A-magasinet

«Med bra lærere og en venn eller to kan livet bli ganske greit»

Dag Emmanuel Fredriksen er en høyt begavet skoleelev. Vær tålmodig, minner matematikkprofessor Stål Aanderaa 14-åringen ofte om.

  • Anette Aasheim
    Journalist

I julen traff Dag Emanuel professor Andereraa ved Universitet i Oslo første gang. I sofaen, i det gule huset, innerst i Maridalen ble de to høyt begavede kameratene sittende resten av kvelden. Og nå, når de denne vinterdagen, treffes igjen har de mye å snakke om: Primtall og hele algebraiske tall.

— Ofte får jeg høre: «Åh, skulle ønske jeg hadde så høy IQ som deg». Mange tenker at det er noe positivt, men det er jo ikke det. Det er ikke noe å ønske seg. Man tenker veldig voksent. Å finne venner det går an å identifisere seg med er vanskelig. På skolen får man ikke nok utfordringer. Det kan gå bra, men da må man først klare å nedkjempe alt det negative, sier Dag Emmanuel.

Stål Aanderaa og Dag Emmanuel Fredriksen konsentrerer seg om primtall og hele algebraiske tall. Tom A. Kolstad

Til utlandetFredag skrev A-magasinet om foreldre til barn med høy intelligens som nå sendes til utenlandske skoler. Et søskenpar har begynt på en privatskole i Danmark for høyt begavede barn, flere er trolig på vei.

Les også:

Les også

Ble syk av norsk skole

Å bygge privatskoler for evnerike barn, slik som i Danmark, løser ikke alle problemer i et langstrakt land som Norge, mener Ieva Fredriksen. Hun er leder i foreningen Lykkelige Barn og moren til Dag Emmanuel. Løsningen kan finnes i norsk, offentlig skole, hevder hun. Da sønnen gikk i 2. klasse flyttet de ham fra en privatskole til barneskolen de sogner til i Holmestrand. Allerede i første møte med rektor fikk de høre:

— Dette skal vi klare. Jeg har tidligere vært gjennom problematikken. Stol på meg, dette kommer til å gå bra. På privatskolen han gikk på var han en sint gutt, gråt mye. Da Ieva en dag fant ham helt utrøstelig og gråtende bak en låst dør på toalettet bestemte de seg for å bytte skole.

Høy IQ

Før skolebyttet ble Dag Emmanuels IQ testet. Da falt brikkene på plass.— Snakk til ham som en voksen, rådet faren lærerne. Læreren ga ham ekstraoppgaver i matematikk og stilte andre krav til innleveringene hans. I timene fikk han lov til å gå ut av klasserommet og videre inn på biblioteket om han ønsket det.

— Det viktigste lærerne gjorde var å gi meg et tilrettelagt opplegg. Lærerne lot meg være i fri flyt i matteboken. Oppgavene var aldri mer av det samme. Holdt vi på med gange, med 2 x 3, ga han meg ikke et nytt ark med 14 x 9. Han ga meg et ark med 2,5 x 3. Da hadde han lagt til noe nytt, et nytt element.

Dag Emmanuel sitter i sofaen i det gule huset innerst i Maridalen. Han må lukke øynene for å konsentrere seg, for å følge tankerekkene til den pensjonerte professoren om annengradspolynomer. X og Y’er, A’er og B’er bytter plass foran og bak likhetstegnet slik at tallene blir nye og problemstillingene større.

— Skjønner du hva jeg mener?

Dag Emanuel nikker. Da Aanderaa gikk på skolen fikk han holde på med andre ting i matematikktimene. Å være flink ble aldri sett på som et problem, forteller han. Professoren lover å sende Dag Emmanuel nye e-poster med vanskelige matematiske problemstillinger.

— Det er veldig sunt å gå løs på problemer man ikke aner om man kommer noen vei med, sier Aanderaa.

— I alle fall så lenge man synes det er gøy. Ikke føl det som et nederlag om du ikke får det til. Selv har jeg nok jobbet litt for mye med problemer jeg ikke klarer. De to kameratene ler.

— Det riktigste er nok å ha en passe blanding av veldig vanskelige problemer det er stor sannsynlighet for at man ikke klarer og problemer man med stor sannsynlighet klarer.

Dårlige lærevaner

Dag Emmanuel mener det han lærte på skolen, fra 1.-5. klasse, aldri ble annerledes. I 2. klasse fullførte han pensumet til 4. klassingene.

— Mattestykkene ble bare mer avanserte. Jeg er veldig rask til å ta teorien bak og da blir ikke de vanskelige stykkene så vanskelige for meg. Det tar bare litt lenger tid, sier Dag Emmnauel. Problemet, slik han ser det, er at det er få som oppdager barna med høy intelligens.

Å være god i matematikk bør være like verdifullt som å være god i fotball, mener familien Fredriksen. Tom A. Kolstad

— Når barn som er høyt begavede begynner i 1. klasse er de ofte kjempegira. Ganske raskt oppdager de at de ikke lærer noen ting. Selv opplevde jeg bare lærere som maste at jeg skulle gjøre ting jeg hadde gjort lenge før jeg begynte på skolen. Det medfører bare dårlige lærevaner.Dag Emmnuel skiller mellom det han kaller «øveflink» og «forståflink». Den siste gruppen er elevene med høy intelligens.

— Øveflinke er de som øver og øver til de kan det. De forståflinke har et potensiale til å bli smarte og flinke. De oppfatter ting veldig lett, er flinke til å huske og til å forstå sammenhenger. Men om dette potensialet ødelegges kan de risikere å bli mobbet og opparbeide lærevansker.

Dag Emmanuel mener det ikke bør være vanskelig å hjelpe de høyt begavede barna. Det handler bare om å oppdage dem.— Om man har bra lærere og skaffer seg en venn eller to kan livet bli ganske greit. Det positive er jo at man har potensiale til å lære fort. Men som sagt: Det er bare et potensiale.

Les også

Hjerneflukt fra Norge

Mange medlemmer

I 2007 var Ieva Fredriksen med å stifte foreningen Lykkelige Barn. På nettet kom hadde hun kommet i kontakt med seks andre familier i tilsvarende situasjon. I dag, syv år senere, teller foreningen 992 registrerte medlemmer.

Overfor A-magasinet bekreftet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at de mangler kunnskap om disse elevene. Leder i foreningen Lykkelige barn, Ieva Fredriksen, synes det er flott at ministeren ser problematikken.

— Vi håper dette kan følges opp med midler til å gjøre noe med det, noe vi har forhåpninger til den nye regjeringen om, sier Fredriksen.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Siri (10) er en av rundt 90.000 elever Røe Isaksen mener det har vært litt «farlig» å snakke om

  2. NORGE

    Ny rapport: Slik bør norsk skole møte toppelevene

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Kommunene må prioritere etterutdanning for lærere

  4. NORGE

    – Evnerike barn blir ofte stoppet i utviklingen sin, og bedt om å tilpasse seg undervisningen. Det er grusomt.

  5. POLITIKK

    Høyre dropper karakterer fra 5. klasse

  6. NORGE

    – Det nytter ikke å snakke om bildedeling i 7. klasse når bildet allerede er delt