Det er smalhans og triste tider i Nord-Englands industribyer. I Burnley, en gammel kjenning fra tippekupongen, står småbarnsmødre i kø for å få utdelt litt gratis mat. Andre tuller seg inn i tepper og gardiner fordi de ikke klarer strømregningen, fortalte A-magasinet i en sørgelig reportasje her om dagen.
Jeg kom til å tenke på Boltons og Prestons. Det var det vi kalte dem, de to gøyale engelske ekteparene som Bitte og jeg surret rundt med på bryllupsreisen vår til Malta i 1992.
Les hele saken med abonnement
