A-magasinet

Irene Ojala

Fra oljebransjen til grønn teknologi: – Jeg er 150 prosent på og bruker hjernen hele tiden

Oljeingeniør Winifred Patricia Johansen (44) var ute på joggetur da hun fikk se noe hun aldri kommer til å glemme. Siden har hun vært frelst på grønn teknologi.

Det var i Angolas hovedstad Luanda. Winifred Patricia Johansen hadde sittet i et forretningsmøte hele formiddagen. Som vanlig når hun var på jobb for sjøkabelselskapet Nexans, var oppgaven hennes å hale i land kontrakter med store olje- og gasselskaper.

Etter møtet snørte hun på seg joggeskoene. Egentlig burde hun ha holdt seg på hotellet, for i Angola er det big business å kidnappe ansatte i den internasjonale oljebransjen. Men Johansen trengte å klarne hodet etter en lang dag ved forhandlingsbordet. Og strandpromenaden bortenfor hotellet var så vakker.

Hun passerte en hvitmalt kirke. Den lå like ved den høye forretningsbygningen hvor hun nettopp hadde sittet i møter. Så kom hun til en plass omgitt av palmer.

Johansen stanset, målløs.

Et tykt lag av søppel dekket plassen. Vinden som blåste inn mellom bygningene, rev med seg plastposer og -flasker i alle farger og førte dem med seg rett ut på stranden, ut i bølgene.

– Det gjorde voldsomt inntrykk. Jeg sto til knes i søppel. Følelsen av at dette er noe som gjelder oss alle, kom så nær. Det var en følelse av avmakt og sorg. Plutselig ble det så tydelig for meg: Plast i havene er ikke et perifert u-landsproblem. Hver og én av oss har et ansvar.