På syv minutter gikk Erik Schjenken fra å være anonym ambulansesjåfør til å bli Norges største rasist.
Besatt. Det er det han er.
I mørket, i sengen, ligger han. Han er ikke våken, men han sover ikke. Sovemedisinen virker ikke. Må lukke øynene, men klarer ikke. Må sovne fra dette, men tør ikke. Han vet at bildet vil dukke opp. Det har begynt å komme i drømme nå. Han vrir seg. Er jeg gal? Jeg er blitt gal, tenker han. Han tror alle er ute etter ham og stoler kun på samboeren som ligger ved siden av ham. Hun sover heller ikke. Men hun tør ikke si noe lenger. Han kan plutselig bli så sint. Og deretter hjerteskjærende fortvilet. Hun kjenner ham ikke igjen. Han har vært sykmeldt så lenge og har forsvunnet inn i seg selv. Men han nekter fortsatt å gå til psykolog.
Les hele saken med abonnement