Psykolog Frode Thuen: Er det meg det er noe galt med?

De har et godt samliv, men likevel kjenner hun på en uro. Skyldes det ekteskapet eller henne selv?

Mannen min er snill og omtenksom, ser kjekk ut, og er på mange måter min beste venn. Vi kan snakke om det meste. Vi har dessuten, selv etter snart 20 års samliv, et godt og lidenskapelig sexliv. Om ikke det var nok, er han også en veldig nær og tilstedeværende far for våre to tenåringsbarn, og vi samarbeider veldig godt om alt som har med barna å gjøre.

Egentlig kunne jeg ikke hatt en bedre mann. Men likevel føler jeg at noe mangler mellom oss.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er. Vi krangler riktignok av og til, men mest om bagateller, og det går som regel fort over. Han kan ellers være dominerende og påståelig i enkelte situasjoner. Og han er irriterende upraktisk og rotete. Jeg tenker likevel ikke at dette er noe stort problem. Men jeg vet jo ikke – kanskje kan selv små stressfaktorer og irritasjonsmomenter slite på forholdet i lengden. Hva tenker du om det?

Eller kan det være at jeg bare leter etter årsaker til den uroen som jeg så ofte kjenner på? En uro som jeg ikke klarer å sette ord på. Det føles som en slags tomhet eller lengsel eller et savn, men jeg er usikker på om det er helt dekkende. Jeg får liksom ikke helt tak i hva det er jeg egentlig føler. I den senere tid har jeg for øvrig begynt å lure på om det handler mer om meg enn om oss, at det er meg det er noe galt med og ikke forholdet vårt.

  • Les Frode Thuens svar lenger ned:

Les hele saken med abonnement