si at den er sårbar.
Stig B.Hansen

– På disse åtte årene har amatører lagt inn flere funn enn det samlede bidraget fra alle museer og forskningsinstitutter siden midten av 1800-tallet. Det er fantastisk, mener Christian Steel. Han er ikke er redd for kvaliteten. Amatører er nidkjære, og den interne selvjustisen er god.

Det er direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken helt enig i.

– De gjør en uvurderlig innsats. Det norske kunnskapsgrunnlaget er overraskende svakt for en del artsgrupper, sier han.

Klimaminister Helgesen sier løftet for naturkartlegging er helt avhengig av amatørene:

– Uten den frivillige innsatsen ville vi bokstavelig talt vært tapt i terrenget, sier han.

Gunnar Kvifte på insektjakt, i håv.
Stig B. Hansen

Ingen Hollywood-aktig katastrofe

Christian Steel i Sabima mener vi kan klare oss uten mange arter.

– Det vil ikke plutselig inntreffe en Hollywood-aktig global katastrofe om noen arter forsvinner. Men for hver utryddelse, eller allerede når arter blir fåtallige, fungerer økosystemene litt dårligere og blir litt mindre robuste. Noen arter spiller større rolle enn andre. Vi vet ikke hvilke det er på forhånd, sier han.

Biologer er bekymret for det de har kalt utdøingsgjeld. Det er de tusenvis av artene som fortsatt finnes, men som det er svært få av. De er på vei bort. I løpet av 100 eller 200 år vil de forsvinne på grunn av innavl eller at små bestander ikke tåler klimaendringer eller andre forandringer som robust natur tåler.

Stig B. Hansen

Sprit og pinsett som våpen

Der andre ville satt seg på den store flate steinen og latt landskapet berolige sjelen, legger Anette Gundersen seg flat, trykker den lille lupen ned i steinen, deretter inn i små hulrom i barken på et tre. Leter etter nesten usynlige lavarter. Og hun finner dem. En liten gul juvel. Gyalecta truncigena. Som ikke engang har norsk navn.

Når gjengen litt utpå dagen samles ved de gamle husene i Hestviken, går praten om løst og fast – altså fluer og kronblader.

– Nå fikk jeg zoomet genitaliene inn her. Tror det kan være en ny sommerfuglmygg-art for Norge. Jeg har ventet på å finne den.

Gunnar Kvifte er oppglødd og peker ned i den store lupen. Gjengen på Varaldsøy samler arter de er usikre på i glassrør og poser. Skriver ned sikre funn. Tilsammen ble det flere hundre.

På et bord står kraftige lysluper og mikroskoper. Store oppslagsverk ligger stablet. Sprit, glasskåler og pinsetter.

Torbjørn Kornstad undersøker dagens fangst.
Stig B. Hansen

– Når man finner en ny art for vitenskapen kan man selv gi den navn. Det er morsomt, sier Kvifte, som etter grundigere undersøkelse gjennom lupen, trekker seg:

– Nei, det var ikke den jeg trodde. Jeg får ta DNA-test når jeg kommer hjem, sier han skuffet.

Biolog Torbjørn Kornstad vifter med et strå.

– Jeg trodde det var skogfaks, men ser nå at det er bergfaks. Spennende, siden bergfaks er den sjeldneste av dem.

Han finner også en sjelden marikåpe-variant, som det er svært få sikre funn av på Vestlandet tidligere.

– Det er slike funn, og samværet med andre likesinnede, som gjør dette så givende, sier han.

Etter noen dager kommer beskjeden: Kvifte fant både heksemygg og vikingmygg – navn han selv har foreslått som norske navn. De østligste funnene av begge artene i Norge så langt.

Stig B. Hansen

Ingen knott, ingen sjokolade!

Men hva driver disse folkene, som bruker så mye fritid på skattejakt i naturen. Er det håpet om en uoppdaget art?

– Det er fascinerende å finne variasjoner og oppdage nye arter, og samtidig bidra til at natur blir vernet, og at verden blir et marginalt bedre sted, sier Gunnar Kvifte. Han får støtte av Anette Gundersen.

– Når vi undersøker innsamlet materiale med stereoluper og mikroskop blir det enda mer gøy enn å lete ute i naturen, sier hun.

-En ny verden åpenbarer seg. En verden som er så liten at vi ikke kan se den med det blotte øye. Alle burde prøve, så vil de få et nytt forhold til naturen. Få større respekt. Det er bitte små detaljer som skiller hver art.

Myrtistel
Stig B. Hansen

– Spiller det noen rolle om arter forsvinner?

– Jeg mener alle arter har en egenverdi, ikke bare de som har nytteverdi for mennesker. Hvis vi lar de «nyttige» monokulturene overta overalt, mister vi insektene, mosene og fuglene som gjør økosystemene robuste nok til å takle klimaendringer, sier hun.

De er skjønt enige om at alle arter har en plass i systemet, selv om vi mennesker ikke alltid vet hvordan.

– Sviknott er vel kanskje det mest irriterende insektet vi vet om. Men uten den hadde vi faktisk ikke hatt sjokolade, sier Kvifte. – Knotten er kakaoplantens absolutt viktigste pollinator. Ingen knott, ingen sjokolade.

Og slik er de, disse menneskene som er så ufattelig opptatt av naturen rundt oss. Som gjør alt de kan for å kartlegge hva vi har, hva vi skal gi videre til neste generasjon nordmenn. Og hva vi utryddet og ikke kan gi videre.

Flere bilder fra kartleggingen på Varaldsøy i Hardangerfjorden

Skogfredløs
Stig B. Hansen
En art i slekten Bryum
Stig B.Hansen
Gulsildre
Stig B. Hansen
Blastenia crenularia- Bølgeoransjelav.
Stig B.Hansen
Kystbergknapp
Stig B. Hansen