Kjærlighet i hvert sting

Cathrine Fossums mormor var minstepensjonist med en dyr drøm: Å gi døtrene sine bunad. 41 år senere er én av dem barnebarnets favorittplagg.

Da min mormor Esther Jacobsen gikk av med pensjon etter et langt arbeidsliv i kiosken på Tønsberg stasjon, hadde hun ikke mye å rutte med. Men hun ville gi døtrene sine et plagg de kunne ha glede av hele livet. Løsningen var å lære seg å sy bunad selv, så på slutten av 70-tallet meldte mormor seg på bunadskurs. I time etter time broderte hun det intrikate blomstermønsteret på Tanum Røer-drakten fra Vestfold.

I 1980, da jeg var tre år, var bunaden ferdig. Moren min brukte den jevnlig, helt til hun ga den videre til meg i 30-årsgave.

Les hele saken med abonnement