Vinskolen: Våren kaller

Jeg orker ikke å vente lenger. Her er seks smaker som hjelper våren litt på vei.

Jeg nærmest drakk det første vårlyset som spredte seg over takene i nabogrenda. Snart ble det et ritual. Ut på kjøkkentrappen hver morgen for å se de første solstrålene lyse opp en ny dag. Men i dag skjedde det noe. Jeg sto barføtt i morgenkåpe på trammen, og det jeg så var snøfnugg. SNØ!

I teorien vet jeg godt at vinteren kan ta slike grusomme comeback til langt ut på våren. Sometimes it snows in april, sang Prince. Men i år finner jeg meg rett og slett ikke i det. Ikke når krig og usikkerhet herjer. Jeg trenger vår, og jeg trenger den nå. Så jeg trampet inn til skrivebordet mitt, kastet om på alle planer og skrev denne spalten. Mine damer og herrer: Her er viner som gir meg følelsen av vår, enten den manifesterer seg fysisk eller ikke.

• Se Ingvild Tennfjords vinanbefalinger lenger nede i saken.

Rosésesong

Først litt repetisjon. Nå i mars begynte årets første roséviner å piple inn i vårt marked. I ukene som kommer, vil jeg skrive mer om dem. Særlig i mai kommer majoriteten av de sommerlige, rosa dråpene.

Allerede er det nye produsenter og nasjoner jeg tenker vi bør merke oss. Vi har mye spennende i vente. Men før vi gir oss i kast med alt det nye, vil jeg repetere klassikerne. Nemlig rosévin fra Provence og Piemonte. De har ulik stil og bruksområde. Kjenner du dem, vil det bli enklere for deg å navigere fremover.

Så – hva er det viktigste?

Rosé fra Provence er blek, blek rosa på farge. Ofte dufter den mildt av jordbær eller bringebær, med noe som kan minne om lime og kalk. Smaken er også mild og rund. Dessverre ofte så mild, at den kan kjennes som et eneste langt gjesp. De beste, som jeg vil fremheve her i spalten, har en nerve inne i sin milde kropp. Detaljer, som et lite sting av bitterhet. Et løft av friskhet. Et ønske om en ny slurk.

En motsats til dette, finnes ofte i rosévin fra Piemonte. Der brukes druen nebbiolo, som har kraft, snerp og syrlighet. Allerede på duften merker du ulikheten. Den stiger opp og ut av glasset. Får meg til å tenke på syrlige moreller og noe som kan minne om jord. Tar du en slurk, så kjenner du en mer intens smak. Den kan minne om rips og morell. Du kan oppleve at syrligheten gir spenst til vinen. Det kjennes ofte som om vinen stiger og reiser seg langs ganen.

Foccatia eller solbriller?

Lesere som følger spalten, vil huske at syrlige smaker løfter fett. Er du glad i spekeskinker og oliven? Drømmer du om foccatia eller aioli? Liker du raust med majones til rekesmørbrødet ditt? Da vil en Piemonte-rosé være midt i blinken.

Vil du bare nippe til et glass i solveggen, bak store solbriller og med bare tær? Da velger du Provence. Vil du lære mer? Da sammenligner du én fra hvert område. To slurker kan lære deg mer enn alle ordene jeg får plass til her.

Nylig omtalte jeg druen pinot blanco, eller weissburgunder, som tyskerne kaller den, for «en ukjent drue». Da møtte jeg berettiget motbør. Pinot blanco er en spennende kvalitetsdrue, men ukjent for mange. Undervurdert er nok heller ordet jeg skulle ha brukt. Så i dag slår jeg et slag for at flere skal bli kjent med smaken av den. Mild, med nerve og personlighet. Det er hva vi leter etter, også her.

Snø i mars. Jeg kommer ikke over det. Kan hende vinteren fikk overtaket i dag. Men våren lar seg ikke stoppe. Vi skal bare fremskynde den litt.

Glad i vin?

• Meld deg inn i Aftenpostens vinklubb her. Du kan også sende SMS med kodeord apvinklubb til 1905.

Ingvild Tennfjords anbefalinger:

Vil du få A-magasinets saker rett i e-posten din?

Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.