A-magasinet

Ole var fire år da tok sin første en ørret på én kilo. I dag fisker femåringen i timevis - flere dager i uka.

Brødene Ole (5) og Andreas (14) har kunnet håndtere fluekasteteknikk og binde egne fluer siden de var et par år gamle. Begge er blitt minst like fiskegale som pappa.

  • Marius Nergård Pettersen
    Journalist

Til jul fikk Ole en pilkestikke med røyeblink. Mange vil se på det som ganske spesialisert fiskeutstyr: En dings til å dytte ned i et hull i isen på jakt etter røye. Kanskje ikke noe de fleste ville gitt en femåring? For femåringen var det julens fineste gave.

Noen meter unna sitter storebror Andreas (14). Ved siden av ham igjen sitter pappa, en mann som har fått til noe mange foreldre drømmer om: å få barna sine interessert i det samme som seg selv.

Pappa Tore Litleré Rydgren med sønnene Andreas (14) og Ole (5). Foto: Marius Nergård Pettersen

Brukte fluer for laksefiske som uro

Det var ikke helt tilfeldig at det gikk som det gikk. For pappa Tore Litleré Rydgren (48) er fiske og friluftsliv omtrent halve livet, og noen vil nok beskylde ham for å ha hatt en plan om hva sønnene skulle like.

Som spedbarn sov for eksempel eldstemann Andreas under en uro over sengen. Sånn som mange barn gjør. Men der det på andre uroer gjerne henger dyrefigurer eller leker, hadde pappaen festet på noe litt annet: fluer for laksefiske.

Med slike «små» drypp, kombinert med fisketurer fra tiden da sønnene fremdeles satt i barnevogn, introduserte Rydgren barna for interessen sin. Deretter gikk det kast i kast. Bokstavelig talt.

  • Deler sine hemmelige fiskesteder i marka: Her er ekspertenes gromvann

Fikk ørret på én kilo som fireåring

– Da Andreas var to år, fanget han sin første ørret med fluestang. Det vil si at han bandt flue til senen selv, fisket selv og fikk fisken på land selv. Ole var fire år da han klarte det samme, men da tok han til gjengjeld en ørret på én kilo, sier Rydgren.

Begge sønnene har siden de var noen få år, kunnet håndtere fluekasteteknikk og binde egne fluer. Andreas holder i dag fiskekurs. Likevel er det lillebror som er blitt den mest dedikerte fiskeren. Han fisker så ofte han kan, gjerne et par ganger i uken. Det er bare tiden, og fars mulighet til å ta ham med ut, som setter begrensningene. Om Ole har fått mye fisk?

– Torsk, sier femåringen over hullet i isen.

Så tar han en finger i været for hvert fiskeslag han har fått på land.

– Sei, gjedde, lyr, ørret, abbor, harr, røye, sik …

– Jeg var nok på en måte også fiskegæren som barn, sier pappa Rydgren.

– Men, altså, Ole … han sover jo nå i perioder med fluefiskevesten på om natten, for å være klar til våren kommer.

Lillebror Ole er familiens ivrigste fisker. Foto: Marius Nergård Pettersen

På barnas premisser

Mange foreldre ønsker å dele interesser og hobbyer med barna.

Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog og forfatter av fire bøker om barn og barneoppdragelse, mener at det er liten grunn til ikke å prøve.

– Å ta barna med på ting som du selv liker, er ofte veldig positivt. Når noe er lystbetont for deg som forelder, så smitter det over på barna og gir en god atmosfære, sier hun.

Det er likevel en del fallgruver å være oppmerksom på. Mang en forelder har mislykkes i forsøket.

– Man må huske på at man gjør det man gjør for ungenes skyld. En fisketur vil for eksempel handle om å gi ungene en god opplevelse, ikke om at du skal få fisk selv. Derfor er det viktig å ikke sette for høye mål for hva man skal oppnå. Heller ikke for hvor entusiastiske ungene skal være. Man må ta turen som den blir, sier Gerhardsen.

Hun mener likevel ikke at man skal innrette seg etter alle ønskene barn måtte ha.

– Noen barn vil kanskje overhodet ikke være med på det du foreslår. Men om du vet at det du vil gjøre er noenlunde barnevennlig, så ikke ta et nei for et nei. Det er vanskelig for et barn å forestille seg en aktivitet på forhånd, og da trenger de en dytt for å oppdage at noe faktisk er interessant eller morsomt.

Tore Litleré Rydgren tror friluftslivet er en fin arena for barn å finne selvstendighet og mestring.

– Jeg er inhabil, for jeg vet jo ærlig talt ikke om noe annet. Det kan være at for eksempel tennis gir det samme. Men jeg tviler sterkt.

Ole har en egen evne til å finne fisk, ifølge faren. Foto: Marius Nergård Pettersen

Nytt forsøk

For isfiskerne har tiden kommet for å bevege seg litt. Bore hull på nye steder, for muligens å finne abboren der.

– Hvor vil du fiske nå, Ole? spør pappa.

Femåringen stamper rundt på den snølagte isen, før han stopper og ser opp med et smil.

– Der ja, sier pappa og borer et hull rett foran føttene hans.

– Ole har evnen til å finne fisk. Gjerne på steder hvor vi andre absolutt ikke vil fiske. På én tur ville han bore en halvmeter fra land. Jeg sa at det var for grunt der, ikke noe å hente. Men han insisterte. Etter et kvarter hadde han dratt opp fem abborer, før vi andre hadde hatt så mye som et napp.

Rydgren kikker bort på sønnene. De er allerede godt i gang med å senke snørene til bunns gjennom hvert sitt hull. I enden av snøret til yngstemann henger en storpimpel med lyskrok. Om du ikke vet hva dét er, så fortvil ikke. Vi nevner det bare som enda et eksempel på femåringens valg. De fleste andre abborfiskere ville nemlig ha valgt en balansepilk.

– Det er jo noe av moroa for ungene, det. Å ta egne avgjørelser, sier pappaen.

Tore har gitt sønnene sine både frihet og ansvar på tur. De pakker tursekkene sine selv og får ofte orientere seg på egen hånd. Foto: Marius Nergård Pettersen

Kan miste kompisen

Ifølge psykolog Elisabeth Gerhardsen er Rydgren senior her inne på noe av det viktigste for å vekke barns engasjement: selvstendighet og mestringsfølelse.

– La barn prøve ting selv. Ikke bli for pirkete, sier hun.

– Du må selvfølgelig først involvere dem i aktiviteten, formidle hva du gjør, men så la dem prøve. Og absolutt ikke kjefte om de mislykkes.

Tore har gitt sønnene både frihet og ansvar på tur. De pakker for eksempel tursekkene sine selv og får ofte orientere seg på egen hånd. Og han holder fremdeles fast på prinsippet om at alle turene foregår på ungenes premisser.

– Om du skal basere alt på dine egne mål og forventninger, går det galt. Da kan du miste turkompisen din i løpet av én tur, sier han.

I bytte mot tålmodigheten har han fått to sønner som deler hans lidenskap for natur og friluftsliv. Andreas er riktignok ikke fullt så bitt av fiskebasillen som lillebror.

– Jeg liker å fiske, sier Andreas.

– Men jeg er ikke som Ole. Han er gal.

Tore Litleré Rydgren ser bort på yngstesønnen.

– Ole. Om du fikk fiske hver dag, ville du ha gjort det da?

Den lille kroppen over hullet i isen løfter hodet og sier kort og med den største selvfølgelighet:

– Ja.

Les mer om

  1. Uteskolen
  2. Friluftsliv
  3. Fritidsfiske

Uteskolen

  1. A-MAGASINET

    Lurer du på hvor det er blitt av all snøen?

  2. A-MAGASINET

    – Jeg har faktisk hilst på alle trærne i skogen ved huset

  3. A-MAGASINET

    Isbading: – Gledesrusen etterpå gir meg et ønske om å gjøre det igjen og igjen

  4. A-MAGASINET

    Barnebarna gikk opp bestefarens 120 år gamle spor i Antarktis

  5. A-MAGASINET

    Mange snur ryggen til nyttårsfesten og søker mot naturens ro og refleksjon

  6. A-MAGASINET

    Vil du kjøre fort ned bratte fjellsider på ski?