A-magasinet

Over 180 i IQ

Han er en av Norges aller smarteste. Så hvorfor selger Stig Westerhus bilstereo i stedet for å løse kreftgåten?

– Harry? I en industripark i Trondheim, utenfor den lille bilstereoforhandleren AutoHifi, er jeg nettopp blitt guidet rundt en stylet BMW 528. Den er motivlakkert og airbrushet i gult, rødt og sort av en kunstner i Stuttgart. Har lavprofildekk og sotete ruter. Og et musikkanlegg til 50 000 kroner plassert under pleksiglass i et bagasjerom trukket med gullfløyel.–Jo, noen synes nok det. Men kona liker den. Det er det som teller, sier Stig Westerhus.Den forsvinner iallfall ikke i mengden, og det gjør ikke den stolte eieren heller. Den tidligere dørvakten er 194 cm høy under krøllene, nesten like bred over ryggen, og veier bortimot 110 kilo.Men det er en annen skala han virkelig sprenger:For vil du inn i Mensa, kreves en IQ på 131. Sikter du enda høyere, mot medlemskap i Triple Nine Society, klubben for den smarteste promillen av menneskeheten, må du ha en IQ på 150. Det er nivået til Albert Einstein. Og peanuts for Stig Westerhus, tidligere leder av den første foreningen og blant en håndfull norske medlemmer i den andre.Han har en dokumentert IQ på i overkant av 180.Så hvorfor i all verden lever han av å importere og selge bilstereo? Burde han ikke forvaltet talentet sitt bedre, utført vitenskapelige bragder, hamstret nobelpriser?– Det er allerede mange flinke forskere. Du mener vel ikke at alle med 110 i IQ er forpliktet til å bli journalister? spør 45-åringen. Fester et klart, blått blikk i mitt litt forvirrede. Og flirer lunt i skjegget.

Smart nok.

I bestselgerenThe Outliers analyserer The New Yorker-journalist og forfatter Malcolm Gladwell hva som kjennetegner personer med ekstraordinær suksess. En Bill Gates, en Robert Oppenheimer. Han konkluderer med at høy IQ er en av fellesnevnerne.Jo høyere IQ, jo bedre utdannelse, jo høyere inntekt, jo større suksess, jo lengre liv.Men – og det er et stort men: Bare inntil et punkt. Og det punktet liggertrolig rundt 120. Der opphører rett og slett den påviselige sammenhengen mellom IQ ogtriumfer. Har du 120 i IQ, er du over terskelen. Da er det ikke lenger intelligensen som setter noen grense for hvor langt du kan nå.

Kuttet skolen.

Sommeren 1982 fikk 18 år gamle Stig Westerhus et tilbud han ikke engang vurderte å avslå: Fast stilling og lønn som lagerarbeider, sjåfør og montør i et kontormøbelfirma. Riktignok hadde han ett år igjen på videregående, men skolen var dørgende kjedelig, helt blottet for utfordringer. Særlig matten var latterlig lett. Lekser gjorde han aldri. Han fikk godekarakterer uansett.Mas hjemmefra om viktigheten av utdanning slapp han. Fra far, som var bussjåfør, og mor, som jobbet på kontor, var det bare støtte å få da han kuttet ut skolen. At den ustrukturerte, uambisiøse guttens mistrivsel kunne skyldes at han hadde spesielle evner, falt hverken Stig eller omgivelsene inn. Det ble aldri mer skolegang. Etter førstegangstjenesten gikk yrkesveien videre til dørsalg av låser og brannslukkere. Deretter solgte han kopimaskiner i mange år, før han i 1991 fant sin nisje: Bilstereobransjen.– Hadde jeg fortsatt på skolen, frykter jeg at det ville gått virkelig galt med meg, sier Westerhus nå.

10 000 timer.

Om høy IQ er nødvendig, men ikketilstrekkelig for å nå toppen, hvilke andre egenskaper er det da som kreves?I Outliers lister Malcolm Gladwell opp flere. En av dem er stayerevnen, viljentil å jobbe beinhardt over tid, til ikke å gi opp når det butter. Det som skiller en musiker i ypperste verdensklasse fra en meget habil utøver, er ikke først og fremst det medfødte talentet; det er antall timer de har brukt til å øve. Ifølge den amerikanske nevrologen Daniel Levitin er 10 000 timer – tre timer daglig i ti år – enmagisk grense forå nå verdenseliten på nesten alle områder.– Det kjenner jeg faktisk igjen fra Rosenborg. Der får spillerne høre at skal de bli aller, aller best, må de trene 10 000 timer, kommenterer Stig Westerhus, som tidligere ledet serievinnerens supporterklubb.Dernest påpeker Gladwell at for å lykkes på aller høyeste nivå, behøver du intelligens av en helt annen art enn den logisk-analytiske som måles på Mensas IQ-tester. Kreativiteten du demonstrerer på spørsmål om hvor mye en murstein eller en dyne kan brukes til, gir en langt bedre pekepinn på om du kan være en fremtidig nobelprisvinner.Skal du nå helt til topps, bør du dessuten velge fødselsår, fødested og ikke minst dine foreldre med omhu. For ikke bare er IQ i større eller mindre grad genetisk betinget; middelklassebarn oppdras også oftere enn jevnaldrende fra arbeiderklassen til å kreve sin rett, utnytte sitt talent og manøvrere med selvtillit i verden.

Skoletaperne.

Forsvarets høgskole på Akershus festning forrige lørdag. Over 100 Mensa-medlemmer er samlet til landstreff. På podiet står enda en foredragsholder og finner klangbunn for sitt budskap om jantelovens jerngrep på Skandinavia, om samfunnets stemoderlige behandling av våre mest evnerike.Roland S. Persson har spurt 278 svensker med IQ på Mensa-nivå om hvordan de opplevde grunnskolen. 92 prosent av dem svarte at de hadde det forferdelig. De ble understimulert og misforstått. Hele 77 prosent av dem syntes videregående var like ille.Stort bedre gikk det ikke i arbeidslivet. Riktignok opplyste 25 prosent at de stortrivdes, men de fornøyde var enten sin egen herre eller satt i en sjefsstilling. Resten hadde det fælt. Havnet i konflikter med kolleger og sjefer. Fikk aldri utfordrende oppgaver. Kjente seg fremmedgjort.De jobbet utelukkende fordi de behøvde lønnen.Persson vet akkurat hvordan de har det. Han ser ut som en gammel bryter, men er en desillusjonert professor som åpenbart mener at han med sin skyhøye IQ burde undervist et helt annet sted enn på høyskolen i Jönköping.– Jeg blir sett på som en besøkende fra verdensrommet. Jeg får ingen forskningsmidler. Det er ikke de mest begavede som når lengst i akademia. De ekstreme blir forbigått. Selv er jeg ikke ufeilbarlig, men jeg er kjapp og har nesten alltid rett, sier han.På lerretet bak seg viser han bilder av storheter som har slitt med å vinne gehør i sin samtid:Igor Stravinskij, Aleksandr Solzjenitsyn, Nelson Mandela, Aung San Suu Kyi, Al Gore.– Al Gore ble riktignok nominert til Nobels fredspris, men han fikk den aldri, slår han fast.Uten at en eneste av tilhørerne tar til motmæle og minner om hva som skjedde i Oslo i desember 2007.

Mynter.

I Trondheim er dagens siste bilstereo solgt. Stig Westerhus har parkert BMW-en foran huset hjemme på Bakkaunet, der stuen domineres av en 50 tommers flatskjerm. På den ser Stig helst krimserien CSI, av samme grunn som han fortrinnsvis leser Wilbur Smith og annen spenningslitteratur: Det er så moro å løse nøttene. Dype bøker og filmer som prøver å bore i menneskesinnet, er ikke noe for ham.Og skulle han brukt 10 000 timer på noe, måtte det vært mynter.– Han sitter på nettet og eBay i timevis hver kveld og leter etter forfalskninger, forteller kona Nina Elisabeth, mens hun byr oss kaffe i Mensa-krus og Stigivrigviser frem samlingen han har bygget opp siden han som tiåring fikk en femøring fra 1875.– Om jeg har et kall, så er det å opplyse norske samlere om at det er falske spesiedaler og skillinger i omløp, sånn at de slipper å bli snytt, melder han.Da Nina Elisabeth traff Stig, ba han henne om å google ham før første date. For tannlegesekretæren var det avskrekkende å lese at beileren var Mensa-formann. Men frykten viste seg å være ubegrunnet.– Jeg er god på IQ-tester og flink til å se praktiske løsninger, men ellers er hun vel så smart som meg, sier Stig Westerhus.Barna Ane (14) og Lars Christian (13) fra hans tidligere samboerskap har også gode evner. Da Lars Christian kjapt hadde regnet seg gjennom mattepensum i tredje klasse, og skolens eneste tilbud var å gi ham fjerdeklasseboken, tok foreldrene affære.– Vi flyttet ham til Trondheim International School. Der får han undervisning på engelsk og mye mer å bryne seg på, sier Westerhus.

Lyset som sluknet.

Av og til lurer Stig Westerhus på om det hadde vært bedre å ha 130 enn 180 i IQ. Da ville han kanskje lettere blitt stimulert og interessert i noen av skolefagene.Historien om William James Sidis kan tyde på at han er på rett spor. For riktignok er Stig svært begavet, men sammenlignet med amerikaneren som døde 46 år gammel i 1944, er han en landsbyidiot.Sidis omtales gjerne som tidenes største geni. IQ-en antas å ha ligget mellom 250 og 300. Han leste New York Times da han var halvannet år gammel. Da han var fire, leste han Homer på gresk, da han var åtte, hadde han også lært seg latin, tyrkisk, armensk, tysk, russisk og fransk. Som 11-åring begynte han på Harvard, der han allerede året etter ga forelesninger om firedimensjonale legemer. Da han som 16-åring gikk ut med toppkarakterer, var det ingen som så noen grenser for hvor langt gutten ville nå.Og så rant alt ut i sanden. Han jobbet litt som regnskapsfører, levde isolert og i sølibat. Blant hans mange etterlatte papirer ble det ikke funnet noen av varig vitenskapelig verdi.

Outsiderne.

I Mensa-kretser synes artikkelen Outsiders å ha status som den endelige historien om Sidis og skyggesidene ved eksepsjonelle evner. Den er skrevet i 1987 av Grady Towers, som var medlem av Mega Society, selve kongen på haugen blant verdens intelligensklubber.For mens Mensa slipper inn 1 av 50, Triple Nine Society 1 av 1000 og Prometheus Society 1 av 30 000, åpner Mega Society bare døren for 1 av 1 million. Towers skriver at det er mange årsaker til at selv genier av Sidis’ kaliber mislykkes og blir ulykkelige. Han viser til Leta S. Hollingworths forskning på barn med over 180 i IQ. Fordi lærdom kommer så lett til dem, utvikler de ikke selvdisiplinen som kreves for å utnytte sitt sanne potensial. Barn med IQ på over 150 vil etter hvert kjede seg grenseløst i en vanlig klasse, for dem med 180 blir timene uutholdelige.Etter hvert isoleres de evnerike stadig mer fra resten av samfunnet. Og jo smartere du er, jo større risiko for å ende som en outsider, konkluderer Towers.Selv ble han drept for ni år siden. Mens han var på jobb som sikkerhetsvakt i en park i Arizona.

Mensa-testen.

I Trondheim har Stig Westerhus trukket i blazer, kjørt sin nesten selvlysende bil til NTNU og tatt plass bakerst i auditorium S-5 på Gløshaugen. Foran ham sitter seks unge menn og én ung kvinne i dyp konsentrasjon over hver sin Mensa-test.I løpet av 20 minutter skal de sette inn den manglende figuren i 45 matriser. Unngår de feil i mer enn et par av rebusene, er de blant de 2 prosentene i befolkningen med IQ over 131, og er dermed kvalifisert for medlemskap i Mensa.Flere av dem sier at de i tilfelle kommer til å søke, i håp om å møte andre som deler erfaringen av å være annerledes.Stig Westerhus betrakter syv stramme nakker over de kinkige rebusene og tenker tilbake på dagen for nøyaktig 14 år siden da han selv satt her, skjelvende av nervøsitet, for å få svar på om han rett og slett kunne være spesielt intelligent, noe avisenes IQ-nøtter hadde gitt ham stadig sterkere mistanke om.En anelse som ble ettertrykkelig bekreftet da prøven var rettet. Og ytterligere styrket halvannet år senere, da en ny og utvidet test viste at han har en IQ på 180 pluss.Da var det som om verden endelig falt på plass.

Kumlokk.

Mensa beskriver sine IQ-tester som kulturfrie. Alder, bakgrunn og utdannelse skal ikke ha noe å si for resultatet. Men mange kritikere mener at verdi— og kulturnøytrale tester er en umulighet.Postulatet om at testene forteller noe statisk og absolutt om intelligens, svekkes ytterligere av at de stadig må normeres på nytt for å holde snittscoren på 100. Som forsker James R. Flynn fra New Zealand har dokumentert, scorer nemlig hver generasjon bedre enn den forrige.Dessuten måler testene bare en ytterst begrenset del av våre evner. Ifølge hjerneforsker Howard Gardner besitter vi langt flere intelligenser enn den logisk-matematiske. På listen hans, som neppe er uttømmende, står også språklig, naturalistisk, visuell, kroppslig, musikalsk, intuitiv og sosial (de to siste ofte kalt EQ – emosjonell intelligens).Likevel bruker fremdeles mange hodejegere og arbeidsgivere IQ-tester, gjerne i kombinasjon med andre personlighetstester, for å avgjøre hvor egnet en søker er.«Hvorfor er kumlokk runde?» er et av spørsmålene Microsoft har pleid å stille i jobbintervjuer. Svar feil, og du er ikke smart nok til å slave for Bill Gates.Da jeg stiller samme spørsmål til Stig Westerhus, trenger han bare ett sekunds tenketid før han kommer med riktig respons. (Prøv selv, se Westerhus' svar under artikkelen)

Ikke bitter.

I Oslo er Akershus festning badet i høstsol når 100 Mensa-medlemmer tar lunsj. Leder Lars E. Kjølstad håper langt flere vil finne veien til neste års landstreff. Denne måneden gir han ut Tenk! Mensas lille IQ-test, en bok stappfull av tester og oppgaver. Målet er at den skal bidra til økt rekruttering. For foreningen har langtfra utnyttet sitt potensial.– Vi er 600 medlemmer totalt, men kunne teoretisk hatt 90 000. Vi bør iallfall kunne bli tre-fire ganger større, sier han.Og da vil kanskje myndighetene endelig spørre Mensa til råds om hvordan begavede barn bør behandles.

Svar på kumlokkspørsmålet:

Det er for at de ikke skal kunne falle ned i hullet.