Yngvild Flikke: For mange herreskjorter i norsk film

Finnes det historier som bare kvinner kan fortelle? Yngvild Sve Flikke, regissør av «Kvinner i for store herreskjorter» svarer.

  • Cathrine Hellesøy

— Du har regissert Kvinner i for store herreskjorter , som går på kino nå. Filmen, som handler om tre kvinner som prøver å finne fotfeste, er sammenlignet med Anja Breiens Hustruer fra 1975 - hva tenker du om det?

— Først og fremst føler jeg meg ydmyk og rørt. Jeg så den for seks år siden og tenkte at den må ha vært litt av en gave til kvinner på den tiden. Og til menn også, de som ikke følte seg truet av den. Og så slår det meg at vi antagelig strever med mye av den samme problematikken fremdeles, siden folk så lett assosierer de to filmene med hverandre.

- Hvilke likheter ser du?

— Begge filmene viser kvinner som handler og driver historien fremover. Kvinner som føler seg fanget i sine roller, som gjør opprør og gir faen. Det å føle seg fanget i eget liv er forøvrig ikke kjønnsbestemt, men det å bli definert av andres blikk og føle seg fanget av egen kropp er nok mer kvinnefenomener.

- Jeg tilbyr en måte å se verden på, et blikk, som man ikke finner overalt ellers

— Hvis Hustruer var en gave til kvinner - og menn - hva er da din film?- Også en gave til kvinner - og menn! Jeg tilbyr en måte å se verden på, et blikk, som man ikke finner overalt ellers. Jeg viser at man kan le av kvinner og problemstillinger knyttet til kvinner, uten at det gjør dem mindre viktige.

- Den åpner med et dikt av Olav H. Hauge: «Det er den draumen me ber på, at noko vidunderleg skal skje». Samtidig bruker du en fortellerstemme som stadig arresterer klisjé-bruk. Jeg fikk innimellom følelsen av at du unnskylder fenomener som i stor grad er knyttet til kvinner, som nettopp lengselen etter at noe vidunderlig skal skje?

— Neinei. Hauge-diktet er ikke behandlet som en klisjé. Men jeg ville ha en voiceover som hadde den funksjonen at den fikk publikum til å bli bevisst på at de satt og så på en film, snarere enn at de ble sugd opp av handlingen. Jeg ønsket et betraktende blikk, en mulighet til å se disse tre kvinnene utenfra.

- Finnes det historier som bare kvinner kan fortelle?

— Jeg skulle ønske jeg kunne svare nei.

- Hvorfor det?

- Det er fremdeles slik at de fleste historier på film fortelles av menn

— Fordi jeg skulle ønske vi levde i en verden hvor kjønn ikke var så viktig. - Er du sikker på det?

— Ja, i alle fall i den forstand at alle har like muligheter, rettigheter og plikter.

- Har ikke menn og kvinner like muligheter i det norske filmmiljøet ?

— Det er fremdeles slik at de fleste historier på film fortelles av menn. Bare gå inn og se på hvem som har fått statlig filmstøtte de siste årene. Kvinner er godt representert innen kortfilm og dokumentar. Men når det gjelder spillefilmer, som har de største budsjettene, er det fremdeles mest vanlig med mannlige regissører. Jeg må jo si det som det er, selv om jeg er redd for å bli kalt hun bitre, som bare sitter og maser om likestilling. Om vi ikke snakker om det, skjer det heller ingen forandring.

- Kanskje vi kvinner etter hvert kan mase om noe annet?

— Ja, jeg håper det. Jeg opplevde for eksempel at produsent Yngve Sæther virkelig har kjempet frem denne filmen som bare har kvinnelige hovedroller, og at han synes det er interessante karakterer. Det er jo ikke slik at menn bare vil se filmer med endimensjonale, passive kvinnekarakterer på film.

- Finnes det kvinnetyper som er underspilte i norsk film?

— Helt klart. Det finnes i det hele tatt altfor få store, helstøpte, komplekse roller for kvinner. Fremdeles er det slik at de ofte spiller kona til han som skal ut og redde verden. Det er flere markante norske kvinneskikkelser jeg kunne tenke meg å lage film om i fremtiden. For eksempel Sigrid Undset.

- Av de fem kvinnelige regissørene på kino i vår er det to dokumentarer, to komedier og ett drama. Hvorfor valgte du komedie?

— Jeg har laget den filmen jeg ønsket å lage. Samtidig tror jeg det er lettere å få støtte til filmer man vet at folk er villige til å gå på kino for å se. Folk går nesten ikke på kino lenger, men komedier trekker vel fortsatt publikum. Det har vært vanskelig å sette en sjanger på Kvinner i for store herreskjorter . Jeg ville lage en film som får deg til å både le og tenke.

- Hvis nå like mengder menn og kvinner fikk fortelle sine historier, finnes det da historier som bare kvinner kan fortelle?

— Ja. På samme måte som det finnes historier som bare menn kan fortelle. For å kunne fortelle godt om noe må man ha en viss erfaring. Skal man gå dypt i et kvinneliv, så er det helt klart en fordel å være kvinne. Samtidig ønsker jeg meg en verden som ikke er så sort-hvitt, så todelt. Jeg tror for eksempel at det finnes flere kjønn, og at vi alle har noe feminint og maskulint i oss.

- Kunne din film vært laget av en mann?

— Nei. Ikke slik den ble. Selve den ytre historien kunne sikkert vært fortalt av en mann, men filmen ville blitt annerledes. Et lite eksempel: Jeg har lagt inn noen små animasjoner noen få steder, og fikk følgende kommentar fra en mann: «Det er som om du har pyntet filmen din. Det der ville aldri en mann ha gjort.»

- Hva mener du kjennetegner de historiene som bare kvinner kan fortelle?

— Først og fremst at de drives fremover av sterke kvinner som vil noe. Rollemodeller fra filmer påvirker i stor grad hvordan vi ser hverandre. Hva tror du det gjør med kvinnesynet at kvinner svært ofte fremstilles som ofre? Hvem vil gi et offer tillit? Hvem vil gi et offer viktige oppgaver? Hvem vil gi et offer filmstøtte?

- Jeg tror kvinner må kjempe hardere for å få sine prosjekter igjennom

— Du fikk støtte?- Jeg sier jo ikke at ingen kvinner får støtte, jeg bemerker en skjevfordeling. Jeg tror kvinner må kjempe hardere for å få sine prosjekter igjennom, og det er synd, for faktum er at historier fortalt med kvinneblikk er avgjørende for at fortellingen om samfunnet og livet skal bli helere, og dermed sannere. Vi har måttet leve oss inn i hvordan menn ser verden temmelig lenge nå.

- At kvinner og menn er forskjellige, er jo egentlig en gedigen ressurs, for begge parter. Ser du for deg utveksling i stedet for kamp på et tidspunkt?

— Ja - og jeg føler jo ikke dette som en «kamp», men mer som noe å være seg bevisst. Jeg skjønner fortsatt ikke at noen kan være imot likestilling og ikke være nysgjerrig på hverandres kjønn utover det seksuelle. Mennene på settet under opptak av Kvinner i for store herreskjorter lo masse av det vi tenker på som kvinnelige dilemmaer, fordi de på en eller annen måte kjente seg igjen. Når vi kan se verden gjennom hverandres blikk, så vil det være en berikelse for alle.

Se klipp fra filmen «Kvinner i for store herreskjorter» :