Etterpå måtte hun ringe grisebøndene, og si: «Jeg var ikke den jeg ga meg ut for»
– Jeg har grått for flere av dem. Jeg har sett at de ikke er dårlige personer i det hele tatt.
Hun kunne drømme at det lå døde dyr i plastsekker utenfor inngangsdøren hennes. I marerittene hastet hun rundt i et grisefjøs på jakt etter et sted å gjemme seg.
Fem år «undercover», med falske identiteter å sjonglere, oppdiktede historier å huske og et skjult kamera i brystknappen og batteripakken gjemt i BH-en, gjør noe med deg – både i sovende og våken tilstand.
Les hele saken med abonnement
