A-magasinet

Ny Bordeaux-trend i Norge. Satser maks på klassikerne

Er stilen utdatert, eller er de klassiske Bordeaux-vinene glemte vinjuveler? Du må i hvert fall skru av frukt-knappen i hodet.

  • Geir Salvesen

-Når trøbbelet startet? Det må vel ha vært tidlig på 90-tallet da Frankrike begynte å sprenge atombomber nede i øyparadiser i Stillehavet, sukker Kim Hartmann. Og tenker på den avskybølgen som fulgte. Med boikott av franske viner.

Det var kanskje da nedturen startet, som Hartmann sier. Han er en av de få nordmennene som har gjort vin og alkohol til et levebrød i Bordeaux-regionen, han er vinhandler-veteran med ett ben i Bordeaux, et annet i Cognac, en arm i Marokko — hvor han er ofte - og en røst fra Norge.

Jeg husker godt første gang jeg kom dit. I 1989, etter å ha kjørt fra Norge og ned i en liten Fiat, med telt i bagasjerommet, boende på en liten campingplass i St.Andre-de-Cubzac, like ved den store broen over elven utenfor Bordeaux. Hotellene var opptatt, og dessuten hadde jeg ikke råd til noe annet. 40 grader i skyggen. Det var det året da tre personer døde under verdensutstillingen for vin og sprit, Vinexpo, som nettopp hadde startet. Jeg vakte oppsikt med å komme ut av teltet i full smoking på vei til min første slottsmiddag.

Slott er flott

På bilturene nordover: Kjente bilder fra bøkene dukket opp som virkelige bygninger langs veien i Margaux, Ch. Margaux med de enorme, doriske søylene, inne under trærne. Så hang de som erteris oppe i St.Julien. Oj - og der lå Pichon Comtesse og Pichon Baron like overfor hverandre ved siden av veien, Baron med sine slottstårn som kunne ha inspirert Disneys Askepott-slott, Men Comtesse alltid best i glasset. Og så - Lafite-Rothschild. Kanskje det mest sagnomsuste av alle.

Retur til Vinexpo juni 2015. 26 år etter første gang. Er på internasjonal pressemiddag på Château Margaux som feirer sitt nye "Chais" designet av Sir Norman Foster og som er 200 år i år. Der kommer de kjente. Eieren av Margaux, selvsagt. Corinne Mentzelopoulos. Alfred Tesseron fra Ch. Pontet-Canet. Der kommer sannelig baron Eric de Rotshchild fra Lafite Rothschild i samme, mørkerøde fløyelssmoking som han hadde på 80-tallet. Ikke rart de er rike, Rotchschildene, så sparsommelige de er med nye festklær.

Château Margaux er staselige greier, 200 år i år. Foto: Geir Salvesen

Margaux-fest

Fra trappeavsatsene på Margaux gjaller trompetfanfarer og kjellermesterne fra alle slottene skrider ned trappen med de magiske flaskene. Det skal være stil i Bordeaux. Ikke rart de feirer seg selv. Utad er Bordeaux fortsatt en stor suksess. Med noen av de mest ettertraktede dråpene i verden. Men: Det er en stor, hvit elefant i rommet. Bare multimillionærer og ekstremt velstående har nå råd til toppdråpene. Mer og mer av eksporten har dessuten gått til Kina. Men akk og ve — det kinesiske kommunistpartiets ledelse har slått hardt ned på bestikkelser og korrupsjon. Det rammer vinsalget der også.

Suksessen er også først og fremst for de store og etablerte, mens mange av de mindre produsentene slåss med ryggen mot veggen.

Les også

California dreamin’

Spøkelse og elefant?

Og så er det en annen ting. En enda større, hvit spøkelseselefant i rommet. Er vinstilen fra Bordeaux i ferd med å bli utdatert? Tørre tanniner. Viner som trenger lagring, ofte i flere tiår. Det er som om det dukker opp forestillinger om herreværelser i fordums herskapshus og duften av kniplinger, arvetanter og noe virkelig gammelt. Noe helt utenfor vår nettdrevne, kjappe hverdag hvor alt nytt blir hausset opp og hvor alt gammelt skal bort og vekk.

Men dette er feil. Bordeaux har veldig mye å by på. Selv om du ikke får fatt i toppvinene, er vinkvaliteten nedover prisskalaen virkelig bra, hvis man vet å se etter det riktige.

Så er det riktig at Bordeaux-viner fortsatt har endel tanniner. Det er viktig for lagringsprosesessen. Og det er mindre fruktsødme, slik at de funker best til mat. De gir mer motstand i munnen, men belønningen er de særegne, utviklede aromaene med cedertre, lær og tobakk og lakris og.... Mye mer.

De siste årgangene

Årgangene betyr mye i Bordeaux. I den vestlige Mêdoc-regionen dominerer Cabernet Sauvignon, som trenger lengre tid og mer varme på å modnes enn Merlot som hersker i øst, rundt St.Emilion og Pomerol og satellitt-områdene der. Som en upresis og generell regel kan man si at 2014 tegner bra, klassisk, litt stram årgang. 2011 er grei og middels. 2012-2013 er litt under middels årganger, 2013 ville jeg ha unngått. 2010 er nok toppårgangen de siste ti årene, både god syre, konsentrasjon og god modning, 2009 hvis du vil ha litt varmere og moden (av og til litt overmoden) vinstil.

Les også

Solid opptur på undersiden

-Voksen stil, lite sukker

Vinmonopolet har neglisjert Bordeaux etter salgsnedgangen gjennom årtier og overlatt til private importører — og egne spesialslipp før jul - å forsyne klanen med deres favorittslott. Men nå satses det kraftig fra et lite importfirma, Grapestone, som kan skilte med over 50 nyheter i bestillingslisten i september. Det er altså viner som ikke er luftslott og som faktisk finnes på listene.

-Bordeauxvin? Det er en voksen stil, lite sukker, ikke appassimento, sier en av partnerne i Grapestone, Andreas Borander og trekker på smilebåndet. Han refererer til den vinstilen som er blitt mest populær blant boksevindrikkerne. Søtlige, ofte oversukrede, italienske rødviner, laget på semi-tørkede druer.

-Så dere tror på Bordeaux?

-Det er vår nisje. Vi så at noen av de vinene vi var interessert i, ikke var tilgjengelige i Norge. Interessen er for oppadgående, mener jeg. Vi er inne i hipster-trendene. viktig å kunne mye om øl. Å kunne mye om vin.

Borander mener det er en myte at Bordeaux-drikkerne er halvgamle menn.

-Publikum er blandet, vil jeg si.

Vi treffer ham på en svær Bordeauxvinmesse i regi av Norske Vinklubbers Forbund. Det er en god del grå hår å se, også når jeg ser i speilet. Men også et solid innslag av yngre folk. Mest menn, og med koner og partnere på slep, kan det virke som. Bitterstoffer og tanniner i klassisk Vestside-Bordeaux har en tendens til å skremme mange kvinner. Men på østkanten, i St.Emilion og Pomerol hvor den bløtere Merlot-druen er toneangivende i druemiksen, er det "snillere" og mer tilgjengelige vinstiler uten at det ligger noe nedsettende i det.

Det eneste aberet er at noen av dem er i ferd med å bli ganske alkoholiske og svære, og det var jo ikke de gamle stilene. De lå stort sett på rundt 12,5 volumprosent alkohol, mens 14 og 14,5 prosent ikke er noe uvanlig nå. Men slik sett har det skjedd en modernisering i deler av Bordeaux, selv om ikke all modernitet er like velkommen.

Her er en miks av nyheter og basisvarer.

Les også

Sjekk disse vintoppene fra Sør-Afrika

BASIS

Karakter 5 Røde glass

283801 Château Laroque 2011, St.Emilion, Bordeaux. Kr 319,-, 87 poeng

En av de få gjengangerne på Polet. Her i en absolutt god tapning. Energisk, moden mørk bærfrukt med passe treverkspreg, ganske konsentrert, noe tanniner som er modnet pent. Litt rødbærsfriskhet også i miksen. BA. Drikk: Nå-2020. Temp: 15-17. Alk: 13,5

Karakter 6 Røde glass5

3463701 Chateau Coufran 2005, Haut-Médoc, Bordeaux, Frankrike. Kr 254,90, 85 poeng

Svært mørk på fargen, grafitt og markante tanniner. Men også litt utviklingspreg med lær og lakris og svak tobakk i aromabildet. Sursøt, tørket bærfrukt. Veldig bra eksemplar med nok friskhet igjen bak tørket treverk, urter og velhengt kjøtt. Denne gir deg Bordeaux-følelsen. BA. Drikk: Nå. Temp: 15-17. Alk: 13,5

Karakter 4 Røde glass

3337001 Ch. Lafitte-Tramier 2005, Haut-Mêdoc, Bordeaux. Kr 214,90, 84 poeng

Mørk på farge, 60 prosent Merlot, tykk og mørk Merlot som er litt tørket på frukten, men med en del fruktsødme i smaksbildet. Litt grov og rustikk, men mye, og litt utvklet, smak for pengene. BA. Drikk: Nå. Temp: 15-17. Alk: 13,5

Mye kraft i Nenin fra Pomerol. Foto: Geir Salvesen

BESTILLINGSUTVALG

Karakter 6 Røde glass

2839401 Chateau Nenin 2010, Pomerol. Kr 779,80, 92 poeng

Kjempetrøkk med moden, men balansert, mørk fruktighet, kaffearomaer som sitter uitrolig lenge i munnen. Typisk Pomerol med svulmende fruktighet, men her er det også litt leskende elementer. Topp om 5 år, men kan drikkes nå. BA. Drikk: Nå. Temp: 15-17. Alk: 13,5.

Karakter 6 Røde glass

2850601 Ch. Petit Village 2009, Pomerol. Kr 899,-, 92 poeng

Veldig svær, veldig moden, veldig – mye av alt. Mørk, tykk, lær, tørkede plommer, prunes, litt sviskete er den vel, tobakk også. 14,5 volumprosent alkohol. Litt new world, også. Men flott innen sin stil. BU. Drikk: Nå-2020. Temp: 15-17. Alk: Ukjent

Karakter 5 Røde glass

3048901 Ch. Lanessan 2004, Haut Médoc. Kr 266,— 86 poeng

Hvis du vil ha Bordeaux-følelsen uten prislappen. Helt åpen og drikkeklar Bordeaux med mørk, solbæraktig fruktighet, grafitt og blyant, litt lær, veldig varm i stilen, men altså moden og åpen. Og billig. 85 poeng. BU. Drikk: Nå. Temp: 15-17. Alk: 13.

Karakter 4 Røde glass

2170001 Ch. Mouton Rothschild 2012, Pauillac. Kr 2999,-, 92 poeng

Kaffe og røstede fattoner på duft og smak, mye kaffe i smaken, relativt åpen allerede, nok saftighet, blir vel aldri blant de største årgangene, men relativt billig til å være 1. cru. Relativt. Lagring vil slipe av eikelagringskantene og resultatet bør bli en relativt elegant vin. Tanninene virker modne. BU. Drikk: 2017-2030. Temp: 15-17 Alk: 13,5

Karakter 6 Røde glass

2839101 Clos du Marquis 2009, St.Julien. Kr 669,90, 90 poeng

Bløt, forførende mørk, tykk bærfrukt, lite tanniner, ikke mer enn det må være for å holde oppe den fleskete frukten. Ganske åpen nå, og typisk litt varm i stilen. Men en slags kose-bordeaux er det blitt. Alltid balanse i St.Julien-vinene. BU. Drikk: Nå. Temp: 15-17. Alk: Ukjent

Karakter 5 Røde glass

1758301 Ch. de Lamarque, 2010, Haut-Mêdoc. Kr 279,90, 85 poeng

Dette er en topp årgang fra et lite kjent slott. Men den har alt du trenger. Tight og fin med både tanninstruktur, modne bærsmaker og nok syre. Svakt utviklet og kan drikkes nå. Eller spares. BU. Drikk: Nå-2020. Temp: 15-17. Alk: 14

Tertre og Giscours på vei opp

Mange har gjort mye riktig de siste årene. Det gjelder blant annet Eric Albada Jelgersma, en hollandsk supermarkedskonge, som gikk inn og kjøpte to litt sovende slott i Margaux-appellasjonen. Château Giscours og Château du Tertre. Bedre druekvalitet, bedre utvelgelse, bedre oversikt over de beste plukketidspunkter for enkeltparseller - og mindre fatsmak har vært noen av endringene.

-Tidligere brukte vi 70 prosent nye fat på vår førstevin, det er nå redusert til 45 prosent. 70 var altfor mye, sier Laure Bastard, markedsdirektør på Ch. du Tertre. Alexander Van Beek er den trygge vinmakeren som har snudd alt for Giscours og du Tertre.

Litt om mikroklimaet. Tertre ligger på en svakt skrånende kolle på det høyeste punktet i Margaux, 25 meter over havet. Druedyrkingen er nå helt biodynamisk, det brukes ikke pumper men bare gravitetstapping, altså at juicen renner av seg selv.

Aftenposten har besøkt slottene regelmessig gjennom de siste 10-15 årene, og det er hyggelig å se at umaken og forandringene faktisk har ført til mye bedre vinkvalitet. Ch. Giscours 2004 er f. eks ett av de aller beste kjøpene i det enorme slippet i Bestillingsutvalget nå i september. Men også Tertre har rykket opp mange hakk på kvalitetsstigen. Og med priser innenfor rekkevidde for dem med spesiell Bordeaux-interesse. Synd at Jelgersma selv ble lam fra hodet og ned etter en seilbåtulykke for noen år siden. Livet er skjørt.

Karakter 5 Røde glass

284201 Château du Tertre 2011, Margaux, Bordeaux. Kr 489,90, 88 poeng

Fleskete, ren, mørke solbær og moreller, litt småstram, ung nå. Må dekanteres eller lagres. Meget bra som må i kjelleren. BU. Drikk: 2017-27. Temp: 15-17. Alk: 13,5.

Karakter 5 Røde glass

2838801 Ch. Giscours 2012, Kr 539,-, 89 poeng

Duftende og parfymert, som en Margaux skal være. Elementer av rødbærsfrukt, saftig og litt plomme og kirsefruktighet i smake. Det er den leskende, saftigheten som er tiltrekningen her. Ung ennå, men etter forholdene relativt åpen. Noe fat og røstet kaffearomaer, men absolutt balansert. BU. Drikk: 2017-27. Temp: 15-17. Alk: 13,5.

Karakter 6 Røde glass

6208101 Ch. Giscours 2004, Kr 759,50 91 poeng

Fra en fast årgang, nå skinner den. Har kommet seg over den første ungdommen, men er fortsatt full av tykke, friske, mørke bær. Fatpreget holder seg bare pent i bakgrunnen. Litt lær og lakris. Avslutter med sødme og pen lengde. BU. Drikk: Nå-2025. Temp: 15-17. Alk: 13,5.

Les mer om

  1. Vin

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Fem - eller var det seks? - gode vinstiler fra Toscana

  2. A-MAGASINET

    Tiden skaper vidunderlige smaker i vin. Her er snarveien for deg som ikke orker å vente

  3. A-MAGASINET

    Er dette ett av Norges beste hvitvinskjøp akkurat nå?

  4. A-MAGASINET

    Vinskolen: De som ikke har smakt vin fra Bordeaux, aner ikke hva de går glipp av

  5. A-MAGASINET

    Salvesens siste spalte

  6. A-MAGASINET

    Vinslipp fra Bordeaux: Gode priser og en knallsterk årgang