A-magasinet

Jeg er aldri blitt svindlet før. Ikke før jeg fikk de mailene her.

Fakturaen fra «Posten» så ekte ut. 27 kroner for å få «pakken» levert på døren. Men det skulle bli en dyrekjøpt erfaring.

Slik så svindelmeldingene ut.
  • Øyvind Nordli
    Øyvind Nordli
    Journalist

«Notert» er et ukentlig skråblikk fra Aftenpostens journalister


Hver gang jeg har lest om nordmenn som er blitt lurt eller svindlet på nett, har jeg tenkt; «hvor naiv er det mulig å bli».

Helt åpenbar svindelpost har fått nordmenn til å hente frem bankkortet, taste inn kontonummer, avslutte med sikkerhetskoden, før regningen(e) har kommet tett som haglbyger.

Og da tenker jeg ikke på e-post som typen «Hei, det er Dr. Felix. Jeg kontakter deg fordi kravet fra mine avdøde klientmidler ($8,5 millioner dollar) som ble deponert i banken her i Lome Togo ...»

Men det går mer på kjente merkevarer og konsern vi har mye å gjøre med. Som Telenor og Posten.
Fra telegiganten har jeg riktignok fått mail som å betale «fakturaen» raskt ellers vil «abonnementet bli satt på pause». «Purringene» har deretter kommet mistenkelig raskt.

Med google-translate-norsk har det til slutt vært enkelt å la bankkortet ligge i ro, og det ligger en viss tilfredsstillelse i en slik avsløring.

Virket ekte og troverdig

Så hva skjedde da «Posten» ville levere en pakke på dørmatten min for skarve 27 kroner? Jeg så logoen og leste teksten «Pakken blir levert så snart kostnadene er betalt».

Så fikk jeg noen påminnelser som ikke virket for pågående.

Det var da mine kritiske sanser må ha tatt kvelden.

Jeg begynte å tenke på hva denne pakken kunne være. Jo, var det ikke noe jeg hadde bestilt til datteren min for skolebruk. Eller var det ikke noe til sønnen min.

27 kroner for å få pakken levert på døren, var heller ikke store utgiften. I tillegg var det oppgitt et sporingsnummer til «pakken».

Jeg tok bankkortet ut av lommeboken min. Trykket på «send pakken min»-lenken. Tastet inn alt av informasjon fra bankkortet mitt. Kontonummer, utløpsdatoen og sikkerhetskoden. Ikke sjekket jeg mailens avsender. Ikke stusset jeg over ordet «Norwegian Post».

Da jeg forsøkte å overføre beløpet på 27 kroner, stoppet det hele opp.

Men heller ikke da tenkte jeg noe mer over «pakkeforsendelsen».

Skal ha kjøpt klær

Jevnlig sjekker jeg bankkontoene mine. Denne morgenen var jeg blitt trukket for 1741 kroner. Pengene var overført av andre fra min konto og til en nettbutikk jeg aldri har hørt navnet på. Jeg googlet og fant ut at nettstedet handlet om dameklær.

Jeg går ikke personlig konkurs, må ikke selge leiligheten min eller refinansiere gjeld, men jeg var blitt svindlet.

Og ifølge Posten Norges pressesjef, Kenneth Tjønndal Pettersen, er jeg ikke alene om det i disse dager.

– Nå er det veldig mye, sier Pettersen.

Les også

Clement Insor-Brown trodde han kjøpte makrell for 330.000 kroner fra Bømlo. Ble lurt trill rundt av internasjonal liga.

Noe av årsaken er at svindelposten ser mer ekte ut enn tidligere.

– Logoer misbrukes og det sendes ut kolossalt store mengder med e-post. De som står bak dette, er mer utspekulerte og mer profesjonelle, sier han.
At nordmenn handler mer på nett enn noen gang, spesielt i disse koronatider, spiller også inn.

– Mange mottar svindelpost når de har bestilt noe på nett. De venter en forsendelse mens de får svindelmail. Da er det lettere å la seg lure.

Pettersen sier at sikkerhetsavdelingen i Posten ser nærmere på svindelsakene. Også Økokrim kan kobles inn. Mange kjente merkevarer misbrukes. Banker. Telenor. Posten.

– Jeg kjenner at jeg blitt litt lei meg hver gang jeg hører om det, sier Pettersen.

Kanskje er det en liten trøst for oss som er blitt lurt trill rundt.

Les også

  1. Alarmen i banken gikk da vår journalist bestilte 10 tonn laksefilet av «Kjell»

  2. 45.000 falske SMS-meldinger stoppet på ett døgn – Telenor og sikkerhetseksperter advarer

  3. Tipsene strømmer inn etter at professor fortalte om kjærlighetssvindel

Les mer om

  1. Notert
  2. Kundeservice
  3. Posten