A-magasinet

Terroristen har sittet i isolasjon i 4,5 år. Bryter straffen med menneskerettighetene?

Anders Behring Breivik (37) utførte umenneskelige handlinger. Nå skal domstolen avgjøre om Norge straffer ham på en umenneskelig måte.

  • Wenche Fuglehaug Andreas Bakke Foss

Ila fengsel og forvaringsanstalt, mars 2013: 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik gir moren sin en klem. De sier farvel. To uker senere dør hun.

Minuttene utenfor glasset i besøksburet, er den eneste personlige og fysiske kontakten terroristen har hatt med andre enn profesjonelle aktører på snart fem år, ifølge advokat Øystein Storrvik.

Derfor går terroristen til søksmål

Som mennesker har vi alle rettigheter. Menneskerettigheter som skal begrense offentlig maktutøvelse.

Har systemet gått for langt i behandlingen av Behring Breivik når han har sittet i isolasjon i 4,5 år? Eller klarer Norge helt fint å følge sine menneskerettighetsforpliktelser også i møte med massedrapsmannen og terroristen?

24. august 2012 fikk Anders Behring Breivik dommen på 21 års forvaring med en minstetid på ti år. Det var sist gang offentligheten så ham. Varfjell, Fredrik

Disse spørsmålene blir sentrale når Helen Andenæs Sekulic, dommer i Oslo tingrett, setter retten i gymsalen i Telemark fengsel, Skien avdeling tirsdag 15. mars.

Nå har han gått rettens vei for å få slått fast om behandlingen han får er brudd på hans rettigheter som menneske.

Tre år og ni måneder etter han gikk ut av sal 250 og ble ført ned i kjelleren i Oslo tinghus, er Behring Breivik tilbake i rettsapparatet som i august 2012 dømte ham til lovens aller strengeste straff på 21 års forvaring.

Fire dager er satt av til å behandle det sivile søksmålet 37-åringen har reist mot justis— og beredskapsdepartementet.

Terroristen mener isolasjonen bryter med de to artiklene 3 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Den første slår fast at ingen må bli utsatt for "tortur" eller "umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff".

Den andre slår fast at enhver ha rett til privatliv og familieliv .

Staten mener på sin side at soningsforholdene han har hatt og har ligger godt innenfor de retningslinjer som er trukket opp i rettspraksis i EMK.

Denne historien handler om Norges behandling av Anders Behring Breivik som isolert fange i fengsel og om Norge bryter menneskerettighetene.

Den handler ikke om de grusomme ugjerningene han utførte 22. juli og de menneskelige lidelsene han har påført tusenvis av overlevende, etterlatte og pårørende.

Les sjefredaktør Espen Egil Hansen:

Les også

Derfor skriver vi om Behring Breivik

Mener systemet har gått for langt

Oslo første fredag i februar: På et møterom rett ved tinghuset sitter advokaten som skal hjelpe terroristen med søksmålet.

Siden i fjor sommer har Øystein Storrvik vært prosessfullmektig for Behring Breivik.

-Jeg mener at systemet her har gått altfor langt, sier Behring Breiviks prosessfullmektig, Øysten Storrvik Torstein Bøe

Den erfarne forsvarsadvokaten har vært fast forsvarer i Oslo tingrett og i Borgarting i 18 år og hatt sin egen praksis i 30 år. For folk flest er han trolig mest kjent som forsvareren til NOKAS-raner David Toska og Bandidos-profilen Lars Harnes.

Vi har ikke dødsstraff i Norge. Da er det et dilemma at vi har et system som tar bort så mye av det som gjør det verdt å leve

— Dette er en sak som går på minimumsstandarder for menneskelig behandling. Jeg mener at systemet her har gått altfor langt. Derfor vil vi prøve dette i retten, sier han.

Storrvik mener det er to grunnleggende forhold som er viktig i saken som nå kommer:

— Muligheten til å ha relasjon til andre mennesker, og muligheten til å kunne kommunisere og ha kontakt med andre mennesker.

Han tar en pause før han understreker noe han mener er like viktig.

— Vi har ikke dødsstraff i Norge. Da er det et dilemma at vi har et system som tar bort så mye av det som gjør det verdt å leve, sier han.

English version:

Les også

«Everything is at stake if Norway is sentenced. In that case we have failed»

Slik er Norges strengeste soningsregime

Skien fengsel. Hovedporten i lilla, oransje og rødt, bryter med den fengselsgrå muren som skiller dem fra oss. De 82 innsatte fra de frie. Det er her han lever.

Terroristen Anders Behring Breivik (37) sitter her på særlig høyt sikkerhetsnivå i Telemark fengsel, avdeling Skien. Han har sittet 4,5 år i isolasjon. Nå saksøker han staten fordi han mener soningsregimet bryter med menneskerettighetene. Tor Erik Schrøder

Siden juli 2011 har terroristen sittet på "særlig høyt sikkerhetsnivå" på Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum og i Skien fengsel.

Særlig høyt sikkerhetsnivå er Norges absolutt strengeste soningsregime og benyttes i svært få tilfeller når det er særlig fare for at den innsatte kan rømme, ved fare for gisseltagning eller fare for ny, alvorlig kriminalitet.

.

Dette nivået kan bare etableres når det er sikkerhetsmessig nødvendig. Det finnes ingen begrensninger for hvor lenge man kan sitte på en slik avdeling. De siste ti årene har det kun vært seks innsatte på dette sikkerhetsnivået, siktet eller dømt for drap eller grove narkotikaforbrytelser. Den som hadde sittet lengst før Behring Breivik, satt i ett år og ni måneder.

Ingen som sitter på dette nivået har fellesskap med innsatte fra andre avdelinger i fengselet. Graden av isolasjon kan imidlertid variere, blant annet basert på politiinformasjon og andre opplysninger som er mottatt.

Kriminalomsorgen kan nekte besøk og nekte å utlevere eller sende post til eller fra innsatte.

Besøk skal godkjennes og gjennomføres med glassvegg og avlytting eller med en annen tilsatt i rommet. Fengselet kan gi lettelser i disse kontrolltiltakene etter samtykke fra Kriminalomsorgen.

I Behring Breiviks tilfelle mener de soningsregimet og isolasjonen er nødvendig av sikkerhetshensyn.

Et av få kjente eksempler på sikkerhetsutfordringen knyttet til terroristen kom i fjor vår. En innsatt i fengselet i Skien rømte fra luftegården i sin avdeling og tok seg til utsiden av sikkerhetsavdelingen til terroristen før han ble stoppet av en låst dør.

Slik er terroristens isolasjon

Bak mange låste dører i sikkerhetsavdelingen sitter Behring Breivik. På grunn av sikkerhet får ikke offentligheten vite mye om hans hverdag.

Men noe vet vi:

Både på Ila og i Skien har han disponert flere rom. I besøksrapporten til Sivilombudsmannen fra avdelingen i Skien i juni i fjor, kommer det frem at terroristen daglig fritt kan bevege seg mellom en bocelle, en treningscelle og en studiecelle.

Alle cellene i fengselet i Skien er like. Det er en studiecelle av denne typen terroristen disponerer. Telemark fengsel, avdeling Skien

Terroristen kan daglig fritt bevege seg mellom en bocelle, en treningscelle og en studiecelle. Telemark fengsel, avdeling Skien

Anders Behring Breivik får daglig tilbud om å lufte seg på sikkerhetsavdelingen. Luftegården er rundt 50 kvadratmeter stor. Telemark fengsel, avdeling Skien

Han får tilbud om daglig lufting i en separat luftegård på rundt 50 kvadratmeter.

Han kan ikke trene i fengselets gymsal eller besøke biblioteket. Han får ikke tilbud om å arbeide, men det er tilrettelagt for selvstudier, ifølge rapporten.

Etter det Aftenposten kjenner til, har han tilgang til papiraviser og TV. Han har også nå nylig fått en ny spillkonsoll, Xbox 360. Etter rettskraftig dom har han ikke hatt tilgang til PC, men har en skrivemaskin.

Terroristen har i prinsippet vært helt isolert fra alle andre enn profesjonelle aktører, som fengselsbetjenter eller helsepersonell i fengselssystemet, i 4,5 år.

Planlagt og organisert fellesskap med betjenter var inntil juni i fjor cirka én time av gangen i uken. Advokaten møter han i et eget rom bak glassvegg. Det samme gjør den profesjonelle visitøren som besøker ham.Også samtaler med helsepersonell, som han kan møte to ganger i uken, blir gjennomført med glassvegg og med visuell overvåking. Han får også tilbud om psykolog eller psykiater.

Les hva Sivilombudsmannen sa etter å ha besøkt Behring Breiviks fengsel:

Les også

Sivilombudsmannen har besøkt Behring Breivik: Må få mer selskap

"Isolasjonstrykket"

Terroristen har ingen kontakt med andre innsatte og får ikke besøk utenfra.

Ifølge Øystein Storrvik er det ikke de fysiske soningsforholdene som er viktigst i saken som nå kommer. De er blitt bedre, mener han. Det er det samlede "isolasjonstrykket" Behring Breivik vil ha prøvet for retten.

.

Selv om Kriminalomsorgen sier isolasjonen skal kompenseres med mer kontakt med ansatte, opplærings— og aktivitetstilbud og fritidssysler, mener Storrvik det er visse ting som ikke kan kompenseres.

— Det er temmelig klart at de som har en jobb å gjøre i fengselet, ikke er opptatt av de samme tingene han er opptatt av. Alle de vanlige menneskelige relasjoner er tatt bort. Det er ingen indikasjon på noen forandring i soningsregimet. Spørsmålet i denne saken er om dette er riktig, eller om har man gått for langt, spør Storrvik, før han svarer på sitt eget spørsmål.

— Jeg mener det er klart skadelig for ham å sitte slik han gjør, sier Storrvik.

- Ekstremt lenge

Og at isolasjon er skadelig, finnes det bred støtte for.

— All forskning viser at isolasjon skader mennesker, både kognitivt (tankevirksomhet), fysisk og mentalt. Å være isolert i 4,5 år er ekstremt lenge, og det er umenneskelig, sier den kjente danske psykologen Ida Koch, som også er medlem av Skandinavisk isolasjonsnettverk.

-Å sitte 4,5 år i isolasjon er ekstremt lenge,sier den danske psykologen Ida Koch

Nettverket ønsker å bidra til økt kunnskap og et kritisk fokus på isolasjon. Ida Koch understreker at hun ikke kjenner detaljene rundt Behring Breiviks regime i fengselet.

Å være isolert i 4,5 år er ekstremt lenge

Psykologen sier man aldri på forhånd kan være helt sikre på hva slags skader de innsatte blir påført av isolasjon, men selvskading, selvmord, depresjoner, angst, og psykose er, ifølge en stor dansk isolasjonsundersøkelse fra 1990-tallet, blant de vanligste skadevirkningene.

Undersøkelsen viste også at etter 40 dager i isolasjon var den relative risikoen for innleggelse på sykehus på grunn av alvorlige psykiske lidelser, rundt 50 ganger så stor for de isolerte fangene som de ikke-isolerte. I snitt sitter en drapsmann 30 dager isolert under soning i norske fengsler.

Ingebjørg Nytrøen har i 18 år arbeidet som fengselsbetjent, i 15 av disse ved mottaksavdelingen ved Oslo fengsel. Her er mange innsatte underlagt isolasjon.

— Isolasjon kan skade den enkelte for resten av livet. I hovedsak vil isolasjon etter min erfaring kunne føre til depresjon og selvmordstanker, angst, uro, nervøsitet og psykose. De isolerte kan utvikle raseri og urasjonelle tanker, handlinger og væremåte, sier Nytrøen som nå er fengselsførstebetjent ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

"Dersom Breivik påføres varige psykiske skader av soningsforholdene, må soningsforholdene etter hvert bli mildere – ellers er det et menneskerettsbrudd":

Les også

Kronikk: Blir Anders Behring Breivik umenneskelig behandlet? | Kjetil Mujezinović Larsen

— Alt står på spill om Norge dømmes

Men så, tenk tanken: Hvorfor skal vi bry oss om hvordan en som har drept 77 mennesker har det i fengsel?

Thomas Horn, jurist og partner i advokatfirmaet Schjødt, sier at en god tilnærming til det spørsmålet er å tenke på dagene rett etter 22. juli.

— Da sto vi sammen som samfunn, til tross for at vi var rystet og traumatisert. Og selve rettssaken ble gjennomført som en rettsstat verdig. Norge ble satt på en stor prøve, som vi besto, sier Horn, som i 2015 skrev doktoravhandling om isolasjon. Les den her

Ingen, uansett, kan utdefineres som menneske

Selv om han mener Norge besto den første testen, mener han det er like viktig at vi består den testen vi nå utsettes for.

- Hva står egentlig på spill nå?

— Alt står på spill om Norge dømmes. Da har vi feilet i oppfølgingen. Vi liker å se på oss selv som en menneskerettsnasjon. Står vi til stryk når det gjelder soningsforholdene til Behring Breivik vil det være vanskelig for oss å påpeke andre lands dårlige praksis.

- Alt står på spill om staten og Norge dømmes. Da har vi feilet i oppfølgingen, sier advokat Thomas Horn, partner i firmaet Schjødt med møterett for Høyesterett Berit Roald,Scanpx

Dessuten, understreker juristen.

-De grunnleggende menneskerettighetene gjelder for alle. Ingen, uansett, kan utdefineres som menneske. Domstolen praktiserer ikke øye for øye, tann for tann, det er det Moseboken som gjør, sier Horn.

Hva vektlegger domstolen?

Men hvilke vurderinger er det egentlig som spiller inn når retten skal avgjøre om Norge bryter menneskerettighetene i måten terroristen blir behandlet?

— Det er en sammensatt vurdering, hvor man må ta i betraktning isolasjonens varighet, graden av isolasjon, de fysiske soningsforholdene, og øvrige kontrolltiltak som påføres den isolerte. Det avgjørende er hvilke skadevirkninger isolasjonen har, og om det kan gis en tilstrekkelig begrunnelse for isolasjonen, sier Kjetil Mujezinović Larsen, professor og forskningsleder ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (UiO).

Thomas Horn sier at det skal mye til før bruk av isolasjon anses som et brudd på EMK artikkel 3.

— Men nyere praksis i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kan imidlertid tyde på at domstolen i stadig større grad anerkjenner at isolasjon er skadelig. Stater kan derfor i fremtiden bli gjenstand for en strengere vurdering, påpeker Horn.

Han sier dommerne skal foreta en vurdering av hele Behring Breiviks soningsregime.

-Da er isolasjon bare ett viktig moment. Det er også viktig at fanger som er psykisk syke, som jeg mener Behring Breivik åpenbart må være, har krav på ekstra nøye helseoppfølging.

- Godt innenfor retningslinjene til EMK

Om fire og en halv uke trer terroristen igjen frem i offentligheten i gymsalen i fengselet i Skien, sittende foran tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic.

Her, i gymbygget i fengselet i Skien begynner rettssaken tirsdag 15. mars. Telemark fengsel,avdeling Skien

Behring Breivik vil være til stede under hele hovedforhandlingen og avgi forklaring. Blant vitnene som skal kalles inn er psykiater Randi Rosenquist, som tidligere har vurdert hans psykiske tilstand.

Hun har skrevet rapporter og gjennomført flere samtaler med Breivik. I retten i 2012 sa hun at Breivik "dannet sin visjon på en livsløgn, ikke en psykose".

I tillegg vil personer som jobber ved Ila og i Skien fengsel bli ført som vitner.

Marius Emberland, prosessfullmektig hos Regjeringsadvokaten, fører saken på vegne av staten ved Justis— og beredskapsdepartementet.

— Hovedpoenget fra statens side er at soningsforholdene han har hatt og har, etter statens vurdering, ligger godt innenfor de retningslinjer som er trukket opp i rettspraksis både hva gjelder EMK artikkel 3 og 8, sier han.

Han sier det er en forutsetning for hans klient, i dette tilfellet i praksis Kriminalomsorgen, at de holder seg innenfor de menneskerettslige rammene.

— Det har man etter vårt syn klart gjort hele tiden i denne saken, sier han.

Hvem staten vil føre som vitner, er så langt ikke kjent.

Isolasjon?

Men hvor isolert sitter egentlig massedrapsmannen? Emberland hos Regjeringsadvokaten sier følgende om å bruke begrepet «isolasjon» rundt soningsforholdene til Behring Breivik:

— Han sitter og har sittet i fengsel med særlig høyt sikkerhetsnivå. Partene er nok uenige om hvordan dette skal karakteriseres, og dette vil vi komme tilbake til under rettssaken, sier han.

I oktober i fjor møttes advokat Øystein Storrvik som er prosessfullmektig for Behring Breivik og Marius Emberland, prosessfullmektig hos Regjeringsadvokaten i Oslo tingrett for å planlegge gjennomføringen av hovedforhandlingen i søksmålet. Vidar Ruud

En som ikke tviler på isolasjonsbegrepet, er professor Kjetil Mujezinović Larsen. Han oppfatter at Behring Breivik har en høy grad av isolasjon.— Ja, det er helt klart. Så vidt jeg forstår, omgås Breivik bare profesjonelt fengselspersonale, og dette er en svært omfattende isolasjon. Det er sjelden at noen ilegges så langvarig isolasjon på så strenge vilkår, sier han.

— Mange er opptatt av skadevirkningene av isolasjon. Hvilken betydning legger EMKs rettspraksis hittil på det?

— Dette er et avgjørende moment i EMDs rettspraksis. Hvis den innsatte står i fare for å påføres varige psykiske skader, skal det svært mye til for å fortsette isolasjonen. I så fall må det i hvert fall iverksettes tiltak som i tilstrekkelig grad motvirker skadevirkningene, sier han.

Legitim sikkerhet eller tilleggsstraff?

I Aftenposten i 2014 sa Tord Jordet, daværende forsvarer for Behring Breivik ved advokatkontoret Lippestad:

"Breivik blir isolert fra kontakt med andre innsatte og nektes i stor grad å korrespondere med personer utenfor fengselet. Når dette utelukkende begrunnes i de forholdene han allerede er dømt for, så fremstår dette som en ulovlig ilagt tilleggsstraff, og et klart menneskerettighetsbrudd".

Storrvik svarer slik på om han deler Jordets oppfatning av isolasjonen som tilleggsstraff.

— Det er åpenbart en tilleggsstraff. Det er et forsiktig uttrykk.

I Aftenpostenfor to år siden avviste Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, at soningsvilkårene er noen tilleggsstraff. Hun benektet at det er noen særregler for terroristen.

— Vi forholder oss til enhver tid til det gjeldende regelverket, sa hun.

- Særlig høyt sikkerhetsnivå kan bare etableres når det er sikkerhetsmessig nødvendig. Er ikke begrunnelsen om sikkerhet helt legetim, Storrvik?

— Alle alvorlige straffer vil ha et stort sikkerhetsaspekt, og hele soningsforløpet vil være planlagt ut fra sikkerhet. Men det vil jo vær en yttergrense for hvor mye hensyn man skal ta til sikkerhet sett opp mot human behandling. Jeg mener man har gått for langt her, sier han.

Storrvik trekker frem alle møtene gjennom glassvegg som et eksempel på noe han mener "åpenbart er uberettiget og en overdreven sikkerhetsvurdering".

— Vi skjønner selvsagt ut fra sakens karakter at han kvalifiserer til å sitte på det aller strengeste soningsregimet vi har i Norge. Vi mener man må gi det sikkerhetsnivået et innhold som er mer humant for ham, sier Storrvik.

"Vi ønsker selvfølgelig at terroristen får minst mulig oppmerksomhet og omtale. Samtidig vet og forstårvi at alt som har med ham å gjøre, er av stor offentlig interesse":

Les også

Slik reagerer de etterlatte

-Innenfor, men nærmer oss en grense

Hovedforhandlingen i Oslo tingrett er øagt til gymbygget i Telemark fengsel i Skien, der terroristen sitter. Den starter 15. mars og varer i fire dager. Esben Reiersen

Saken til Behring Breivik er lagt opp som en prøvingssak. Søksmålet vil trolig gå til Norges høyeste domstol, Høyesterett og vil også kunne havne hos Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg i Frankrike.— Det er veldig aktuelt at den kan havne i menneskerettighetsdomstolen. Jeg tror prosessen vil være klargjørende på nasjonalt nivå, sier Storrvik.

Slik svarer Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten på spørsmålet om også staten vil ta saken hele veien til topps i rettssystemet om nødvendig.

— Jeg ser ikke noen grunn til å foregripe det, sier han.

10, 20, 30 eller 40 år..?

Så spørsmålet blir: Finnes det noen grense for hvor lenge terroristen kan sitte isolert før det blir umenneskelig?

Professor Kjetil Mujezinović Larsen mener behandlingen av Behring Breivik foreløpig ligger innenfor de kravene som følger av Norges menneskerettighetsforpliktelser.

— Ja, jeg mener det per i dag, men jeg tror vi nærmer oss en grense. Ingen kan sitte i isolasjon til evig tid, og Breivik vil på et eller annet tidspunkt måtte føres tilbake til et større sosialt fellesskap i fengselet, sier han.

Thomas Horn sier også terroristens soning på et eller annet tidspunkt må bli mindre strengt.

— Det er lett å forstå at Anders Behring Breivik er en sikkerhetsrisiko, men i hvilken grad, og når, kan og skal man lempe på de strenge sikkerhetstiltakene rundt ham? Hvor mange år skal han sitte isolert under like omfattende sikkerhetstiltak? I 10, 20, 30 eller 40 år..?

Note: Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, har ikke ønsket å bli intervjuet i Aftenposten til denne saken.

Vi ønsket å stille spørsmål om hennes tanker rundt fire og et halvt år i isolasjon, de viktigste argumentene for Behring Breiviks soningsregime og hva det innebærer for terroristen rent praktisk i hverdagen. Vi ønsket også å høre hennes tanker om at Behring Breivik nå saksøker staten for brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

I en e-post opplyser Kriminalomsorgsdirektoratet at de gir ikke intervjuer i saker som skal opp for domstolene der etaten er å anse som part.

Grunnen, sier de, er dels at direktoratet ikke ønsker å gjøre noe som kan oppfattes som forsøk på å prosedere saken i pressen og dels at direktoratet ved å gi intervjuer i enkeltsaker risikerer å inhabilisere seg som klageinstans ved senere klagesaksbehandling der involverte i saken er klager.

Les mer om

  1. Behring Breiviks søksmål mot staten

Behring Breiviks søksmål mot staten

  1. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  2. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen

  3. DEBATT

    Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  4. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  5. NORGE

    Anders Behring Breivik har byttet navn

  6. NORGE

    Høyesterett avviser anken til Behring Breivik