A-magasinet

Bli en chablis-kjennerpå under ti minutter

Ingen på planeten drikker mer chablis enn oss. Problemet er bare at de færreste aner hva som er i glasset.

  • Ingvild Tennfjord
    Ingvild Tennfjord
    Aftenpostens vinspaltist
VinskribentIngvild Tennfjord. Prisbelønt journalist som i A-Magasinet vil formidle vin på en ny måte. Og som gir deg alle verktøyene du trenger for å bli en habil vinsmaker.ingvild.tennfjord@aftenposten.no

Det er en vits i vinmiljøet. Den handler om deg. Jeg har hørt den i utallige varianter, men den spinner alltid rundt samme tema: Vinkjenner møter representant fra folket. — Jeg vil ha en hvitvin.

- Dette er en nydelig chardonnay.

- Nei, nei. Jeg vil ha chablis.

- Men chablis er laget på druen chardonnay.

- Den må du lenger ut på landet med. Gi meg en chablis!

Og så ler vinfolkene så de nesten ramler av stolen. Jeg vet. Vi mangler humor. Nå må de finne noe annet å vitse om, for jeg har tenkt å gjøre deg til en chablis-kjenner på rekordtid. Er du klar for bratt læringskurve? Vil du ta et dypdykk i kanskje verdens beste hvitvin? Here goes: Chablis-seminar på ti minutter.

PITTORESK

Chablis er en liten, søvnig landsby halvannen times kjøretur sør for Paris. Den er så pittoresk at det er vittig. Små, skjeve steinhus. Kirken Saint Martin, som med kirkeklokkene sine erstatter innbyggernes behov for armbåndsur. Franskmenn med baguetter under armen. Den lille elven Serein, som renner under små broer og hengende piletrær som dypper bladene sine i vannet. Hvitvinene herfra er alle laget på samme drue, chardonnay.

Likevel er smaksforskjellene enorme. Hva skyldes det? Terroir. Ordet favner ideen om at vinen tar smak fra sitt voksested. Chablis er et av de stedene på planeten der du aller best kan smake akkurat det. Foran oss ligger en svær åsside med et lappeteppe av vinmarker. Dette er indrefileten av Chablis. Syv grand cru- vinmarker. Den beste jorden. De beste vinene. Det finnes en liten hær av mennesker som vier sitt liv til denne åssiden. De kan smake forskjell fra jordlapp til jordlapp, som Le Clos og Valmur. Og det beste er — det kan faktisk du også. Noen chablis-viner skjelver av vibrerende syrlighet. Andre leverer kraftpakker i munnhulen din. Intens frukt. Struktur og tyngde. I de dårligste forsvinner smaken nesten før du har svelget. Chablis burde være enkel å orientere seg i. Men for å orientere deg må du forstå kvalitetshierarkiet, hva de ulike nivåene smaker, og hva du betaler for. La oss begynne med det alle snakker om: Kalken.Fossiler og skjell. Chablis pleide å være sjøbunn. Går du langs de beste vinrankene, kan du fremdeles finne fossiler og skjell. Kimmeridge-kalk, heter det. Og akkurat den karrige jorden kan gi dufter som minner om østersskjell. Stein. Skifer. Kritt. Kalk. Jeg vet du har tyllet i deg litervis med chablis allerede. Helt ærlig, har du noensinne kjent duften av østers i vinglasset? Nei. Jeg tenkte det. For de duftene koster. Vi har fire kvalitetsnivåer du bør kjenne til. Vanlig chablis. Premier cru, som kommer fra svært gode vinmarker som ligger på omliggende åssider. De beste grand cru-markene er allerede nevnt og utgjør toppen. På bunnen finner du petit chablis, som kommer fra et annet jordsmonn med Portland-kalk, i marker med dårligere beliggenhet. Alt det jeg beskriver for deg, ettersmaken som endrer seg og vokser på tungen lenge etter at du har svelget, og følelsen av fløyel i munnen - alt kommer fra de beste vinmarkene. Men når vi står på polet, forsvinner distinksjonen for mange. Chablis blir bare chablis. Eller petit chablis, for det høres jo nesten ut som det samme. Vi må smake oss igjennom hierarkiet, og vi begynner bokstavelig talt på toppen. Kom!

MORGENSTUND

Det er grytidlig morgen og jeg småløper opp bakkene til grand cru-markene. Snart bikker solen over åskammen, og jeg må rekke frem. Kalksteinene ruller under bena på meg. Må rekke det. Må være der når det skjer. Og der! Solen treffer de første vinrankene. Bryter gjennom den kjølige morgenluften, som får meg til å angre på at jeg ikke tok med en genser. Akkurat denne delen av indrefileten heter Blanchot. Druene her modnes av det milde morgenlyset, men mister de intense strålene sent på ettermiddagen. Det kan du smake. Duften er blomstrende og lettere. Tander og delikat. Samtidig sitter smaken lenge i. Som en ballettdanser som er sterk og tander på samme tid. Litt lenger borte ligger kanskje den mest kjente vinmarken, Le Clos. Fremdeles ligger den i skyggen. Bare vent. Når varmen setter inn, vil druene suge til seg lys og kraft. Vinene derfra er kraftfulle. Tyngre og muskuløse. Og når druene skal plukkes, er det ikke hvem som helst som får jobben.

— One man, one plot, er vinhuset Laroches filosofi.

Du kjenner produsenten, gjør du ikke? Laroche er for mange forbrukere selve flaggskipet til chablis. Vi er klart deres viktigste marked, fordi ingen på planeten drikker mer chablis enn oss. De kan ha sesongarbeidere i de andre markene. Men på dette nivået håndplukker de en eneste som følger opp akkurat sin jordlapp. Håndplukkingen. Varmelampene de tenner om våren i tilfelle frost. Skånsom klipping. Pusing. Ønologer som analyserer og vurderer optimal modning. Det er klart det koster. I en flaske standard chablis til rundt 150 kroner er løsningene kjappere, billigere og oftere mekaniserte. Er det så galt? Selvsagt ikke. Du må bare vite hva du får når du handler. Så helt konkret: Hvordan smaker de ulike kvalitetsnivåene?

Petit til premier. Petit chablis er som regel en streit, syrlig hvitvin som smaker av sitron, grønne epler og kanskje fersken.For noen tiere mer kan du få chablis , som i tillegg vil gi en svak, svak duft av våt stein og kanskje litt tørrstoffer på innsiden av kinnene. De beste er nydelige. De verste har syre som stikker og litt tam frukt.

I premier cru kjenner du at konsentrasjonen i fruktsmaken øker. Vinen får mer tyngde og vekt på tungen. Som silke kjennes de beste. Duften av kalk og kritt blir tydeligere. Tørrstoffene som vil løfte sjømat til nye høyder, øker. Smaker du ulike viner ved siden av hverandre, vil du enkelt kunne skille mellom dem.

Føler du for å være ekstravagant? Da unner du deg en grand cru . Svinedyrt, selvsagt. Men for en opplevelse. Ettersmaken øker. Konsentrasjonen kan være intens. Aroma som forandrer seg i glasset. Gåsehud. Nok kraft til å bære kraftigere matretter. Saltiness, kaller engelskmennene det, den følelsen som sitter igjen på tungen. Energi. En vifte av duft, som ikke lenger bare er fersken, men også ferskenhud, ferskenstein og dryppende modent fruktkjøtt. Jeg kunne fortsette, men det blir likevel bare ord. Du må smake. Da kan du selv erfare det.

VÆR OG VIN

— Here is Valmur. There you see Les Preuses.

Vinmakeren hos produsenten William Fèvre heter Didier Seguier. Han kunne like gjerne snakket om barna sine som personligheten til de ulike grand cru-markene. Han har viet livet sitt til å fortolke dem. Laroche og Fèvre har det til felles at de eier mye jord og leverer viner på alle fire kvalitetsnivåer. Slik kan du enkelt smake deg gjennom ulike vinmarker fra samme produsent. Didier vet alt om det. Han lever av å dyrke frem stemmen fra jorden for så å tappe den på flaske. Han forteller om de vanskelige årene, og de storslagne. Om hvordan hele landsbyen ventet i åndeløs spenning da temperaturene plutselig sank i april og frosten truet de ferske skuddene. Avlingen de siste to årene har vært faretruende lav. Så langt nord som dette vil værvariasjoner og tilfeldigheter utgjøre enorme forskjeller. Du kan smake om sommeren var varm. Du kan gjenkjenne en lang, sval høst.

— 2003, sier Didier senere da vi sitter rundt smakebordet. Han kjenner duften av fullmoden frukt som nesten faller fra hverandre. Og jeg stikker nesen ned mot vinen og forstår. 2003. Den ekstremt varme sommeren. Den er fanget her, inni glasset.I borggården hos Laroche er det blitt kveld. I den fuktige kjelleren ligger støvete magnumflasker med etiketter som knapt er tydelige lenger. Jeg lar fingrene gli over flaskene. Du kan smake deg tilbake gjennom historien. 2001. 1996. 1973. Alt finnes tilgjengelig på det norske markedet. De ulike kvalitetene. Årgangene. Et hav av produsenter og smaker. Vinene vibrerer og lever. De forand­rer seg og ånder uendelig langsomt. En drue. En landsby. Et spekter så bredt at du aldri kommer til å smake deg gjennom. Geologi og historie. Meteorologi og nytelse. Du kan bli kjent med dem. Chab­lis venter på deg.

Prøverommet

William Fèvre Petit Chablis Pris: 150 kr

Varenr. 4597001. Basis, polkat. 5

En petit chablis som gir mer enn forventet.

Duft av hvite blomster og hint av smør og honning.

Bittelitt bitter i avslutningen og noe tørrstoffer.

Konsentrert smak og mye smak for pengene.

Karakter: 5

Brocard 1er Cru Vaulorent 2011 Pris: 259,90 kr

Varenr. 4416101. Bestillingsutvalg.

Laurent Brocard mener vinene hans har fått nytt liv og mer energi etter at de ble biodynamiske.

Forførende og fløyelstung.

Rik frukt, nok til å bære fisk med gyllen stekeskorpe.

Anelse grapefrukt i svelget, som et lite vennlig bitt.

Karakter: 6

William Fèvre 1er Cru Vaulorent 2012 Pris: 415 kr

Varenr. 1618101. Spesialpol.

Ohh. Hold deg fast.

Samme vinmark. Annen produsent.

Svært mineralsk. Lukter av hav og østers og fullmoden frukt.

Tyngde på tungen og laaaaang ettersmak.

Syrlighet som lever i munnhulen din lenge.

360 vanlige flasker og 60 magnum kommer 5. juni i spesialpol.

Karakter: 6

Laroche Grand Cru Blanchots 2005 Pris: 499,90 kr

Varenr. 5997301. Bestillingsutvalg.

Her er grand cru-vinmarken solen treffer først.

Hva gjør den magisk? Nerven. At vinen lever og forand­rer seg, også etter at du har svelget.

Duft av mandel, viskelær, frukt og skjell.

Kompleks og likevel tilgjengelig. Vidunderlig.

Karakter: 6

Laroche 1er Cru Les Vaillons Vieilles Vignes 2005 Pris: 289,80 kr

Varenr. 5997201. Bestillingsutvalg.

En perfekt begynnervin når du beveger deg opp kvalitetsstigen.

Lukter av fersken, melon og hvit stein.

En raus og imøtekommende vin, med god fedmefølelse idet den treffer tungen.

Deilig sødmefull og myk.

Karakter: 5

AD Dauvissat Chablis 1er Cru Beauroy 2012 Pris: 249,90 kr

Varenr. 9580801. Bestillingsutvalg

Så gøy!

Kan du kjenne duft av kjølende urter, nesten som mentol i denne?

Syrlig fersken og den lek­re, fete duften av smør.

Likevel blir den ikke tung. Lett i munnen, men det er i ettersmaken det virkelig skjer.

Åpne opp munnen og kjenn livet etter at du har svelget.

Karakter: 5

A-magasinet

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!

Les mer om

  1. Vinskolen