Sunnhet på kroken
Kosttilskudd er milliardindustri. Nå vil Kjell Inge Røkke at vi skal bite på et lite krepsdyr fra Antarktis.
DESEMBER NÆRMER SEG. I Antarktis utnytter seler, pingviner og hvaler sommeren. De svømmer under midnattssolen gjennom hav av rød krill og spiser seg opp. Noen forbereder seg på kalving, andre har nyklekkede unger å mate. Men de er ikke alene. Noen få båter er ute i omtrent samme ærend i isødet: De jakter på krill, en ressurs som kan bli en gullgruve som kosttilskudd, og i medisin.På et laboratorium i Hamburg sitter lege Hogne Vik bøyd over det samme lille krepsdyret, tørket og pulverisert. Krillolje, utvunnet av rustrødt krillmel, er Akers og Kjell Inge Røkkes nyeste satsning. Røkke har kjempet mot John Fredriksen og andre kjente investorer i Sørishavet og vunnet konsesjon.
Bra for kroppen?
Allerede i 2004 var Røkkes fiskebåt på plass og fikk et solid forsprang på de andre norske krillinteressentene. Selskapet Aker BioMarine har tatt i bruk en ny trålemetode og fått World Wide Fund for Nature (WWF) med på laget.Målet er å lage en ny bestselger innen kosttilskudd. Og da holder det ikke å skilte med en entusiastisk lege, hevder Hogne Vik, som også er konserndirektør i Aker BioMarine. Man må ha forskningsresultater å vise til. Derfor Hamburg.Han holder en åpen, hvit plastkrukke under nesen. Det er strengt tatt ikke nødvendig. Dunsten av fiskemat sprer seg raskt i rommet, og en av forsøkslederne iler til for å åpne et vindu.– Vi jobber med lukten, forsikrer Vik. Det røde pulveret i krukken er bare råmaterialet, fra dette presser Aker BioMarine ut olje, som så kapsles inn. Selskapet jobber også med å dokumentere hvordan krill kan være nyttig for oss mennesker, ikke bare for hval, pingvin og fisk.Det lille krepsdyret inneholder omega-3 og andre godsaker. I forhold til andre kilder til sunt, marint fett lever krillen i renere vann, samtidig som den befinner seg på et trinn langt nede i næringskjeden. Der fisk og sel kan inneholde tungmetaller, er krillen nesten fri for disse stoffene. Likevel trenger man ikke frykte tungmetaller i fiskeoljeprodukter, mener professor Christian Drevon ved Institutt for ernæringsforskning ved UiO. De seriøse produsentene renser oljene sine og holder seg langt innenfor grenseverdiene.Drevon mener generelt at frykten for miljøgifter i sjømat er overdrevet, og han slår et slag for det enkleste tilskuddet av marint fett. – Etter min mening kjøper man gjennom de aller fleste kosttilskudd en drøm om å fikse ting på en lettvint måte. Men raske løsninger finnes ikke. Det som gjelder, her som ellers, er det harde, jevne arbeidet over tid. Noen bruker flere titalls kroner pr. dag på kosttilskudd, der de i stedet kan spise litt sushi, makrell i tomat eller røykelaks. Det beste er å spise feit fisk. Men dersom folk ikke spiser feit fisk, er det bedre å ta tran eller andre omega-3-produkter enn ikke å gjøre det.
Selvdestruktiv.
Krillolje er et forholdsvis nytt produkt, til tross for at kommersielt krillfiske har pågått siden 1960-tallet. Dette skyldes blant annet at den er vanskelig å få tak i. Ved siden av nyttig næring inneholder nemlig krill enzymer som kan ødelegge proteiner. Og blir krillen stresset, for eksempel om den fiskes opp av sitt naturlige miljø, skiller den ut enzymer som raskt begynner nedbrytningen av den lille skapningen.Bak en vanlig krillfiskebåt er det gjerne et langt oljespor i vannet – olje som stammer fra denne nedbrytningsprosessen. Når det er krillolje man ønsker å utvinne, er dette som å hive perler til sjøs. Derfor har Aker BioMarine utviklet en ny fiskemetode. I stedet for å heise trålen om bord, lar de den bli under vann. Trålen smalner mot enden og avsluttes med en slange som går opp til fiskebåten. Gjennom denne pumpes levende krill om bord. Fiskerne unngår at krillen løser seg opp, og de slipper også å dra med seg uønsket fangst.Dette er en av årsakene til at Nina Jensen, marin rådgiver i WWF, ser positivt på den nye metoden. Der andre fisker opp sjøfugl og fisk sammen med krillen, unngår Aker BioMarine dette. De har ifølge inspektører som har fulgt fisket, minimalt med bifangst.
Milliardindustri.
Men det er ikke bare enkelt å drive nybrottsarbeid, særlig ikke under en finanskrise. Aker BioMarine har vært gjennom tøffe økonomiske tider. Aksjen har falt over 75 prosent det siste året. Røkke tok over toppsjefvervet i selskapet i august, med en årslønn på én krone, og siden har selskapet gjennomgått omfattende endringer.Blant annet er fiskevirksomheten skilt ut i et eget selskap, Aker BioMarine, som skal konsentrere seg om krill. Salget av krillmel som dyrefôr går stadig bedre, men det knytter seg fortsatt stor spenning til prosjekt krillolje.Hvis Røkke lykkes med kosttilskuddet sitt, er det litt av et marked å begi seg inn i. I USA alene selges omega-3-produkter for 3,5 milliarder kroner årlig.I Norge omsettes kosttilskudd for 2,2 milliarder kroner, og i 2006 gikk omega-3-salget (265 millioner kroner) forbi transalget (223 millioner kroner), ifølge Bransjerådet for naturmidler. Analytikere har tidligere satt verdien på Røkkes krillfangst til 20 milliarder kroner, skriver E24. Antarktis-olje kan være verd 1300 kroner literen.Nå gjelder det for selskapet å kapre markedsandeler med et produkt som er nokså kostbart, sammenlignet med en del andre omega-3-tilskudd. Derfor jobber Aker BioMarine iherdig med å dokumentere krilloljens kvalitet og virkning.
Prøvekaninene.
I lokalene til Momentum Pharma Services i Hamburg viser forsøkspersonene nummer 113, 114 og 201 frem hjemmet de har delt i tre dager. Her har de bodd for å teste krilloljen. Døren til soverommet er halvt dekket av et vindu med en utvendig persienne. De må kunne overvåkes, også om natten.Vinduene inne i rommet måtte sperres av under et tidligere forsøk, da det viste seg at ikke alle av Momentums prøvekaniner var like villige til å følge de strenge vilkårene de hadde underskrevet på. – Noen forsøkte å bestille pizza og heise den inn gjennom vinduet, forteller en lattermild Petra Heinemann. Hun er en av senterets leger.Aker BioMarine har bestilt to kliniske forsøk med krillolje her. De tester ikke hva slags virkning marint fett har på mennesker. Dette finnes det allerede en del dokumentasjon på. I stedet sammenligner selskapet kroppens opptak av omega-3-fettsyrer fra sine krillprodukter med opptaket av de samme fettsyrene fra fiskeolje og konkurrerende krillolje.I det ene forsøket fikk testpersonene en stor dose på åtte gram av enten Akers krillolje, en annen krillolje eller en fiskeolje. De samme personene spiste alle tre varianter, med en «hvileperiode» imellom. Resultatene viser hvordan blant annet omega-3 tas opp fra tarmen til blodbanen ved inntak av de ulike produktene.Ifølge Aker BioMarine holdt nivåene av omega-3-fettsyrene seg høyt lenger hos testpersonene da de tok krillolje enn da de tok fiskeolje. Hogne Vik forklarer at dette kan skyldes at krillen har fettstoffer som er løselige i vann og tas raskt opp av kroppen, mens fettstoffene fra fisk ikke er vannløselige, men må fraktes rundt i kroppen ved hjelp av transportartikler.Om dette taler til krilloljens fordel, er det for tidlig å si noe om. Den foreløpige konklusjonen er at man tar opp omega-3 fra krillolje annerledes enn fra fiskeolje.
Krill mot fisk.
I den andre testen, som tar et halvt år, er ikke alle resultatene klare. Her sammenlignes opptaket av omega-3 etter daglig inntak av krill— og fiskeolje over tid. Under denne testen flyttet 28 forsøkspersoner inn på laboratoriet i tre innledende dager. Over høytaleren fikk hver enkelt beskjed om når det var tid for måltider og tester.Testperson nummer 201 husker at hun ble kalt inn hver morgen klokken 08.24 for å ta sine to gram med fiskeolje. Før studien startet fikk testerne også utdelt en liste over alt de ikke kunne spise og drikke de kommende ukene, for forsøket fortsatte i drøye sju uker etter at de reiste hjem fra oppholdet ved laboratoriet.En strikt diett er nødvendig for at resultatene skal være sammenlignbare. Etter åtte uker ventet en seks uker lang utvaskningsperiode uten omega-3-tilskudd. Deretter byttet hver deltager produkt, slik at både krill- og fiskeolje testes på alle de 28 frivillige.Reduserte plager. Forsøksperson nummer 201 går inn på laboratoriets felleskjøkken. Hun legger en tepose i en kopp, og forteller at hun syntes noe av vanskeligste var å kutte ut kaffe.– Det gikk med mye urtete.De andre to nikker bekreftende, men legger til at de tror inntaket av marint fett har hatt visse effekter. – Jeg vet det kan være en placeboeffekt, men jeg følte at oljen bedret konsentrasjonsevnen min, sier forsøksperson nummer 113, som er student.Nummer 201 følte seg mer aktiv enn normalt under studien. Hun opplevde færre plager i forbindelse med syklusen sin, men forteller at oljen også hadde en underlig bivirkning: – Jeg syntes blodet mitt luktet fisk.Denne effekten er ikke blant de mest vanlig dokumenterte, men andre, kanskje gunstigere virkninger av omega-3 er godt kjent. Fettsyrene kan blant annet bedre tilstanden til pasienter med hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det enkelte studier som tyder på at omega-3-fettsyrer kan lette symptomene ved leddgikt og forebygge Alzheimers. Årsaken til fettsyrenes virkninger er sammensatt, men de bidrar blant annet til å dempe dannelsen av skadelig plakk i blodårene. En studie fra Universitetet i Montreal gjort på krillolje spesielt, viser at denne oljen kan redusere smerter og humørsvingninger knyttet til menstruasjon. I en annen studie viste krilloljen betennelsesdempende egenskaper.
Mange om beinet.
Til tross for krillens lovende effekter er det ikke alle som er enige om at man bør fiske den. Den kanadiske krillforskeren Jackie Alder sier til NRK at hun mener krillfisket i Antarktis er risikabelt, og at Norge er med på å true økosystemet. Flere miljøorganisasjoner holder med henne i det. Men ikke WWF.Ingen vet hvor mye krill som svømmer rundt i Antarktis, men i vektkonkurransen for dyreslag gir anslagene krillen en suveren førsteplass. Med sine rundt 500 millioner tonn veier krillen samlet det doble av menneskene.– Ifølge fiskeriforvaltningen i Antarktis er dagens krillfiske bærekraftig, sier rådgiver Nina Jensen i WWF. Fisket ligger i dag langt innenfor grensen fiskeriforvaltningen CCAMLR har satt. I 2007 var den samlede fangsten rundt 150000 tonn, føre var-grensen er på 620000 tonn. Dersom det viser seg at det ikke går hardt ut over enkelte lokale områder når dette tallet er nådd, kan fisket økes til 3,5 millioner tonn.Men Jensen er enig med kritikerne i at det haster med mer kunnskap om krillbestanden for å opprettholde en god forvaltning, særlig ettersom stadig flere ønsker seg en bit av kaken. Andre mener vi i dag vet altfor lite til å kunne forvalte krillen i Antarktis på en god måte, vi bør vente til kunnskapen er på plass.Krill er en nøkkelart langt nede i næringskjeden som mange andre arter er helt avhengige av. Og menneskene kan vise seg å konkurrere med lokale krillfantaster fordi alle som fisker etter krill, både mennesker og dyr, ønsker å gjøre det der tettheten av de små krepsdyrene er størst. En del sørpolsbeboere er stedbundne. Får de konkurranse om krillen i sitt lille område, kan de få problemer.Fiskeriforvaltningen i Antarktis jobber med denne problemstillingen, men det er krevende å skaffe seg en oversikt over krillmengden i ulike områder.Akers krillfiskebåt Saga Sea har med seg uavhengige inspektører som forsker på dette, men andre fiskebåter tillater ikke inspektører om bord til enhver tid. Og Sørishavet er ufattelig digert: 20,3 millioner kvadratkilometer. Mer enn 35 ganger så stort som Nordsjøen. I tillegg er krillmengden veldig ustabil. Den har flere fiender enn ivrige fiskere.
Smelter bort.
Når solen forsvinner fra Antarktis og den lange vinteren setter inn, holder neste generasjon krill hus langs iskanten. Krillarvene bruker forarmene til å grave i isen for å finne spiselig planteplankton. WWF sendte i høst ut en bekymringsmelding på vegne av hvalene i Antarktis. Dersom klimaendringene fører til issmelting i stor skala, kan krillen og dermed hvalen få problemer.– Hvis det er noe vi skal gjøre for disse økosystemene, så er det å redusere CO2-utslippene betydelig.Foreløpig er det kun i noen få områder man har sett issmelting i Antarktis de siste tiårene. Det kalde kontinentet er i stor grad beskyttet av en kjølig havstrøm som sirkler rundt det.Men det finnes urovekkende tegn på at noe er i endring der. Da forskningsskipet G.O. Sars hentet opp trålene sine fra Sørishavet den 26. februar 2006, smalt tusenvis av sylinderformede geléklumper i dekket. Dyrene, som er noen centimeter lange, kalles salper og minner om maneter. Salpene er glupske skapninger med kallenavnet «havets støvsugere». De filtrerer vann og super i seg det de finner av matbiter, rett foran nesa på krillen.Flere forskere rapporterer å ha funnet mengder av salper der det før var mye krill, de to dyrene ser ikke ut til å trives sammen. Og selv om japanske forskere tidligere har rapportert om at krillen til tider jafser i seg salper, er dette en næringsfattig føde. Dermed er de heller ikke et godt matalternativ for større dyr eller for mennesker. Konkurrentenes økende utbredelse viser at krillen angripes fra flere kanter samtidig.
Strengt regime.
Krillen er dyrebar for mange. Mens etegildet i Antarktis fortsetter, kapsler Aker BioMarine de røde dråpene inn og gjør seg klare for det norske markedet.Dersom selskapet lykkes i å gjøre krill til en del av vårt sunnhetsregime, vil flere ønske å prøve fiskelykken i Antarktis. Da Norge delte ut sine fire konsesjoner i mai i fjor, kom det tolv søknader. Det blir opp til fiskeriforvaltningen i Antarktis å holde tilbake for det økende presset, for alt tyder på at slaget om krillen bare så vidt har begynt.
