David Mast, en stillfaren, høy og slank 38-åring, var knapt fylt 20 da han en høstdag i 1999 oppdaget en fremmed mann med kamera rundt halsen i sin egen bakhage.

Småsøsknene hans hoppet på trampoline mens eldstemann David passet gården denne helgen. Han måtte sette ned foten for «trespassing». Og ikke minst for fotografering.

Bilder og å dyrke seg selv og sitt eget ansikt passet seg ikke i den mest ekstreme formen for amish, Old Order Amish. Men det var greit å ta bilde av gården, dyrene og hverdagslivet.

David Mast brøt med Old Order Amish men ble invitert tilbake da bestemoren lå for døden. Sterke familiebånd brytes når man tar skrittet ut av det sterkt religiøse Amish samfunnet og inn i den amerikanske verdslige hverdag. Savn etter søsken og venner på innsiden er stort og en invitasjon hjem igjen hører med til det sjeldne. Se David Mast fortelle sin egen historie om det å vende hjem igjen.
Dette er et av de første bildene jeg tok på Amishgården til familien Mast i 1999.
Stein J Bjørge
David møter sine brødre Daniel og Phillip igjen ute på tunet på Mast-gården. Forskjellene mellom brødrene som en gang var samlet under samme tak, er mer enn bare kleskodeks og det ytre.
Stein J Bjørge
Ved kjøkkenbordet på amish-gården ser alle på billedboken jeg har med som gave. Fotografi og særlig portretter er ikke vanlig i amish-familiene. Men til og med Davids mor Sara Marie Mast tar en kikk over skulderen til Laverne Borntreger og ned på bildene fra 1999 og 2011.
Stein J Bjørge

Et annerledes vennskap

17 år senere ler vi av hendelsen og vårt første møte, der vi sitter på hver vår side av et kafébord i Arthur. Den lille byen ligger fire timers kjøring sør for Chicago, og er omkranset av amish-gårder på alle kanter. Et samfunn i seg selv.

Vennskapet vi har utviklet, hadde en trang fødsel, men har formet seg til noe fint for oss begge.

Som fotograf har jeg fått tilgang til et miljø som vanligvis er lukket og ikke vil bli fotografert. David vet nå hvor Norge er, og han har åpnet øynene for verden utenfor det strengt religiøse samfunnet. Han ser mer utover enn noensinne.

  • Stein Bjørge vant prisen Award of Excellence i den internasjonale fotokonkurransen Picture of the Year etter at han besøkte David Mast forrige gang. Her er bildene.

Han som brøt ut

Etter år med strenge leveregler, uten elektrisitet, datamaskiner, mobiltelefoner og biler, har David Mast og familien hans sakte beveget seg fra det de 12 biskopene i Arthur mente var den riktige måten å leve på, til et vanlig, amerikanisert liv med tilgang til all verdens moderne hjelpemidler.

– Det første jeg måtte gjøre, var å skaffe meg personnummer og ID-kort, ler David.

Det var ikke vanlig å ha som Old Order Amish, som mener det er galt å bli portrett-fotografert.

Til tross for et liv midt i det amerikanske, med fastfood og highways på alle kanter, var det vanskelig å bryte. Noen kaller det sosialt selvmord. Kutter man båndene med de sterke tradisjonene og levesettet, risikerer man å være utestengt for alltid.

Da Davids far og familiens overhode, Andy-Ray Mast, døde av kreft i 2008, ble valget om å bryte enklere å ta.

David har likevel følt på savnet og ikke minst den manglende kontakten med søsknene og moren sin etter at han og broren Joe flyttet fra amish-gården i 2009.

2011: En nedlagt fabrikk ble løsningen og tak over hodet for David og hans familie etter bruddet med amish-samfunnet. En brukt bærbar PC koblet til husets eneste strømledning ble bildet på overgangen til moderne tider den gang.
Stein J Bjørge
20111: Familien samlet i sitt første provisoriske hjem etter at de brøt med Old Order Amish.
Stein J Bjørge
2017: I dag er David i full jobb i et kjøkkeninnredningsfirma og kjører ambulanse i Lovington brannvesen på fritiden.
Stein J Bjørge
2017: Rhoda Mast holder hjemmeskole for alle sine barn. Lærebøker bestilles fra forlag som har spesialisert seg på religiøse grupperinger.
Stein J Bjørge
Slik var undervisningen for David sine småsøsken i kjelleren på Praire Lane School da jeg besøkte Amish familien i 1999.
Stein J Bjørge

Tunge år, trange kår

– Det var tunge år. Vi slet økonomisk og sto alene. Vi var vant med samhold og at alle hjalp til på dårlige dager, og var ikke forberedt på virkeligheten og hva livet utenfor ville bringe, sier David Mast.

Han og kona Rhoda Mast bosatte seg først i en nedlagt fabrikk, men fikk til slutt råd til å kjøpe seg et slitent, men romslig hus. Sammen har de åtte barn. Den eldste er snart 16, den yngste 3.

– Jeg tror vi stopper der, ler David da jeg spør om det er noen flere på gang.

Det er tydelig at han og Rhoda har valgt å la være å få flere barn. Økonomien er trang. Men fremtiden er lys, mener David Mast.

Googlet farens navn

Alle vi møter i disse svært religiøse kretsene sør i Illinois, er fornøyd med valget av president. Men vi lar politikken ligge. Vi har mer enn nok annet å snakke om.

Til tross for at familien Mast har brutt med det gamle, holder de fremdeles hjemmeskole med vekt på kristen oppdragelse. Rhoda underviser barna mellom klokken 9 og 14 på ukedagene, samtidig som hun er dagmamma for to andre barn.

Etter at han forlot familiegården, har David jobbet på et lokalt snekkerverksted som lager kjøkkeninnredninger de siste åtte årene. Først som grovarbeider, men nå har han steget i gradene og har ansvaret for produksjonen og bestillinger.

Det var her han fikk opplæring i data av sjefen sin. Av ren nysgjerrighet googlet han navnet på faren sin. Da kom reportasjen i Aftenposten med bildene jeg tok i 1999 opp på skjermen.

Fra sjefens kontor sendte David meg en mail. Ti år etter vårt første møte ble vi venner på Facebook.

2017:Etter kirketid er det vanlig med en lunsj. En kinesisk restaurant med buffet er målet for Davids familie denne søndagen.
Stein J Bjørge
Horse and buggy. Hest og vogn er det tradisjonelle fremkomstmiddelet mellom gårdene rundt den lille byen Arthur i Illinois.
Stein J Bjørge
Arthur er en liten by midt ute på landet omkranset av amish-gårder på alle kanter. Butikkene har egne oppstillingsplasser for hest og vogn.
Stein J Bjørge

Ble bedt om å dra

Det er snart 18 år siden, men jeg husker dagene i 1999 godt. David og søsknene inviterte meg inn på Mast-gården. Mens foreldrene var borte, ga eldstemann meg lov til å fotografere.

Senere samme helg måtte han stå skolerett for sin far etter å ha tatt med en fremmed inn på gården uten hans velsignelse.

Jeg fikk likevel lov til å bli værende ettersom jeg allerede var invitert. Men det gikk knapt et døgn før eldsterådet hadde samlet seg og stedets biskop oppsøkte meg på rommet jeg hadde leid på en bensinstasjon i Arthur.

Rådet hadde merket seg ting jeg hadde fortalt til barna. Som at Norge hadde en konge og at vår prinsesse var opptatt av hester. Det var gøy å fortelle til barn som brukte hest hele tiden, og jeg trodde min medbrakte melkesjokolade og det at familienavnet mitt kom fra en gård i Gudbrandsdalen, skulle åpne dører.

En av de 12 biskopene binder hesten sin fast utenfor en amishbutikk i Arthur
Stein J Bjørge

De ble raskt lukket.

De 12 biskopene i eldsterådet ba meg høflig, men bestemt om å forlate Arthur. De takket for besøket og ønsket meg en god reise hjem. De hadde tydeligvis fått nok.

Biskopen med grått skjegg sa rett ut at jeg ikke hadde noen positiv innvirkning på menneskene jeg møtte. Eldsterådet var redde for at jeg skulle så nye tanker i hodet på barna deres.

Daniel Mast er lillebroren til David. Han bor fremdeles på familiegården. Traktoren Daniel kjører, har jernfelger dekket med grov gummi. Et redskap som kun skal brukes på jordene og ikke som et bekvemt fremkomstmiddel på vei. Direkte kontakt med moder jord er viktig hos Old Order Amish.
Stein J Bjørge
Amish Riders. Unge gutter på vei til arbeid med lunsjbokser på syklene. Sykler kan ha luft i dekkene.
Stein J Bjørge

Tilbake

En mail fra David Mast fikk meg likevel til å dra tilbake til Arthur i 2011. Han hadde brutt med Old Order Amish, fortalte han.

Han hadde tatt steget vekk fra strenge regler og hest og kjerre og begynt å bruke elektriske hjelpemidler og bil, og hadde fått profil på Facebook. Med bilde.

Jeg fotograferte ham med hans første datamaskin, mens barna hang over skuldrene hans, nysgjerrige på portalen til en ny verden.

Fremtiden banker på døren

I mars 2017 er jeg på vei til Arthur for tredje gang.

80 år gamle Jerry Rocke, som giftet seg inn i Old Order Amish i voksen alder, sitter bak et spann med syv hester.

Temperaturen er vårlig. Det er en god tid å sette bønnespirer i jorden på. Jeg føler et øyeblikk at jeg er tilbake på 1900-tallet. Åkrene strekker seg så langt øyet rekker, og den snart 80 år gamle mannen stopper da jeg går den underlige ekvipasjen i møte.

– Are you lost? spør han og peker på leiebilen jeg har satt fra meg i veikanten.

– Fotografering er fremdeles noe vi ikke er så glad i, ler Jerry, som har to tenner igjen i overmunnen.

Han ser lurt på meg og forteller at han husker meg fra mine tidligere besøk. Jerry sier at jeg gjerne må ta bilder av hestene hans. Han sier ingenting når jeg fotograferer ham også.

1999: Dette er det første bildet jeg tok av David bak hestene på Mast-familiens jorder i 1999.
Stein J Bjørge
2017: Det er et vakkert syn når syv hester drar harven over jordene, akkurat som første gang jeg var på besøk. Bak plogen i 2017 sitter 80 år gamle Jerry Rocke. Tiden har stått stille for noen. Andre har gått videre.
Stein J Bjørge
80 år gamle Jerry Rocke er klar for å sette bønnespirer i jorden.
Stein J Bjørge
Det er syv hestekrefter som legger grunnlaget for en ny avling på jordene utenfor Arthur.
Stein J Bjørge

Jerry Rocke forteller at de siste årenes teknologiske utvikling har påvirket livet i Arthur. En av sønnene jobber for en entreprenør og er pålagt å ha mobiltelefon for å kunne nås.

– Kan ikke si jeg liker det. Men uten den kan han ikke ha jobben, forteller faren.

Hjemme på gården har Jerry fremdeles fasttelefon i et eget skur nede ved veien slik de andre amish-gårdene har.

Den eldste sønnen hans er en av biskopene i distriktet og blant dem som bestemmer hva som er rett å gjøre i den nye tiden.

– En tilnærming over tid er vel en naturlig utvikling. Det greier jeg fint de siste årene jeg har igjen her på Jorden, ler 80-åringen.

Lovsang og tungetale

David Mast møter jeg igjen på en parkeringsplass en tidlig lørdagsmorgen.

Han og de to eldste guttene har vært på morgenbønn hos eieren av et bakeri i nærheten.

Han, som kun hadde kjørt hest og kjerre de første 25 årene av sitt liv, klyver nå ut av sin store, hvite Nissan SUV. Like selvfølgelig har han tatt på seg rollen som frivillig i ambulansetjenesten ved den lokale brannstasjonen.

Det er en nyvunnen, ydmyk selvtillit over familieoverhodet som fremdeles setter Jesus foran alt.

Gudstroen fargelegger alt i livet til denne familien på ti personer.

Søndag morgen kjører de i familiens mini-van til en avsidesliggende frikirke med litt mer karismatiske rammer enn amish-kirkene. Lovsang og tungetale er svært langt fra sektens lave mumling og hymner, helt barbert for musikkinstrumenter.

Før gjaldt det å gjøre seg så liten og underdanig som mulig. Nå ropes det halleluja og fremføres tungetale, som må tolkes etterpå.

Det så temmelig mørkt ut etter bruddet, innrømmer David.

– Jeg var ganske langt nede, men møtte en pastor som hjalp meg å se mot det positive i livet. Med så tung håndbagasje var jeg depressiv og rådvill, på utsiden av det trygge.

De prøvde forskjellige kirker, og hadde til og med en egen menighet for dem som hadde forlatt amish-samfunnet.

– Men da jeg ved en tilfeldighet møtte Pastor Robert Phillips ved Faith Outreach Center, løsnet klumpen i magen.

Familien Mast foran sitt nye hus i Lovington i Illinois. Fra venstre Deborah, Annette, Norene, Nathan, Rhoda, David, Darla, Sara, Titus og Norman.
Stein J Bjørge
David har funnet sin nye menighet sammen med familien. De er ikke mange, men samholdet er godt. Her klemmer David Mast pastor Robert Phillips under søndagens gudstjeneste.
Stein J Bjørge

Sprer budskapet

Denne søndagen holder pastoren en tale om hvor vondt det er å brenne i helvete. Hvor viktig det er å finne frelse. Familien Mast har funnet sin plass i et miljø der det å spre budskapet er oppgaven.

David griper mikrofonen og lar Den hellige ånd styre tungen. Hans eldste datter tolker ordene for menigheten, som denne søndagen består av en håndfull utover Mast-familien.

Utbryterne har funnet sin kirke og sitt åndelige hjem i et hjemmesnekret gudshus i skyggen av noen trær på landsbygda i Illinois.

Bestemor for døden

Det siste den lille menigheten gjør, er å be for Davids bestemor, som ligger for døden hjemme på familiegården.

Familien til David er invitert tilbake for et siste farvel. Alle skal dit. Også utbryterne.

Vi parkerer på gårdsplassen. De yngre brødrene, Daniel og John, som fortsatt er på innsiden, møter oss. Ingen klemmer eller klapp på skulderen, men høflig og avmålt. Slik er mottagelsen.

Ved gravsteinen til faren Andy-Ray ute på åkrene i Arthur samme ettermiddag innrømmer David savnet av nærhet til sine egne. Det er tungt å leve adskilt. Ikke dele hverandres hverdag. Ikke lenger spise mat sammen eller gå på besøk.

De siste dagene har David vært mye tilbake på familiegården. Det var mor selv som tok kontakt og ønsket at David og familien skulle komme og ta farvel med den eldste i slekten. Sønnen er glad for oppmykningen.

Det er helt stille og luften er innestengt i stuen hvor 95 år gamle Katie Borntreger ligger tildekket i en seng midt på gulvet. Davids onkel Laverne Borntreger, som lider av polio, sitter ved fotenden ved sin mors dødsleie.

Laverne Borntreger sitter ved sin mor Katie Borntreger. Laverne er Davids onkel, og Katie er hans bestemor. Hun ligger for døden etter et langt sykeleie i stuen hjemme på Mast-gården.
Stein J Bjørge
Slektninger og venner er samlet for å ta farvel med Katie Borntreger i stuen på Mast-gården. Fra venstre Matthew, David, Dorothy, Laverne, Daniel, Phillip, Lisa, Kathryn og Wilma. Alle i familie, inngifte og søsken av David Mast.
Stein J Bjørge
David hilser på en gammel venn og hans familie, som også har brutt med Old Order Amish. De har fremdeles beholdt kleskodeksen for jentene i familien.
Stein J Bjørge
Davids eldste bror, John Mast, lager lønnesirup på gården sin.
Stein J Bjørge

Bryllup og begravelser

Familie og slekt kommer og går. De fleste er antrukket i typiske Old Order klær; menn i mørkeblå dongeri og karakteristisk skjegg og hårfrisyre, kvinnene med fotside kjoler og hvit kyse på hodet.

Bestemoren til David, Katie Borntreger, trekker sitt siste åndedrag mens vi fremdeles er på gården.

– Det er trist å miste noen man er glad i, sier David stille da vi drar hjemover til det amerikanske livet noen mil unna.

Det «fine» med bestemorens dødsfall er at han får være sammen med familien igjen. David forteller at det alltid er mye styr rundt begravelsene. Som ung gutt likte han å hjelpe til ved slike anledninger.

– Det var for meg den beste måten å bli sosialisert i dette lukkede samfunnet på, forteller han.

Bryllup og begravelser bringer frem det beste i folk, mener David, som håper at bestemorens død vil bringe hans egen familie nærmere slektningene som er igjen på innsiden av Old Order Amish.

– Obama ville la alle slags religiøse retninger innta landet, så han var ikke min mann, sier David Mast.

– Jeg ga min stemme til Trump fordi han er imot abort. Så enkelt er det, forteller David Mast.