A-magasinet

Vil ha psykisk helse som nytt fag i skolen

Norges fremste selvmordsforsker frykter at flere konkrete tiltak vrakes i helsemyndighetenes nye handlingsplan for forebygging av selvmord.

  • Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist

Trass i kraftig innsats for å styrke psykisk helsevern de siste årene, har ikke selvmordstallene gått ned, skriver A-magasinet fredag.

Spesielt er fagfolk bekymret for unge menn. Hver måned tar seks menn mellom 20 og 30 år i gjennomsnitt livet sitt.

Les også:

Les også

Utad er de unge, vellykkede menn - så tar de livet sitt

Den forrige handlingsplanen for forebygging av selvmord ble avsluttet i 2002. Etter flere forsinkelser, er en ny plan ventet i vår.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo har ledet et faglige arbeid med et forslag til en ny slik strategi.

Blant de helt konkrete tiltakene er:

  • Psykisk helse som et nytt fag i skolen.
  • Utbygging av et særskilt behandlingstilbud myntet på ungdommer som selvskader.
  • En «havarikommisjon» for selvmord. Obligatorisk granskning av selvmord begått av pasienter som allerede er innenfor et psykisk behandlingsapparat.
  • Styrket satsing på behandling av etterlatte med kompliserte sorgprosesser (se fakta).
    Men leder for NSSF, professor Lars Mehlum, frykter at flere av disse forslagene likevel ikke vil tas til følge når Helsedirektoratet spikrer den endelige planen.

— Jeg håper og ønsker at disse tiltakene vil inkluderes, men jeg er bekymret for at de ikke gjør det, sier Mehlum.

Utelatt underveis

Allerede i november 2012 leverte en arbeidsgruppe ledet av NSSF et forslag til en ny strategi, basert på nyeste kunnskap om effektive forebyggingsmetoder.

I et drøyt år lå dette utkastet til behandling i Helsedirektoratet, før det ble sendt ut på begrenset høring i januar. Da var en rekke av arbeidsgruppens forslag tatt ut, eller gitt en ny, «upresis ordlyd». Det fremgår av et brev Mehlum sendte til Helseminister Bent Høie (H) i midten av februar.

Der uttrykker professoren «alvorlig bekymring» for at treffsikre tiltak vrakes. Han er også urolig for signaler om at handlingsplanen ikke vil følges opp med særskilte midler til å sette eventuelle tiltak ut i live.

- Det gjøres mye bra i det forebyggende arbeidet allerede. Men samtidig er alle enige om at trengs et nytt krafttak. Derfor er det viktig at man satser på nye og effektive tiltak, sier Mehlum.

Fra barneskolen

Han trekker frem psykisk helse i skolen som ett av de viktigste nye tiltakene. Fagfolkene ser for seg at faget bør kunne innføres fra barneskolen.

Mehlum understrekes at dette ikke må forveksles med prosjektene under «Psykisk helse i skolen». Disse har vært godkjent som programmer i skoleverket i lang tid allerede.

— Slike programmer er gode, men faller raskt bort siden de er valgfrie, sier Mehlum.

— Svakheten med der at de i stor grad er basert på ildsjeler ved enkelte skoler. De er som regel prosjektbaserte og tidsbegrensete tiltak, og ikke obligatoriske fag, sier Mehlum.

— Hva skal da psykisk helse som et nytt, obligatorisk fag inneholde?

— Hensikten må være å lære barn og unge om psykisk helse og psykisk lidelse, gode holdninger til å søke og motta hjelp når det er nødvendig, ferdigheter i å regulere følelser, og hvordan bruke disse i å løse følelsesmessige problemer.

Gutter glipper

Mehlum mener et slikt fag særlig vil kunne være viktig for gutter. Gutter har både en høyere terskel for å snakke om følelsesmessige problemer og å søke hjelp om det trengs.

— Både i Norge og utlandet er det en voldsom skjevfordeling mellom jenter og gutter i hvem som kommer i kontakt med hjelpeapparatet. Det går gjerne ni jenter på hver gutt som oppsøker hjelp, sier han.

Vil satse

Helseminister Bent Høie (H) understreker at det er Helsedirektoratet som har ansvar for den nye strategien. Han vet foreløpig ikke hva handlingsplanen vil inneholde, men garanterer at det skal følge penger med for å sette tiltak ut i live.

Helseminister Bent Høie (H) er bekymret for høye selvmordstall. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix

— Selvmord er en veldig stor dødsårsak blant unge mennesker, som rammer familier og etterlatte sterkt. Tallene er så høye at vi ikke kan sitte rolig å se på. Det er behov for ny og forsterket innsats. Jeg regner med at strategien vil bygge på gode, faglige vurderinger, sier Høie, som er villig til å satse videre på psykisk helse i skolen.

— Den forrige Regjeringen foreslo å kutte 17 mill kroner til prosjektet Psykisk helse i skolen. Det fikk vi reversert. Vi mener det er behov for denne type undervisning i skolen, sier han.

— Men kan det bli aktuelt som et eget fag, slik fagfolkene foreslår?

- Da kommer vi inn på en annen statsråds område. Men mitt inntrykk er at det gjeldende programmet er godt og brukes mange steder i skolen, sier han.

Helsesøster viktig

Henning Herrestad er spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Han er også arbeidende styreleder i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE).

Herrestad påpeker at det er svært vanskelig å finne treffsikre tiltak.

- Det er vanskelig fordi det er så mange ulike veier til selvmordet, sier Herrestad.

Men hvis man skal prioritere å få ratene ned for unge mennesker, mener Herrestad det er avgjørende å senke terskelen for ta tak i unge menneskers psykiske problemer.

Styrking av helsesøstertjenesten er ett tiltak.

— Det er lett for kommuner å nedprioritere helsesøstertjenesten. En statlig øremerking av midler kunne vært ett slikt tiltak, sier han.

Vil bremse tilgang på alkohol

Tallene for selvmord har ligget relativt stabilt de siste 20 år (mellom 500 og 600 i året), etter å ha sunket betraktelig på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Fagfolk knytter dette til innføring av flere våpenrestriksjoner den gang. Antall skyteselvmord dalte i etterkant.

Herrestad mener at politikerne bør se på restriksjoner på andre arenaer, og trekker frem alkoholpolitikken. Flere studier viser at en stor andel av selvmord skjer med alkohol i blodet.

— Alkoholrestriksjoner vil kunne ha en forebyggende virkning. Innskrenkning av skjenketider og økt kontroll av overskjenking er noen eksempler. Man bør i alle fall ikke øke tilgjengeligheten i form av helligdagsåpent og mer alkohol i butikk, sier Herrestad.

Tør å spørre

Han understreker at et viktig forebyggende tiltakene rett og slett kan være å snakke med mennesker med mennesker man frykter går med selvmordstanker: Tørre å spørre.

— Alle kan bli modigere til å spørre med folk man er bekymret for om de har selvmordstanker. Å få satt ord på det, er første skritt til å få hjelp, sier han.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ari Behns familie berømmes for åpenhet rundt dødsfallet: – Det bryter ned tabu og stigma

  2. NORGE

    Forsker: - Vanvittig høyt antall selvmord blant mennesker som får psykiatrisk behandling

  3. KRONIKK

    «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett.

  4. KULTUR

    Selvmordsforsker kritisk til mediedekningen av Ari Behns død

  5. NORGE

    Ny topp i selvmord i psykiatrien i fjor

  6. KULTUR

    Selvmord er ikke lenger en privatsak