Foto: Stig B. Hansen
A-magasinet

Kan strøm på hjernen gjøre oss smartere?

Entusiaster sa det skulle gi skjerpet hukommelse, økt oppmerksomhet og selvkontroll. Klart vi måtte teste.

  • Bjørn Egil Halvorsen
    Bjørn Egil Halvorsen
    Journalist

Dataskjermen flimret av blå kuler som i et flipperspill ute av kontroll. Noen blinket rødt, før de ble blå igjen. Oppgaven var å følge dem med blikket. Men jeg bare ristet fortvilet på hodet så strømkablene danset bortover skuldrene. «Helsike!»

Hjernen på maks? Forventningene før utflukten til Psykologisk institutt denne dagen var høye. Jeg hadde lest på nettet hvor bra tDCS funket. Hyllet av alt fra forskere til leger, dronepiloter og dataspillende ungdom. Strøm på hjernen hjalp mot sykdommer og kunne få friske til å yte mer, sa de.

For meg — en fyr som kun klarer å konsentrere seg ti minutter om gangen, som scoret pinlig dårlig på en IQ-test i 20-årene, og som har en tålmodighet på linje med en tissetrengt femåring - var dette en kjempenyhet.

For jeg nekter å tro at jeg i det daglige får maks ut av skolten. Kunne jeg få hjelp til å tyne ut litt mer hjernekraft?

Hva er tDCS?

En stikkende kiling i bakhodet indikerer at strøm er på vei inn i skolten via elektroder. Foto: Stig B. Hansen

Transkranial likestrømsstimulering, smak litt på den. Kortvarianten er altså tDCS . Det handler om å stimulere hjerneområder med strøm, noen kaller det «hjerneboosting».

Kort forklart utsettes målrettede områder i hjernen for svakstrøm. Hensikten er å øke aktivitetsnivået — gi hjernen en «boost» .

Så da tilbudet kom om å teste det, tenkte 40-åringen i meg: «Interessant.» Barnet i meg: «Gøy.» For det er noe morsomt, corny og robotaktig over å få ledninger festet til hodebunnen.

Jeg nikket, smilte, svelget og sa ingenting om min kortvokste smerteterskel

Så satt man der i laboratorierommet med to svampaktige elektroder festet til bakhodet, over parietal-lappen , også kjent som isselappen, senteret for hukommelse og oppmerksomhetsfunksjoner, og det som gjør at vi kan oppfatte rom og bevegelser. Nokså sentrale trekk ved det å være menneske.

Psykologistudent Mathias Nesheim smurte en seig gel under elektrodene. - For at strømmen skal reise litt enklere til hjernen, forklarte han.

Det er noe 80-talls over tDCS-apparatet. Men funker det? Foto: Stig B. Hansen

Nesheims medstudenter og forskningskolleger James Roe og Nina Chung Mathiesen stilte inn apparatet, en 9 volts batteripakke, mens de viklet ut den blå og røde ledningen. De advarte at det kom til å stikke og svi litt, men at det nok ville gå over ganske fort. Jeg nikket, smilte, svelget og sa ingenting om min kortvokste smerteterskel.

Så klikket de opp dataprogrammet — et slags spill med tre vanskelighetsgrader. Testen ville ta en halvtime. «Vær så god!»

Brått stakk det i bakhodet. Øyenbrynene rynket seg ukontrollert. Jeg hadde fått strøm på hjernen.

Spenning før. Konsentrasjon underveis. Hvordan skulle dette gå? Foto: Stig B. Hansen

Lang historikk

Dette konseptet er ikke helt nytt.

Vitenskapsmannen og batteriets far, Alessandro Volta, gjorde allerede på 1700-tallet hjernestrøm-lignende undersøkelser for å studere celleaktiviteten på dyr sammen med kumpanen Luigi Galvani. Voltas nevø, Giovanni Aldini, testet senere ut teknologien i behandlingen av deprimerte pasienter. Resultatene skal ha vært gode.

Status og popularitet for strømregulering av hjernen har siden kommet og gått, men de siste 10-15 årene har forskere fattet ny og økt interesse. Et gjennombrudd skjedde da forskere i tyske Göttingen i 2000 klarte å bevise at strøm på hjernen faktisk kan endre hjernefunksjonene.

tDCS må ikke forveksles med elektrosjokk, som er 800 ganger kraftigere. Mens elektrosjokk gir kraftig kortpulsstimulering som påvirker hele hjernen, gir «vår» hjernestrøm en langvarig, svak strøm i et lokalt område — der elektrodene er festet.

A-magasinet har tidligere laget en omfattende artikkel om ECT:

Les også

Her får 29-åringen sitt 68. elektrosjokk.

- Bruker man tDCS riktig, er det ingen bivirkninger, sier professor i nevropsykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), Stein Andersson.

Hva så med virkning ? Det kommer an på hvem du spør. Men nå litt om hjernens kapasitet.

Hjernens reservestyrke

Det sies at vi i det daglige kun bruker en liten del av hjernens fulle potensial. Stemmer det, burde strømstimulering gi en enorm effekt.

- Men det er nok ikke helt riktig, sier Stein Andersson ved UiO.

Æsj!

- Vi bruker den hjernen vi har, på en mest mulig optimal måte, tilpasset situasjonen vi befinner oss i. Vi har en reserve som kan utnyttes. Men det betyr ikke at man har 50 prosent liggende i påvente av at det skal slå inn, sier Andersson.

Heller ikke Espen Dietrichs, lege, hjerneforsker, forfatter og spesialist i nevrologi ved Oslo universitetssykehus, vil være med på at vi har en haug ubrukt hjernekapasitet på lager.

- Vi bruker nesten hele hjernen nesten hele tiden.

- Er det ikke rom for å utnytte den mer enn vi faktisk gjør?

- Egentlig ikke, sier Dietrichs.

- Men vi kan trene den opp til å utvide kapasiteten på forskjellige områder, forklarer han.

For hjernen vår er ikke statisk, den er «plastisk» — den formes og utvikles hele tiden. Den strekkes når den utfordres. Denne egenskapen ser ut til å vare hele livet og gjør at hjernen kan utvikle seg til langt inn i alderdommen, mener forskere.

Det er mye vi ikke vet om vår kompliserte nerve- og tenketank -

Les også

8 spørsmål og svar om hjernen 

Får cellene til å fyre

Her reguleres strømmen. Foto: Stig B. Hansen

Det er denne innsikten som gjør strømstimulans interessant. Strøm til hjernen kan hjelpe nervecellene til å «fyre» slik at aktivitetsnivået øker.

I dag benyttes faktisk tDCS i behandlingen av ulike lidelser som depresjon, Alzheimer og fibromyalgi (kroniske muskelsmerter), selv om bruken er noe omstridt.

  • Se resultatet av en ny norsk studie om tDCS på Alzheimer-pasienter nederst i saken
    Yngre, friske mennesker omfavner det uansett. De synes strøm til hodet er gøy.

På You Tube kan du se gamere som lidenskapelig omfavner en kommersielt produsert variant av apparatet. Det ser ut som et fancy headset. Oppmerksomheten skal visstnok skjerpes. Dataspillfiendene faller for fote. De mener strømstimulansen virket allment prestasjonsfremmende når du spiller.

Mange mener metoden også kan bedre hukommelsen, øke selvkontrollen, gjøre oss mer kreative, øke språkforståelsen og matematiske ferdigheter — rett og slett gjøre oss smartere.

Medisinsk fremgang:

Les også

Vi lage kunstig lys i hjernen for å kurere kreft

Det amerikanske flyvåpenet har brukt strømstimulans i opplæringen av dronepiloter og hevder at opplæringstiden er blitt halvert.

- tDCS kan utvilsomt være et svært effektivt verktøy, sier professor Andrea Antalved Göttingen medisinske universitet til A-magasinet.

Antal og hennes kolleger ligger i front i forskning og utvikling av ulike typer av hjernestimuli.

- Jeg er overbevist om at det kan øke kognitiv ytelse så vel som forbedre symptomer på flere nevrologiske lidelser, sier Antal, men legger til:

- Virkningen vil variere fra person til person, pasient til pasient.

Hvor ble det av effekten?

Takk for den, Antal!

For tilbake på Psykologisk institutt er det lite som tyder på at hjernen har giret om, der jeg sitter og trykker vilkårlig på et tastatur.

bjorn6_doc6og6q45m3z9ljr5qlck.jpg Foto: Stig B. Hansen

Dette har skjedd siden sist:

Dataskjermen er delt i to. På hver halvdel fyker blå kuler rundt omkring. I forkant av hvert «brett» blinker enkelte av ballene rødt før de også skifter til blått. Min oppgave er å følge deres bevegelsesmønster og re-identifisere dem til slutt. Da blinker det igjen. «Var disse prikkene røde sist gang også?», spør oppgaven. «Y» for «ja» og «N» for «nei».

Jeg konsentrerer meg om å se konsentrert ut og lager anstrengte grimaser. Men i realiteten er dette en real tippekonkurranse. Kulene går totalt i ball. Tankene flyr mot dagens middag. Pasta eller fiskekaker? For her er jeg sjanseløs. Konsentrasjonsevnen er like svak som alltid. Kall det tDCS eller hva svarte du vil. Hjernen føles akkurat like begrenset som ellers.

Trøsten er: Jeg er ikke alene.

Du trenger ikke Mensa-IQ for å bli toppstudent.

Les også

11 smarte studieteknikker som gir deg bedre karakterer

Studentene gjorde overraskende forskningsfunn

Mine ledsagere Nina Mathiesen, James Roe og Mathias Nesheim har nemlig testet oppgaven på mange andre.

Det var i fjor høst at de tre masterstudentene på Blindern bestemte seg for å gå videre med dataene de fikk inn i et studentarbeid, og omsette det til et «ekte» forskningsprosjekt.

Hensikten med studiet var å undersøke hvilken effekt strømstimulans har ved ulike vanskelighetsgrader — lett, middels og vanskelig. Mellom 30 og 40 forsøkspersoner ble hanket inn. Alle deltagerne tok testen tre ganger på tre forskjellige dager, to ganger med strøm og én gang med liksom-stimulering. Funnene var overraskende - og stikk i strid med hva mange forventet.

Roe, Mathiesen og Nesheim fikk forskningsartikkel publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Det skjer sjelden med studentprosjekt. Foto: Stig B. Hansen

Ved lett og middels oppgaver fant de ingen effekt. Det vil si at forsøkspersonene presterte noenlunde likt både med og uten elektrisk stimulans av hjernen.

Hva så med de vanskelige oppgavene som krevde mye oppmerksomhet?

Jo, forsøkspersonen scoret ikke bedre, men markant dårligere , med strøm på hjernen enn med juksestimulans — altså strømløst. De klarte, som meg, ikke å holde rede på kulene.

Overbelastet hjerne

Chung Mathiesen, Roe og Nesheim mener funnene kan tyde på at hjernestrøm faktisk virker mot sin hensikt når oppgavene blir vanskelige.

- Det kan virke som hjernen blir overbelastet, sier Roe.

De oppsiktsvekkende funnene ble nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Neuropsychologia. Det er svært sjelden at studenter står som hovedforfattere i slike publikasjoner.

Noe tilsvarende skjedde med faktisk med psykologistudenter på Blindern for to år siden.

Les også

De skulle bare leke i laben - gjorde uventede funn om lykkepillen

Strid om effekt

Studentene er selv varsomme med å trekke for bastante konklusjoner. For de er ikke alene om å ha gransket hjernestimulans. Hvert år publiseres 400 studier om tDCS. Mange av dem har vært positive — i betydningen «ja, det virker».

Men Nesheim, Mathiesen og Roe spør seg om de som hevder tDCS er prestasjonsfremmende, ikke har testet utstyret på virkelig vanskelige oppgaver.

- På bakgrunn av våre funn er det grunn til å være mer kritiske til effekten. Kanskje vil det gi noen føringer på forskningen fremover, sier Chung Mathiesen og Nesheim.

De siste årene har det kommet flere såkalte metastudier som har slitt med å finne holdepunkter for at det faktisk gir noen positiv kognitiv effekt.

Selv om det er gjort mange studier, har de vært relativt små. Samtidig har langtidseffekten vært lite belyst. Og selv om man sender strøm inn i et konsentrert område av hjernen, er det millioner av nerveceller på innsiden. Hvordan kan man da være sikker på at man treffer riktig?

- Det blir litt som å skyte med hagle, sier Markus Sneve, studentenes veileder og medforfatter av forskningsartikkelen fra Psykologisk institutt.

Effekten varierer. Men den tyske professoren Andrea Antal er opptatt av å skille mellom A) hjernestrøm som klinisk behandlingsmetode under kontrollerte former og B) kommersielt utviklede produkter i fancy innpakning til hobbybruk.

At strømmen påvirker hjernens aktivitet, er udiskutabelt, mener hun. Men det er ikke et vidundermiddel som funker mot alt.

- Stimulering som viser god effekt på én person, kan virke stikk motsatt på en annen. Det er avhengig av mange faktorer, inkludert individuell anatomi, pasientens tilstand før og etter stimulering, genetiske faktorer, kjønn og så videre, sier hun.

Som så mye annet her i livet.

Den vonde avslutningen

Det drypper på linoleumsgulvet på Blindern. Den seige gelen er nettopp vasket vekk fra håret. Kløen er borte, strømmen er skrudd av, og jeg føler meg ... tja, ganske som vanlig.

Utladet etter en halvtimes test. Det gikk sånn passe. Forresten, ikke så bra en gang. Foto: Stig B. Hansen

James Roe og Nina Chung Mathiesen sitter ved en PC ved vindusrekken og mater rådataene fra stimulansen av min hjerne inn i et excel-ark. Dette er jeg spent på. Hva blir scoren?

Men raskt begynner de to å diskutere innstillingen av apparatet og mulige feilkilder. Tross alt var ikke dette en reell test under kontrollerte former. Det var bare en liten smakebit, understreker de.

Det høres ut som de unnskylder noe. Så peker de på et tall på skjermen: 37 prosent.

Et så svakt resultat har de aldri sett.

Kilder: BBC Future, Al Jazeera — Science, Wired


Norske forskere satte strøm på hjernen til demente

Hukommelsessvikt er et av kjernesymptomene på Alzheimers sykdom. Over hele verden jobber fagfolk for å finne effektive behandlingsmåter, og forskere ved UiT/Norges arktiske universitet i Tromsø har nå gitt sitt bidrag.

I et ferskt prosjekt ble 25 pasienter rekruttert for å undersøke om tDCS kan bidra til å behandle hukommelsessvikt.

Ord for ord

Gruppen ble delt i to. Halvparten av de syke fikk tDCS, den andre halvparten fikk placebo – dvs. ingen strøm til hjernen. Oppgaven var å forsøke å memorere en liste med ord. Hver og én fikk lest opp ordlisten fem ganger. Deretter skulle de si hvor mange ord de husket umiddelbart, og hvor mange de husket etter 20 minutter.

Martin Kragnes Bystad Foto: Privat

— Det er nettopp dette Alzheimer-pasienter sliter med. Ting de nettopp har sagt eller hørt, fester seg ikke, sier leder for studien og stipendiat i psykologi ved UiT, Martin Kragnes Bystad.

Forsøkspersonene gikk gjennom seks behandlingsrunder, men forskerne klarte ikke å finne tydelige utslag.

— Vi fant rett og ingen signifikant forskjell mellom de som fikk placebo og de som fikk aktiv behandling.

- Skuffende?

— Ja, litt, men det er viktig å rapportere slike funn også.

Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Alzheimer’s Research and Therapy.

Ekteparet Walhovd og Fjell forsker på hjernen fra vugge til grav.

Les også

De saumfarer 1000 norske hjerner

Tror likevel på effekt

Trass i de «negative» funnene er Bystad overbevist om at tDCS har en effekt. Flere andre studier internasjonalt har vist lovende resultater. Strøm til hjernen mot Alzheimer er kontroversielt, men tilbys av enkelte klinikker i USA, ifølge Bystad.

Forskeren sier man foreløpig vet for lite om mengden av strøm og antall stimuleringer som vil gi effekt. Men han tror det er avhengig av dosene, det vil si varigheten på behandlingen.

— For en svært overvektig person nytter det ikke å trene en halvtime tre ganger i uken for å gå vesentlig ned i vekt. De samme mekanismene gjelder nok her. Jeg tror man må øke antall behandlinger for å få effekt. Men dette vet vi for lite om, sier Bystad.

Universitetet er nå i gang med et nytt prosjekt, der de blant annet skal skanne hjerner for å se om tDCS gir synlig endringer i aktiviteten. Ifølge Bystad, er slik forskning utfordrende. Det er vanskelig å rekruttere syke pasienter.

— Mange pasienter er skeptisk til strømbehandling. Det vekker negative assosiasjoner, sier han.

Motivert til mer lesning? Selvsagt er du det. Her er noen anbefalte saker fra A-magasinets Viten-seksjon.

For første gang i norgeshistorien kan forskere printe ut levende celler.

Les også

Dette kan være løsningen for verdens organmangel

Sliter du med snorking? Les denne:

Les også

Snorket så høyt at kjæresten måtte flytte ut

Hvordan blir egentlig en moderne melkeku til? Superoksen Braut spiller en viktig rolle.

Les også

Han har produsert sæd for 21 mill. og har 280.000 barn

Nyhetsbrev Få ukens høydepunkter fra A-magasinet rett i innboksen din hver fredag!