A-magasinet

Matskolen

Nå trenger vi en enkel trøst – du trenger strengt tatt bare fire ingredienser

Jeg er ingen god dommedagsprepper og har en elendig langsiktig planleggingsevne. Men det viktigste pleier jeg å ha i skapet. Det blir min trøst nå.

Nå om dagen føler jeg titt og ofte behov for noe hjemmekjært og bestemorsaktig. Matglad som jeg er, tilfredsstiller jeg selvfølgelig det omsorgssyke barnet i meg ved kjøkkenbenken. Jeg er ingen god dommedagsprepper, er dårlig på å hamstre og har egentlig en elendig langsiktig planleggingsevne. Derfor har jeg heller ikke all verdens å trøste meg med i skapet.

Det viktigste pleier jeg likevel å ha. Ved vareopptellinger oppdager jeg nesten alltid at jeg har en god porsjon av morsmelken til den vestlige sivilisasjonen: hvetemel, smør, egg og sukker. Protein, fett og stivelse komprimert ned til noe så smakfullt og plassbesparende som det går an.