Se A-magasinets fotodokumentar fra dramaet i Middelhavet
Aftenposten var med da 963 flyktninger ble reddet utenfor kysten av Libya. I løpet av én dag i august plukket det norske redningsskipet «Siem Pilot» opp båtflyktninger fra tre skrøpelige fartøyer. Bildeserien viser dramaet til sjøs.
- Reidun J. Samuelsen
R Politimannen Frank står midt i kaoset på den blåmalte flyktningebåten og rekker en liten bylt varsomt over skutesiden. Kollega Lars Meland tar trygt imot på «Siem Pilot».
- Det var spesielt å holde en så liten kropp. Den veide jo ingenting. Samtidig lå den der så stille og ante fred og ingen fare. Den bare slappet av, sier Frank, som til daglig jobber i Oslo-politiet.
Spedbarnet fra Nigeria var én dag gammelt da det ble reddet opp fra en gummibåt i Middelhavet. Moren fødte jenta like før hun gikk i båten sammen med 130 andre.- Jeg tenkte, hvordan kan noen tørre å ta med denne ungen på en sånn reise? Så tenkte jeg: Hva sier det om hvordan det er der de kommer fra? sier Frank.Etter et par timer på det norske redningsskipet ble familien fra Nigeria hentet av marinen og satt i land på Sicilia. Nå er de trolig i et av de lukkede mottakene. Nigerianere får sjelden asyl i Europa. Foto: Stig B. Hansen
123 flyktninger satt presset sammen i gummibåten da det norske redningsskipet hentet dem opp i kveldstimene. Gummibåtene er livsfarlige. Ifølge den italienske kystvakten er de ikke laget for å tåle overfarten. Båtene er lange, smale og ustabile. De produseres i Kina og smugles til Libya, der menneskesmuglerne kjøper dem. Flyktningene kaller dem ballongbåter.
Flyktningebåten ligger lavt i vannet, den tar inn vann. Mennene henger over rekka, kjenner på det lunkne Middelhavet. For noen er den livsfarlige båtturen deres første møte med sjøen, og de færreste kan svømme. Båten legges inntil skutesiden på «Siem Pilot». Mannskapet tar på munnbind og to sett med beskyttelseshansker før mennene gis en hjelpende hånd opp taustigen.
Mennene kikker opp på det store redningsskipet. De venter på et vink fra den myndige nordmannen som styrer køen om bord. Flyktningene har fått redningsvester fra mannskapet og klar beskjed om å ta dem på. De færreste har flytevester fra før av. Vestene tar for stor plass i flyktningebåtene, mener menneskesmuglerne, de er et hinder for enda flere betalende passasjerer.
Mannskapet på «Siem Pilot» bruker litervis med desinfeksjonsvæsken Antibac. Alle flyktningene får hendene spritet idet de kommer om bord på redningsskipet, det er umulig å vite hva de har med seg av sykdommer. Flere har fått skabb i løpet av flyktningeruten gjennom ørkenen og over havet, andre kommer med tuberkulose eller malaria.
I to dager bor 963 mennesker tett i tett på dekket av redningsskipet, i området som mannskapet kaller «rød sone». Kvinner og barn i en avgrenset del, mennene for seg. 20 forskjellige nasjonaliteter. I mengden står Ole Soo Valland fra saniteten i arbeidsantrekk: beskyttelsesdrakt, munnbind, briller og to par hansker: - Å stå midt i kaoset er tungt og krevende, både fysisk og psykisk. Det som hjelper meg, er klare oppgaver, en solid plan for gjennomføringen og gode mentale forberedelser. Da blir det lettere å holde hodet kaldt når det koker som mest på dekk med alle migrantene, sier han.
Mannskapet har spent opp en netting for å gi flyktningene skygge, men midt på dagen bidrar den mest til å lage mønstre i tilværelsen. Mange av afrikanerne har tatt den livsfarlige ruten gjennom ørkenen, før de gikk om bord i de overfylte flyktningebåtene. De har brukt store summer på overfarten, og betalt et sted mellom 1000 og 2000 euro for «båtbilletten». Kanskje har de sittet nederst i båten, under dekk, der menneskesmuglerne ofte plasserer afrikanerne. Flyktningene har satset alt på reisen, som regel har de lånt penger av familie og venner, nå er de slitne og spente på hva som venter. Foto: Stig B. Hansen
Uroen sprer seg blant flyktningene på dekket til «Siem Pilot». Dette er dagen. Inntullet i Ikea-pleddene de har fått om bord, flokker de seg rundt lukene i skutesiden idet vi nærmer oss Sardinia. Alle vil ha et glimt av Europa. Syrerne og eritreerne er nærmest sikret asyl, andre risikerer retur til hjemlandet.- Hvor går båten? er det en som spør Aftenposten da vi er inne i flyktningenes «røde sone» for å gjøre intervjuer. Han blir nedslått da han forstår at Italia er ankomststed.- Kan dere ikke dra til Tyskland i stedet?
- Det er hjerteskjærende å se små barn ute i disse farkostene i denne solsteken, sier den norske politikvinnen Kristin, som registrerer flyktningene på «Siem Pilot». Hun tar seg tid til klappeleken med en liten jente som kom om bord med mor, far og søsken. Jentungen suger det til seg og blir stående håpefull ved siden av politikvinnen, selv om hun må vende tilbake til arbeidet.
Turen med gummibåten var Grace Edel (18) og kjæresten Pomusas første møte med havet. De har reist fra Nigeria og krysset Sahara-ørkenen for å komme til Libya. Målet er hvilket som helst land i Europa. Noen av nigerianerne vi snakker med på dekket av «Siem Pilot», sier de flykter fra krig og terrorgruppen Boko Haram. Andre vil bare ha en jobb de kan leve av.
En flyktning er på vei ned landgangen med eiendelene i en nummerert Ikea-pose, det samme nummeret han fikk da han ble reddet om bord i «Siem Pilot». Mannskapet tar vare på verdisakene deres mens flyktningene er på skipet, for å hindre tyveri og bråk. Likevel bryter det nå og da ut slåsskamp mellom mennene. Mange har røykpakker, mobiltelefon og litt penger med på ferden.
Flyktningene har nådd sitt mål, de er i Europa. På Sardinia venter italienske myndigheter. Alle skal registreres med bilde og fingeravtrykk. De får utdelt vann, kjeks og noen ganger klær og sko. Flyktningene som kommer barbente, har antagelig sittet i en av gummibåtene. Plasten i disse farkostene er av så dårlig kvalitet at alle sko med hæler må settes igjen i Libya.
Dekket er tømt, flyktningene overlatt til italienske myndigheter på Sardinia. Om bord på «Siem Pilot» klores dekket før det spyles med saltvann. Den stramme lukten av uvaskede, stressede menneskekropper fordunster sakte, men sikkert. Mannskapet gjør skipet klart til nye søke- og redningsoperasjoner i Middelhavet.- Det er litt rart å se dem gå i land. Det er mange skjebner, og jeg tenker jo på hva som venter migrantene, sier styrkesjefen Lise Dunham.
