A-magasinet

Frode Thuen: Faren mener familieterapi ødela hans forhold til datteren

Barnas mor truet med rettssak om han ikke ble med. Faren opplevde at bare hun ble lyttet til.

  • Frode Thuen
    Professor, Høgskulen på Vestlandet
  • Åge Peterson
    Illustratør

Jeg har to barn som nå er myndige. Min sønn, som er yngst, har jeg hele tiden hatt god kontakt med. Datteren min har jeg knapt sett de senere årene. Bakgrunnen er at moren deres truet med rettssak, hvis jeg ikke ble med i familieterapi etter at vi hadde flyttet fra hverandre. Hun mente at vi samarbeidet dårlig.

Litt ut i terapien kom det frem at jenta, som da var 13 år, ikke lenger ville bo hos meg. Moren insisterte på at jeg ikke lyttet til det hun ga uttrykk for. Jeg opplevde at hun var utydelig, men kontaktsøkende med hensyn til omsorg. Mor gikk etter hvert til retten, og det ende i et forlik som innebar litt redusert samvær med min datter og fortsatt delt bosted for min sønn.

Jeg husker mye kjærlig kontakt med jenta. Hun var kanskje litt utrygg, og jeg strevde med å balansere tydelighet og kjærlig omsorg i alt dette. Jeg tenkte at dette får vi til i fellesskap, av hensyn til barnets beste. Men like etter konfirmasjonen sendt hun meg en SMS, der hun skrev at hun bare ville bo hos mor.

Senere fikk jeg et brev fra en advokat, med beskjed om at jeg ikke skulle nærme meg min datter fysisk, heller ikke prøve å kontakte henne på SMS eller ved å ringe. Det var en vanvittig opplevelse.

Har ikke fått hjelp noe sted

Siden har også mor formidlet at min datter ikke vil se meg. Hun har dessuten levert tilbake alle gaver jeg har prøvd å sende jenta. Ifølge mor var det godt for henne å få pause fra meg. Underveis har jeg vært i kontakt med ti-tolv terapeuter, barnevern og familiekontor, uten å få hjelp.

Denne tragedien foregikk rett foran nesen på hjelpeapparatet, mens jeg opplevde et stort tap og et knust håp om hjelp. Dramaturgien på terapikontoret var at her er det «to foreldre i konflikt» og fritt frem å komme med påstander. Det var liten vilje til å følge disse opp, og det var en forventning om at foreldrene måtte ta ansvar. Og en beskjed om at vi kunne komme tilbake etter fire uker. Mitt fokus var å få treffe min datter.

I en spalte fra desember i fjor, oppfordret du en innsender i en lignende situasjon til å prøve å unngå konflikt. Men det er lettere sagt enn gjort. Spesielt vil jeg advare mot familieterapi.

Mine barns mor gjentar stadig at vi er i konflikt, og hun er den første til å be om hjelp fra familievernet. Samtidig har hun blokkert all kommunikasjon og aldri invitert til dialog med vår datter. For min del har terapien vært retraumatiserende og direkte skadelig:

Les hele saken med abonnement