A-magasinet

En ensom reise

Stefan Herheim måtte ut. Etter 23 år i eksil tror en av verdens mest etterspurte operaregissører fortsatt det er best om han og hjemlandet pleier forholdet i små doser.

  • Kjersti Nipen
    Journalist

Stefan Herheim vokste opp på Ammerud, i huset du ser bak ham her. Hver «grend» var som en by i seg selv, og overalt var det unger. Men ingen av dem lignet på ham. Signe Dons

Utenfor er byen i ferd med å synke ned i sofaen for kvelden. Her inne, på Operaens hovedscene, er stemningen nærmest febril av konsentrasjon. Sangere i voldsomme kreasjoner fyker rundt på scenen, justerer sine plasser, finpusser på trinn og toner. Teknikere løper frem og tilbake mellom scene og sal, pianisten starter, stopper og starter igjen.

I sentrum for det hele: Stefan Herheim, regissøren. Som en kaptein på skuta står han bredbent midt på en stolrad og vugger, nesten umerkelig, fra ben til ben. I det ene sekundet setter han armene i siden og liksom lener seg, lyttende, tilbake i kroppen. I det neste springer han opp, roper «Stopp!» og er tilbake på scenen. Herheim synger, gestikulerer, demonstrerer og forklarer på en babelsk blanding av engelsk, tysk, italiensk og norsk hvor han vil hen. Så haster regissøren tilbake i salen og setter det hele i spill igjen. Over lydanlegget kommer et spørsmål.

Les hele saken med abonnement